Siden 1980-tallet har de varme periodene i Arktis blitt over dobbelt så mange og de varer betydelig lenger. Det viser ny forskning som har sammenstilt vintertemperaturer i luften fra 1950 og frem til 2017.

– Varmeperiodene på vinteren har økt fra fire til ti siden 1980, og disse periodene varer i gjennomsnitt tolv timer lenger, forteller forsker Robert Graham fra Norsk Polarinstitutt.

Han er hovedforfatter av studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Historisk høye temperaturer

I desember 2015 ble det målt hele 2,2 plussgrader over isdekket i Arktis. Dette er den høyeste temperaturen som noensinne er målt i regionen mellom desember og mars.

– Vi ser at varmeperiodene skjer oftere enn før, og de varer over lengre perioder, sier Graham.

Målinger som ligger til grunn for studien, ble blant annet utført i forbindelse med prosjektet N-ICE2015, da skipet RV Lance fulgte isen sørover fra den frøs til nord for Svalbard i januar 2015 og til den smeltet utover våren. Gjennom hele vinteren, våren og forsommeren samlet forskere fra over ti land data fra polhavet, polisen og atmosfæren.

• Les også: Et varmere Arktis skaper trøbbel for de lokale artene

Fra -30 til 0 grader på to dager

Varmeperioder i Polhavet er ingen ny oppdagelse. Så tidlig som i 1896, under Nansens Fram-ekspedisjon, registrerte deltakerne varmeperioder på vinteren.

Men hyppigheten og lengden på disse periodene var langt fra så høye som i dag. Det kan eksemplifiseres med ferske tall fra N-ICE2015-toktet som målte temperaturer som økte fra – 30 til nesten 0 grader på to dager i februar.

• Les også: Svalbards vestlige fjorder har blitt varmere

Mindre havis påvirker den globale oppvarmingen

Forskningen til Graham og kollegene bygger opp bevisene for at Arktis blir stadig varmere. Oppvarmingen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Denne betydelige regionale oppvarmingen fører til stadig mindre havis, smelting av isbreer og innlandsisen på Grønland.

I løpet av vinteren 2015–2016 var temperaturene i Arktis nesten to grader varmere enn de tidligere rekordene. Havisen hadde også en rekordlav utbredelse i mars 2017.

– Siden havisen vokser og tykner til når det er høst og vinter, vil varmere vintertemperaturer hindre at isen vokser og ekspanderer, noe som gjør at den globale oppvarmingen i Arktis går raskere, forteller Graham.

• Les også: Polhavet ligner mer og mer på Atlanterhavet

Flere kraftige stormer i Polhavet

Når det blir flere varmeperioder i Polhavet, blir det også flere stormer.

– I de senere årene kan man se at hver varmeperiode kan assosieres med kraftige stormer i regionen. Disse stormene blåser varm vind fra sør, for det meste luft fra Atlanteren og inn i Polhavet.

Videre har varmeperioder og stormer den samme effekten. Jo flere stormer, jo flere varmeperioder, noe som igjen fører til flere dager med temperaturer over 10 minusgrader og dermed blir gjennomsnittstemperaturen varmere.

Brekker opp isen

Så langt sier ikke forskningen noe om hva som forårsaker de sterke stormene i Polhavet, men nyere studier viser at redusert isdekke og værforandringer som følge av klimaforandringer kan gi flere stormer.

Det som derimot er sikkert, er at den økte hyppigheten og lengden av varmeperiodene påvirker isdekket i Polhavet, og at stormene reduserer dannelse og utbredelse av havis.

– Stormene som bringer varm luft, hindrer ikke bare at ny is dannes, men kan også brekke opp isdekket, forteller Graham.

Det neste steget for Graham og kollegene er å forstå hva som forårsaker at det er oftere sterke stormer i Polhavet.

Her kan du se en video fra toktet:

Referanse:

Graham, R.M. m.fl: Increasing frequency and duration of Arctic winter warming events. Geophysical Research Letters (2017) DOI: 10.1002/2017GL073395