Forslaget om å skille oljefondet ut som en selvstendig enhet, var det mest interessante forslaget i rapporten som tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem la frem tirsdag på BI, på vegne av sentralbanklovutvalget. Statens Pensjonsfond utland (SPU), populært kalt oljefondet, er nå forvaltet i Norges Bank.

Reaksjonene fra det økonomiske fagmiljøet er noe sprikende.

Mer krevende enn forutsett

Ifølge tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem er begrunnelsen for skilsmissen at Norges Bank nå har to vidt forskjellige oppgaver.  

– Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er mer krevende enn forutsett, sa Gjedrem. Derfor er det best å skille det såkalte oljefondet ut som en egen enhet med et eget, uavhengig styre.

• Les også: Hva betyr det egentlig at Norge er et av verdens rikeste land?

Norges Bank har som oppgave å føre en pengepolitikk som skal bidra til økonomisk stabilitet, lav inflasjon, høy produksjon og sysselsetting.

Det gjør sentralbanken ved å fastsette styringsrenten og gi råd til Finansdepartementet om blant annet boliglånsregler for bankene. Rentepolitikken er det viktigste verktøyet. 

– De ga for eksempel Finanstilsynet råd om å stramme inn i bankenes boliglån, sa professor Hilde Bjørnland ved BI.

I tillegg har sentralbanken ansvaret for å forvalte den enorme oljeformuen i Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, slik at den gir god avkastning for fremtidige generasjoner.

Enormt arbeidspress

Pensjonsfondet skal gi høy avkastning med lav risiko i aksjer og eiendom og ikke investere innenlands, for å unngå inflasjon. Bare litt av avkastningen kan årlig brukes til å dekke underskudd på statsbudsjettet.

Det er nå ett styre som skal passe på at begge disse oppgavene blir utført best mulig.

Også tidligere sjeføkonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork, støtter forslaget om å skille pensjonsfondet fra Norges Banks øvrige virksomhet:

– Det er et enormt arbeidspress på Norges Banks styre, spesielt etter at det ble åpnet for å investere i fast eiendom i utlandet, sa Mork.

En fantastisk suksess

Oljefondets resultater hittil har vært en fantastisk suksess, konstaterte Espen Henriksen ved BI. Han er førsteamanuensis ved Institutt for finans.

Dette handler om å omplassere formue i bakken til en andel av verdens fremtidige produksjon, illustrerte han.

– Dette har muliggjort en høyere og mer stabil velstandsutvikling enn ellers, sa han.

Fondets suksess skyldes at målsettingen har vært å skape mest mulig verdiskaping. Det har vært finansielle, ikke politiske målsettinger for forvaltningen av fondet, påpekte han.

– Løse innfall fra forvaltere eller politikere om hva som kan være gode investeringer, er begrenset til et minimum, sa han.

Om man nå skiller ut fondet med eget styre, er det viktig at fondet ikke får for mye påvirkning fra politikere.

– Dette er spesielt viktig i en krisesituasjon og politikere etterspør tiltak. Som for eksempel hvis en krise i landet sammenfaller med en krise i fondet, sa Henriksen.  

Sentralbanklovutvalgets forslag går ut på at et uavhengig styre skal bestå av blant annet fire styremedlemmer som skal oppnevnes av regjeringen.

Men vil Finansdepartementet ha en sterkere eller svakere kontroll med fondet, med et eksternt styre? Det var spørsmålet forskerne diskuterte etter fremleggingen av lovutvalgets rapport.

Litt bekymret

Professor Steinar Holden ved Økonomisk institutt Universitetet i Oslo sa han er litt bekymret for å skille ut oljefondet som egen enhet.

– Hvis dette fører til at hensynet til avkastning tar overhånd, er jeg litt bekymret, sa Holden.

I dag anses forvaltningen av oljefondet for å være forsiktig med å ta risiko.

– Fondet har ligget godt i Norges Bank, det er risikoavers.

– Fondet har lagt vekt på å se fremover i sine vurderinger, og dette bør videreføres, sa Holden.

– Advarer mot interessekonflikter

Også professor Espen Rasmus Moen ved Handelshøyskolen BI, kom med noen motforestillinger. Han er leder ved Institutt for samfunnsøkonomi.

– Hvis fondet blir en selvstendig enhet, er det viktig at styret er tilstrekkelig sterkt, slik at det er i stand til å ivaretar eiernes (Finansdepartementets) interesser.

Fondet kan ha egne interesser som ikke nødvendigvis alltid er sammenfallende med eiernes interesser. Dette kan for eksempel gjelde graden av aktiv forvaltning, og hvilke aktivaklasser fondet skal investere i, sa han.

Han minner om at alle institusjoner kan ha egne agendaer, som for eksempel i form av bonusordninger.

Fornuftig løsning

Professor Hilde Bjørnland ved institutt for samfunnsøkonomi ved BI, var derimot mer positiv til forslaget. 

– Jeg er enig i at sentralbankvirksomhet og fondsforvaltning krever mer enn tidligere. Det vil nok være fornuftig å skille pensjonsfondet ut med eget styre, sa hun.

Samtidig er det viktig med avstand til statsmyndighetene. Hun mener at regjeringens mulighet til å instruere Norges Bank vil bli begrenset gjennom sentralbanklovutvalgets forslag til lovendringer. Lovutvalget går også inn for at fondets styringsmodell skal bygge på dagens modell, og at fondet ikke skal være virkemiddel i utenriks-, nærings- regional- eller utenrikspolitikken. 

Seminaret var arrangert av forskningssentrene Centre for Applied Macro and Petroleum Economics (CAMP) og Centre for Monetary Economics (CME) ved BI. 

Referanse: 

NOU 2017: 13. Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland.