Hvert år rammes stort sett alle europeiske land av en influensaepidemi. Likevel er vi ikke forberedt på en verdensomspennende pandemi. (Foto: Reuters/NTB Scanpix)

Europa er dårlig forberedt på en ny influensapandemi

Hvis en influensapandemi bryter ut i nærmeste fremtid, er ikke Europa særlig godt forberedt, mener WHO.

Fakta

Epidemi – Mange tilfeller av en sykdom i en bestemt befolkningsgruppe.

Pandemi – En epidemisk sykdom som brer seg over flere land og verdensdeler. Eksempler på pandemier er pest, kolera og spanskesyken, som var en variant av influensaviruset H1N1.

Kilde: Den Store Danske 

De verste influensautbruddene

H1N1 – Forårsaket «spanskesyken» i 1918, som kostet omkring 50 millioner mennesker livet på verdensplan. Senest har H1N1 vært skyld i svineinfluensapandemien i 2009.

H2N2 – Den asiatiske influensaen i 1957 stammet antagelig fra ville ender. Influensatypen spredte seg fra Kina videre til Singapore og USA og ble derfor kategorisert som en pandemi.

H5N1 – Fugleinfluensaen i 2004 ble til en pandemi som spredte seg fra Kina til Europa og Afrika. Det medførte blant annet at flere millioner fjærkre måtte avlives, men resulterte også i dødsfall hos mennesker.

Kilde: WHO og engelsk Wikipedia 

Verden ble lammet da svineinfluensaen (H1N1) spredte seg i 2009.

Forskning viser at opp mot 300 000 mennesker døde i de første 12 månedene etter utbruddet på verdensbasis

Slike pandemier påvirker ulike land forskjellig, men ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er ikke Europa rustet til å takle dem.

Spørsmålet er nemlig ikke hvis, men når, det kommer en pandemi.

– Det vil helt sikkert komme en influensapandemi igjen. Vi er ikke forberedt. Det er ikke bare regjeringene i EU som er dårlig forberedt, det gjelder også den farmasøytiske industrien, helsesektorene og befolkningen. Beredskapen har blitt svekket siden 2009, mener professor David Salisbury, som er ansvarlig for det britiske vaksinasjonsprogrammet.

Media bagatelliserer problemet

Hvert år rammes stort sett alle europeiske land av en influensaepidemi. Likevel er vi ikke forberedt på en verdensomspennende pandemi.

David Salisbury mener at særlig media bagatelliserer problemet.

– Vi hører ikke så mye om influensa i media, og folk har nærmest glemt at det var en influensapandemi. Dessuten vil den farmasøytiske industrien ha problemer med å levere nok vaksiner og medisiner i en slik situasjon, sier Salisbury.

WHO mener at ebola er en større krise, men mener at vi likevel skal være på vakt mot en pandemi. For den vil komme.

– Ebola er riktignok en større krise for tiden, men en influensapandemi er noe som vil skje igjen og igjen. Vi vet bare ikke når, hvilken type, og hvor hardt vi blir rammet, sier Caroline Brown, som leder programmet for influensa og andre luftveissykdommer hos WHO.

Europa kan gjøre det bedre

WHO mener at landene i Europa står svakt når en ny pandemi bryter ut. Det skyldes blant annet at mange land fortsatt ikke har oppdatert pandemiplanen sin, slik WHO anbefaler.

– Etter den siste pandemien har Europa blitt litt bedre forberedt, men det er fortsatt mye som er for dårlig. Vi håper at de 53 medlemslandene i WHO Europe oppdaterer pandemiplanene sine. Inntil videre er det bare syv land som har gjort det, sier Caroline Brown.

Myndighetene må forberede seg på forskjellige scenarier.

– Under en pandemi må myndighetene gjennomføre en risikovurdering. Det er nemlig ikke sikkert det er de samme menneskene som blir syke under en pandemi som under et vanlig sesongutbrudd. Derfor kan man ikke gå ut fra at det vil hjelpe å vaksinere de man pleier. Kanskje er det friske personer som er mest sårbare. Derfor bør man ha en plan som tar høyde for ulike scenarier, sier Brown.

Ulike konsekvenser

– Konsekvensene av dårlige forberedelser vil variere fra land til land. Noen vil oppleve mange dødsfall, mens andre vil streve med etterspørselen etter influensamedisiner og vaksiner, sier David Salisbury.

WHO peker også på at myndighetene bør forberede seg på at det kan komme et ekstra press ved sykehusene. Det holdt for eksempel på å gå galt i 2009.

– De europeiske helsesektorene er sterke, men de har en grense. I 2009 var det like før sykehusene ble overfylt. Man må prioritere de alvorlige tilfellene og tenke på hvordan kapasiteten utnyttes best, sier Caroline Brown.

Hva skal vi gjøre?

Chloe Sellwood er forsker ved den britiske influensaberedskapen. Hun forteller at apotekene bør sørge for å ha medisiner og vaksiner på lager i god tid.

– Apotekene må ha de nødvendige medisinene på lager hvis en pandemi bryter ut. Dermed kan folk med influensasymptomer raskt få behandling, og man reduserer smittefaren, sier Sellwood, arbeider ved National Health Service i London.

Vi må bruke erfaringene fra de vanlige influensautbruddene, mener hun, selv om en pandemi kan utvikle seg helt annerledes.

– Folk vil gjøre det de er vant til, selv under en pandemi. De vil ikke stille seg i meterlange køer for å få en vaksine eller medisiner. Det kan spre panikk, og det bør vi unngå, sier Sellwood.

Fugleinfluensa kan skape ny pandemi

Hvilken type influensa er det som kan stå bak en fremtidig pandemi?

– For tiden holder man særlig øye med H5N1, som er en type fugleinfluensa som har medført en lang rekke dødsfall blant mennesker, primært i asiatiske land. Det ser ut til at den bare smitte fra dyr til dyr og fra dyr til menneske, ikke menneske til menneske. For at det skal skje, må viruset mutere opptil fem ganger, sier Colin Russell, som forsker på virologi ved Cambridge University i England.

Det var allerede fokus på denne varianten før pandemien i 2009. Forskerne trodde viruset ville mutere, slik at det kunne smitte mellom mennesker. Men slik gikk det ikke.

Svineinfluensaen H1N1 overtok fokuset, og det kan godt være at den kan skape en pandemi igjen. Men det er vanskelig å si presist hvilken type influensa som vil skape en pandemi i fremtiden. Foreløpig er det beste vi kan gjøre å forberede oss.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS