– Man trenger ikke være astmaekspert for å reagere på at friske, symptomfrie mennesker blir bedt om å ta tre forskjellige medikamenter, sier forsker i etikkomité. (Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix)
Hva er viktigst av selvdisiplin og motivasjon i toppidretten?
For å lykkes som toppidrettsutøver trenger du både en stor dose jerndisiplin og masse motivasjon, men hva er egentlig viktigst?
Stipendiat Gro Jordalen har undersøkt sammenhengen mellom motivasjon og selvdisiplin hos utøvere i tiden fra de starter med idrett til de når elitenivå.
Hun har intervjuet både medaljevinnere fra VM og OL og utøvere i alderen 16 til 20 år som konkurrerer på et høyt nivå innen norsk vinteridrett. Og hun spør: Er det motivasjon eller selvkontroll som utvikler norske toppidrettsutøvere, og hvordan er samspillet mellom disse to faktorene?
Hun har undersøkt hvordan utøvere blir påvirket av ulike former for motivasjon som pengepremier eller idrettsglede og hvor sterk selvkontroll de har i treningshverdagen.
– Et eksempel på slik selvkontroll er evnen til å motstå fristelser. Når du kommer hjem fra skolen etter en slitsom dag, legger du deg da på sofaen eller tar du den treningsturen du hadde planlagt, for å bli en enda bedre utøver? Det er her selvkontrollen slår inn, sier Jordalen.
Disiplin versus motivasjon
Utøvere i alderen 16 til 20 år som konkurrerte på et høyt nivå deltok i Jordalens studie. I perioden for datainnsamling deltok utøverne i viktige nasjonale og internasjonale konkurranser.
Resultatene hennes viser at i perioder på over ti uker var det motivasjonen som påvirket selvkontrollen mest. Mens i kortere perioder på fem uker var det selvkontrollen som påvirket motivasjonen. Altså: I korte perioder måtte utøverne være ekstra disiplinerte for å holde seg motiverte, mens i lange perioder var det motivasjonen som hjalp utøverne å holde seg disiplinerte.
– Dette er ny kunnskap siden vi tidligere har trodd at selvkontroll kun er et slags verktøy for motivasjonen. Denne studien viser at sterk selvkontroll også påvirker motivasjonen til utøverne, sier Jordalen.
Økt fare for utbrenthet
Jordalen ønsket også å se på hvordan ulike typer motivasjon og evner for selvkontroll påvirket utbrenthet hos utøverne. Med ulike typer motivasjon sikter Jordalen til det som heter indre og ytre motivasjon. Ytre motivasjon handler er for eksempel premier. Indre motivasjon kommer derimot innenfra som for eksempel idrettsglede.
Studien viser at utøvere har en større sannsynlighet for å bli utbrent dersom de styres av ytre motivasjon.
– Studien viser at selvkontroll oppleves som mer slitsomt hvis motivasjonen kun er styrt av ytre faktorer. Dermed øker også faren for utmattelse og utbrenthet. Har utøverne derimot en selvbestemt motivasjon, blir det mye lettere å motstå fristelser i treningshverdagen og dermed ha en sterk selvkontroll på treningen, sier Jordalen.
Ikke stol blindt på treneren
Jordalen har også intervjuet fem medaljevinnere fra VM og OL i alderen 23 til 34 år. De reflekterer over sin egen karriere med utgangspunkt i betydningen av motivasjon og selvkontroll.
Analysen av deltakernes refleksjoner viser at det startet med en indre motivasjon hvor idrettsglede var drivkraften. Men etter hvert som konkurranseaspektet ble sterkere, gikk motivasjonen over til å bli mer ytre kontrollert. Og da slo også evnen for selvregulering inn: Hva må jeg gjøre for å bli bedre enn de andre?
– I denne prosessen er det lett å stole blindt på trenere og deres planer og tro at de vet hva som er best for deg. I ettertid svarer utøverne at de skulle ønske at de hadde turt å stole mer på egen innsikt. Hadde utøvernes selvregulering vært sterkere utviklet på dette tidspunktet, kunne de selv tilpasset treningen bedre, og den kunne dermed vært mer effektiv, sier Jordalen.
Trenger litt av alt
Studien viser at norske vinteridrettsutøvere er drevet av ulike typer motivasjon og evner for selvregulering. Både indre og ytre motivasjon er viktig for å kunne hevde seg i toppidretten, samt en sterk selvkontroll.
– De som blir nummer én i sin idrett, kan alle vise til en ekstrem «drive» og en unik evne for selvkontroll. I tillegg har de utviklet en form for selvrefleksjon som gjør dem i stand til å identifisere hvordan de skal tilrettelegge hverdagen som idrettsutøver og hvilken type trening som fungerer akkurat for dem, avslutter Jordalen.
Referanse:
Jordalen, G.: Development of Excellence in Young Norwegian Athletes: The Interaction between Motivation and Self-Regulation. Avhandling ved Norges idrettshøgskole. (2017) (Sammendrag)
