For mange eldre kan det å bruke et nettbrett virke nærmest umulig. Men slik teknologi blir det trolig bare mer av i framtiden. Derfor er det flere frivillige organisasjoner som tilbyr IKT-opplæring for eldre. Hvor effektiv er disse tilbudene? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Derfor er det viktig med god IT-opplæring for eldre
Opplæringen er nyttig for å hjelpe de eldre å opprettholde og styrke sine sosiale nettverk, viser ny forskning.
Nasjonalt senter for e-helse forskning - Les mer
Studier viser at teknologibruk styrker sosial støtte, sosial kontakt, livskvalitet og velvære blant eldre. Men ikke alle eldre er like gode på å bruke teknologien som er tilgjengelig.
Nå viser resultatene fra et forskningsprosjekt at for å få eldre til å bruke teknologi mer, må det godt tilrettelagt opplæring til.
I dag er det flere frivillige organisasjoner som tilbyr IKT-opplæring for eldre. Forskere fra Nasjonalt senter for e-helseforskning har undersøkt hvilken effekt disse tilbudene har for eldre.
Målet var å finne ut om IKT-opplæring kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde de sosiale nettverkene sine.
Kurs i nettbank
Forskerne så på fire ulike tilbud fra frivillige organisasjoner:
Hørselshemmedes Landsforbund sitt tilbud la vekt på bruk av nettbrett til å pleie og skape sosiale nettverk. Pensjonistforbundet holdt kurs i bruk av plattformer for sosial kontakt og nettbank. Røde Kors var opptatt av å forebygge og redusere ensomhet blant eldre gjennom bruk av teknologiske verktøy, mens Seniorsaken ville lære eldre å bruke sosiale medier og Cura Guard: en løsning for å aktivere sosiale mikronettverk utviklet på Facebook. Selve opplæringen ble organisert på mange forskjellige måter.
– Opplæringen gjør at flere eldre mestrer mobiltelefon og nettbrett og at de har tatt teknologien i bruk i sosiale relasjoner, sier Siri Bjørvig, avdelingsleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Inkludert i samfunnet
Resultatene fra prosjektet viser at effektene av opplæringen så langt har fungert i retningen av det myndighetene ønsker: at eldre kan bli mindre ensomme ved å få opplæring i informasjonsteknologi. En positiv effekt er at de føler seg mer inkludert i samfunnet når de mestrer digitaliserte ordninger som banktjenester og selvangivelse.
– Tidligere måtte de kanskje få hjelp av barn og barnebarn for å betale regninger eller overføre penger. Etter å ha fått IKT-opplæring klarer de oppgavene selv, sier Bjørvig.
Ett tema som kommer opp blant informantene, er samfunnets krav. Ulike sosiale ordninger forutsetter nok digital kompetanse for å bruke dem. Som en informant i studien sier:
“Jeg har jo hele tiden tenkt at når du blir eldre, blir du nødt til å lære data. Alt går jo automatisk etter hvert på nettet”
Bruker det videre
Tidligere studier viser at mange eldre i dag ikke bruker internett eller Facebook og Instagram. Det skyldes ikke nødvendigvis mentale svekkelser eller mangel på digital kompetanse, men heller et resultat av en sosial generasjonskløft.
Sosiale medier kan oppfattes som kalde og upersonlige, noe som også kommer tydelig til uttrykk blant eldre som deltok på kursene. Likevel setter de pris på det de har lært, og hele 93 prosent av de eldre som svarte på spørreskjema, ønsker å fortsette og bruke teknologien.
– De fleste sier at de vil bruke nettbrett og smarttelefon i ettertid, selv om noen barrierer er til stede. Utfordringene kan være at de føler at de ikke kan nok, eller at de føler at de mangler noen å kommunisere med digitalt, sier Bjørvig.
Unge måtte knekke koden
Forskerne gjorde spørreundersøkelser og intervjuer både av de som fikk opplæring, og de som ga den.
Aldersspennet blant informantene var stort, den eldste var over nitti år mens den yngste bare var 13. Mange av hjelpelærerne på kursene var svært unge, noen av dem hadde til og med det frivillige arbeidet som valgfag på ungdomsskolen.
Flere av respondentene formidlet at de satte stor pris på å få hjelp av ungdommene. Generasjonskløften ga imidlertid noen utfordringer, og det gjaldt ikke bare for de eldre.
– Noen av de unge lærerne glemte å få kursdeltakerne til å prøve selv, de ble litt for ivrige og husket ikke hvem målgruppen var. Det var like vanskelig å knekke koden for de unge frivillige som lærte bort, som for kursdeltakerne, påpeker Bjørvig.
Om generasjonene ikke fant en god måte å kommunisere på, og de eldre følte seg gamle og trege i kontrast til de unge hjelperne, kunne dette løses ved å koble elevene på en lærer som var på samme alder som dem selv.
Dro hjem og hjalp dem
Deltakerne hadde svært forskjellige utgangspunkt da de startet på kursene. Noen hadde prøvd og brukt et nettbrett før, andre hadde aldri hatt det mellom hendene. Bare 39,4 prosent svarte at de hadde brukt et nettbrett de tre siste månedene før de startet opplæringen, noe som er langt lavere tall enn Statistisk sentralbyrå opererer med for aldersgruppen.
Andre igjen hadde fått et nettbrett for flere år siden, men glemt passordet for lengst. Dermed fikk de ikke gjort nødvendige oppdateringer før kursene begynte.
– I noen tilfeller reiste kurslederne rett og slett hjem til deltakerne og gjorde brettene i stand, forteller Bjørvig.
De fire organisasjonene som arrangerte kurs, la dem opp svært forskjellig. Noen hadde små grupper med bare fire-fem deltakere, andre hadde større kurs. En tilbakemelding fra noen av de eldre var at store forsamlinger kunne gjøre det vanskelig å følge med. Hang du ikke med fra begynnelsen, var det lett å ramle helt ut. Støy og lærere som ikke snakket høyt nok, var en annen faktor.
– Vi fikk tilbakemeldinger at de hadde foretrukket mindre grupper, og at de da ville lært mer, sier Bjørvig.
Referanse:
Johnsen, E.: Sosial, digital kontakt: Opplæring av eldre - erfaringer fra 2016. Rapport fra Norsk senter for e-helseforskning. (2017)
