May-Britt Tessem og kollegene hennes jakter på stoffer i kroppen som både kan avsløre prostatakreft og vise hvor aggressiv kreften er. (Foto: Geir Otto Johansen / St.Olav)
Vil unngå overbehandling av prostatakreft
Mange behandles unødvendig for prostatakreft. Norske forskere vil bidra til å redusere overbehandlingen og samtidig finne de sykeste. Nå får de EU-støtte.
NTNU
SteinarBrandsletjournalist i Gemini.no
Publisert
European Research (ERC) Starting Grant
Tessem er den fjerde NTNU-forskeren under forskningsprogrammet Horisont 2020 som får et slikt ERC Starting Grant. Hun er den første kvinnelige. Dette er en støtte på 1,5 millioner euro, rundt 14 millioner kroner, fordelt over fem år.
Det finnes mange forskjellige typer av prostatakreft som vi i dag ikke kan skille fra hverandre. Vi mangler rett og slett diagnostiske verktøy som gjør det mulig å skille de aggressive fra de mindre aggressive typene presist nok.
Noen pasienter trenger aggressiv behandling av sykdommen, men dette er ikke alltid nødvendig. Mange overbehandles og får unødvendige plager på grunn av dette. Behandlingen kan i noen tilfeller forårsake inkontinens, ereksjonssvikt og depresjon.
Dette ønsker en forskergruppe i Trondheim å gjøre noe med. Den ledes av forsker May-Britt Tessem, som er tilknyttet MR Cancer-gruppen ved NTNU.
Det europeiske forskningsråd tilknyttet EU, velger nå å gi Tessem-gruppen pengestøtte.
Skiller ut de mest aggressive
Tessem jobber med grunnforskning på prostatakreft. Forskningsgruppen jobber med MR-avbildning av prostata. Prostata er en kjertel som ligger under urinblæren og rundt urinrørets øverste del.
Gruppen ønsker å finne kliniske diagnostiske markører som kan bidra til å unngå overbehandling med bivirkninger og redusert livskvalitet. Samtidig ønsker forskerne å identifisere de mest aggressive tilfellene.
For å få dette til vil Tessem og hennes kolleger skaffe informasjon om den molekylære signaturen til hver pasient.
I forskningsprosjektet som er støttet av EU, beveger Tessem seg fra å studere én type kreft i en cellelinje til å hente vev fra prostatakreftpasienter i større vevsbiobanker.
– For å gjøre dette skal vi bruke ny og banebrytende bildeteknologi, såkalt «multi-omics-teknologi», sier Tessem.
Den nye teknologien gjør det mulig å få en tredimensjonal oversikt over vevet og hva dette består av.
Teknologien skal brukes på en og samme vevsprøve fra rundt 1000 pasienter.
Gruppen bygger videre på et funn den nylig gjorde. Den oppdaget to metabolske biomarkører. Dette er stoffer i kroppen som kan analyseres og fortelle oss noe om tilstanden til kroppen.
Annonse
Akkurat disse to stoffene kan fortelle noe om prostatakreft. Markørene ser ut til å definere om prostatakreftpasientene får tilbakefall etter operasjon. De kan derfor være viktige markører for aggressiv prostatakreft.
Stoffene kan gjøre det lettere å oppdage de livstruende typene av prostatakreft som krever hurtig og persontilpasset behandling. Disse kan oppdages før behandling i en MR-maskin.
Dette kan i framtida være viktige spor for utvikling av nye medikamenter.
Artikkelen der funnet blir beskrevet skal snart publiseres i British Journal of Cancer.
Mangelen på gode diagnostiske verktøy har store konsekvenser. Undersøkelsene innebærer risiko for infeksjoner. Det er særlig uheldig i forbindelse med antibiotikaresistens.
Menn uten livstruende sykdom får også operert ut sin prostata, de får stråling, og de blir kastrert med hormoner. Vi vet at behandlingen gir mange pasienter sterkt redusert livskvalitet med betydelige bivirkninger som inkontinens, ereksjonssvikt og depresjon. I noen tilfeller ender det med selvmord.
Å hindre overbehandling er derfor en svært viktig del av målet for gruppen.