Årsakene til at folk blir med i IS er som regel de samme for menn som for kvinner. Diskriminering, eventyrlyst og søken etter å høre til trekker folk til ekstremismen. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Diskriminering av kvinnelige ekstremister er farlig
Kvinnelige fremmedkrigere blir omtalt som villedede emosjonelt ustabile personer og som naive jihad-bruder på jakt etter en ektemann. Det kan være farlig, ifølge forsker.
Vår forståelse av kvinner påvirker hvordan vi ser på dem som terrorister, viser en ny studie fra Universitetet i Oslo.
Gjennom 2016 fulgte Ester Strømmen saker om kvinner som hadde forlatt sine hjem i USA, Storbritannia, Belgia og Sverige, for å bli med i IS, også kalt Da’esh. Noen av dem har vendt hjem, andre vet vi fortsatt ikke hvor er.
Strømmen fulgte nøye med på nasjonale diskusjoner i media og i domstolene og bet seg merke i spesifikke trender.
– I et stort utvalg av sakene jeg så på fikk kvinner som blir med i Da’esh en lavere straff enn menn, sier Strømmen og fortsetter:
– Kvinner i IS blir diskutert på en nedverdigende, men sensasjonell måte. De blir seksualisert og omtalt som barn, av media og av domstolene.
Kjønnsdiskriminering
Ulike forståelser av kvinnelig og mannlig ekstremisme er ikke nytt. Forskning på kvinnelige ekstremister viser at kvinners handlinger ofte blir tolket som avvik. De blir forklart ut ifra kvinnelige roller eller begreper, som dårlige mødre, psykisk syke eller seksuelle avvik. Dette er en teori utviklet av Laura Sjoberg og Caron Gentry i boken Mothers, Monsters, Whores (Mødre, Monstre, Horer).
Men, dersom man ser på historiene til kvinnene som reiser for å bli med i Da’esh er de slående lik menn som reiser. Trender i samfunnet de reiser fra, diskriminering, søken etter å høre til og eventyrlyst, trekker folk til ekstremismen. Individer har altså ulike grunner for å bli med i en terrororganisasjon.
Ester Strømmens funn argumenterer for at disse må heller undersøkes og ikke bortforklares på bakgrunn av kjønn.
– Tendensen til å fortelle om kvinner som villedete ofre i stedet for motiverte personer påvirker vår forståelse av kjønn og ekstremisme. Like viktig er det at den påvirker rettsutfall og sikkerhetsperspektiver, forklarer Strømmen.
Kvinner og deres historier
I studien ser Strømmen på fire høyprofilerte saker. Oppmerksomheten rundt sakene har gjort det enkelt å få tilgang på detaljert informasjon, inkludert reportasjer om sakene og offentlige rettsdokumenter, avgjørelser og kommentarer.
I tre av sakene fikk kvinnene en kortere straff enn gjennomsnittet for lignende forbrytelser i landet. Begrunnelsene avslørte et til tider sterkt kjønnsperspektiv, særlig knyttet til deltakelse, motivasjon og roller.
Kvinnene ble omtalt som villedede emosjonelt ustabile personer og som «jihad-bruder» på jakt etter en ektemann, eller at de var blitt lurt av et mannlig medlem av IS. De ble også fremstilt som mentalt ustabile skurker fordi de hadde tatt med barna dit, ikke fordi de hadde blitt med i gruppen.
Dette understrekte kjønnsperspektivet i sakene, mener forskeren.
Viktig sikkerhetsperspektiv
Hvorfor skal vi bry oss om at kvinner diskuteres og behandles på en annen måte enn menn?
– Forskjellig behandling og forståelse av grunnene til at kvinner blir ekstremister kan skape hull i sikkerhetshensyn og rettssikkerheten, sier Strømmen.
– En kanskje enda viktigere grunn er at det kan svekke forebygging og antiradikaliseringsarbeid.
Dersom man avskriver kvinner som blir med i IS som ofre blir virkelighetsbildet helt feil.
Strømmen understreker at konklusjonen hennes ikke er at alle skal få lengre straffer, men at man må ta et steg tilbake for å forstå den enkelte situasjonen uavhengig av kjønn. Dette er viktig i antiradikaliseringsarbeid. Forebygging og rehabilitering bør være i fokus.
Med tanke på forebygging bør politikken fokusere på å hindre et mer delt samfunn. Fremmedgjøring, at man føler seg ekskludert fra samfunnet, blir sterkere dersom politikk rettes mot noen få utvalgte grupper. Dette kan igjen øke draget mot ekstremisme. Det trengs flere studier på hva som gjør at en ikke-voldelig person eller gruppe blir voldelig, hvor vippepunktet ligger.
– Praksis viser at kjønnsperspektivet som ligger til grunn i diskusjonen av, og rundt, de som blir med i IS har en stor effekt på hvordan de blir behandlet når de kommer tilbake. Dette må få mye mer oppmerksomhet og bli gransket videre for å sikre en helhetlig tilnærming, sier Strømmen.
Referanse:
Ester Strømmen: Jihadi Brides or Female Foreign Fighters? Women in Da’esh – from Recruitment to Sentencing, GPS Policy Brief, PRIO. 2017.
