Bildet viser kreftsvulster i prostata før behandling (til venstre) og etter behandling av vaksine som stimulerte pasientens immunsystem. De røde områdene viser svulstene, og du ser tydelig at behandlingen hos denne pasienten har hatt god effekt.

Norsk vaksine mot prostatakreft viser lovende resultater

En norskutviklet vaksine som stimulerer immunsystemet til å slå ned prostatakreft, har gitt resultater hos nesten nitti prosent av deltakere.

8.5 2017 04:00

Dermed ser vaksinen ut til å gi omtrent like god beskyttelse som influensavaksine, ifølge overlege Wolfgang Lilleby ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet, som har ledet studien.

Han og hans kolleger startet utprøvingen av vaksinen i 2013, og de første resultatene er nå publisert i tidsskriftet Cancer Immunology, Immunotherapy, melder Dagens Medisin.

Forsøket med immunterapi ble utført på 21 pasienter som nettopp hadde fått diagnosen prostatakreft med spredning.

For tidlig å si hvor mye livet kan forlenges

Etter ni måneder med utprøving var 17 av deltakere klinisk stabile, det vil si at kreften sluttet å spre seg.

Hos 16 av deltakerne ble det registrert reduserte mengder kreftspesifikk protein i blodet, og hos 10 av deltakerne krympet kreftsvulstene. Men hos fem av deltagerne fortsatte svulstene å vokse, og disse fikk nye doser hormonbehandling og strålebehandling. 

– Det er for tidlig å si hvor mange sykdommen har bremset opp hos. Men resultatene så langt er positive, uttaler Lilleby til forskning.no. 

Disse pasientene har i gjennomsnitt 3,5 år igjen å leve. Forskerne håper nå at vaksinen kan bidra til å forsinke tilbakefall og dermed forlenge pasientenes liv.  

Lite bivirkninger


Bilder av kreftpasientenes svulster i lymfevev og beinvev før (venstre) og seks måneder etter (høyre) behandling med immunterapivaksine. De røde sirklene viser størrelsen på svulstene, og her ser du at de har krympet på bildene til høyre. (Foto: Wolfgang Lilleby/Cancer Immunology, Immunotherapy)

Målet med studien var å kartlegge bivirkninger og finne riktig dose. Alle pasientene fikk også standard hormonterapi og strålebehandling.

Pasientene ble delt inn i tre grupper som så fikk ulike doser med vaksine som skulle stimulere immuncellene. Ut fra dette kunne forskerne se hvilken dose som fungerte best i forhold til bivirkninger og effekt.

– Det var den middels dosen som ga best resultater, forteller Lilleby til forskning.no.

En vanlige bivirkning var kløe der de fikk injeksjonen. I tillegg ble mange plaget av svimmelhet, trøtthet, hyppig vannlating og diaré ved de høyeste dosene.

Tre av deltakerne fikk allergiske reaksjoner, som blodtrykksfall. Dette var uventet, men håndterbart, ifølge forskerne.

De mener de er på sporet av å finne ut hvorfor dette oppsto, så utsatte pasienter kan identifiseres på forhånd.

Ifølge forskerne er vaksinen likevel mer skånsom enn cellegiftkurer og andre former for immunterapi.

Virker ved å angripe kreftvennlige celler

Vaksinen virker ved at den stimulerer immunapparatet til å angripe celler i kroppen som har et eget enzym. Dette enzymet gjør at kreftcellene kan dele seg i det uendelige.

– Studien tyder på at prostatakreft er en sykdom som kan påvirkes av pasientens tilpassede immunapparat, sier Lilleby.

Vaksinen testes også ut på pasienter med lungekreft og føflekkreft, men resultatene fra prostatakreftstudien kom først.

Slik immunterapi mot kreft, er ingen mirakelkur mot kreft. Men det kan bli en del av fremtidens kreftbehandling, for å forlenge livet.

– Men jeg tror neppe vaksinen er egnet for menn med veldig langt kommet kreft, fordi det tar tid å lære opp immunsystemet til å bli følsomt for kreftantigener, slik at kroppens toleranse for kreftceller oppheves, forklarer Lilleby. 

Vaksinen er utarbeidet på bakgrunn av en oppdagelse gjort av forskere ved Radiumhospitalet.

Prosjektet er et samarbeid mellom OUS og selskapet Ultimovacs AS, som har patent på vaksinen.

Referanse: 

W. Lilleby, G. Gaudernack mf: Phase I/IIa clinical trial of a novel hTERT peptide vaccine in men with metastatic hormone-naive prostate cancer. Sammendrag. 8. april 2017. DOI: 10.1007/s00262-017-1994-y

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.