Hvilke fagpersoner som dominerer i departementer og andre statlige etater, varierer med tiden og mellom ulike land.

De siste tiårene har det blitt stadig flere økonomer i det norske embetsverket, mens det før var dominert av statsvitere. Hva har det ført til?

• Les også: Hva betyr det egentlig at Norge er et av verdens rikeste land?

Det har Norge hatt mange fordeler av, sa forsker Johan Christensen på et foredrag i Partnerforum nylig. Det er slett ikke bare hvilke partier og politikere som styrer, som avgjør et lands økonomiske skjebne, konkluderte han.

Økonomer gir innflytelse på politikken

Han har sammenlignet økonomers påvirkning på embetsverket i Irland, Danmark, New Zealand og Norge, som han omtaler i boken «The Power of Economists within the State». 

– Økonomenes inntreden i embetsverket i et par av landene har hatt stor betydning for politikkens innhold, konkluderte Christensen på foredraget. Han er førsteamanuensis i offentlig administrasjon i ved Universitetet i Leiden i Nederland.

Hvilken akademisk bakgrunn embetsmennene har, er veldig forskjellig i de ulike landene. Han mener det har gitt ulik gjennomføringskraft av reformer, særlig i finansdepartementene.

Det er sammenheng mellom de landene som har mange økonomer i departementene, og positive følger for blant annet skattepengene som staten får inn, ifølge forskeren.

Færre økonomer i Irland og Danmark

Både i New Zealand og i Norge var økonomene villige til å bevege seg inn på politikkens område. For eksempel ved å sette ned utvalg som kunne legge premissene for endringer.

I Norge og New Zealand bestemte embetsverket i praksis hvordan endringene i den økonomiske politikken skulle bli, mener forskeren.

– I Irland og Danmark var det ikke slik. Dette skyldes at rekrutteringen til departementene der ikke la like stor vekt på faglig ekspertise, sa Christensen.

• Hør også denne podcasten: Hva gjør at noen land lykkes og andre ikke?

Skattereform ga færre nullskatteytere

Han trekker frem skattereformen i Norge 1992 som en vellykket reform. Den renset opp i fradragsmulighetene, og førte til at flere måtte bidra til fellesskapet.

– De fleste er nå enige om at det mest gunstige for å få inn mye skatteinntekter i et land, er å beskatte bredt, slik at flest mulig bidrar, og ha relativt lave skattesatser, forklarte han.

Med skattereformen ble skattesatsene på person- og selskapsskatt senket, samtidig som fradragsmulighetene i skatten ble fjernet eller kraftig redusert. Rentefradraget på lån ble blant annet kraftig redusert fra opptil 48 prosent til 28 prosent flatt.

– Fradragsmulighetene som før 1992 gjorde at særlig folk med høy inntekt kunne bli nullskatteytere ved å ta opp store lån, ble dermed redusert, sa forskeren. Både Syseregjeringen og den tredje Brundtlandregjeringen jobbet med å få den igjennom. 

Forskeren tilskriver dette økonomenes påvirkning på politikere i embetsverket, spesielt at det var mange økonomer som jobbet i Finansdepartementet, både i Norge og i New Zealand.

– De satt på mer avansert økonomisk kunnskap som gjorde at de kunne definere problemer og faglig baserte løsninger, ifølge Christensen. 

Reformene var basert på at det skulle bli mer rettferdighet, men også at forenkling skulle gi effektivisering.

• Les også: Banker er bedre til å gjennomskue skattefusk enn myndighetene

Irland et skrekkeksempel

Slik er det slett ikke i de andre landene han har studert. Både i Danmark og Irland var økonomenes posisjon i embetsverket mye svakere.

Før finanskrisen var Irland sett på som et politisk mirakel. De hadde i lang tid stimulert økonomien ved å senke skattene, med suksess. En stund. 

– De hadde også en rekke unntak fra beskatning, som spesielle skatteordninger for parkeringshus og lignende, fortalte forskeren.

Irland var blant landene som ble hardest rammet av finanskrisen. De kom inn i en dyp økonomisk bølgedal, med svære underskudd. De manglet penger til å finansiere stimulerende politikk for å motvirke lav etterspørsel og arbeidsledighet.

Christensen mener dette skyldes den faglige bakgrunnen i embetsverket.

Lang færre statlige økonomer i Irland

I Irland ble embetsmenn rekruttert ut fra generell kunnskap som gjorde at de kunne jobbe hvor som helst i embetsverket. De kunne for eksempel ha en bachelor i sosiologi og statsvitenskap. Økonomene ble i stor grad holdt utenfor, ifølge Christensen.

– I finansdepartementet i Irland hadde bare syv prosent økonomi på masternivå eller høyere, bare 30 prosent hadde master i det hele tatt. Departementene hadde lite til overs for økonomer ved nyrekruttering, sa Christensen.

I følge ham var økonomene ikke bare færre, de ble også delvis ble motarbeidet av en antiintellektuell stemning i Danmark og Irland, ifølge forskeren. 

Danmark svakere økonomisk styrt

Danmark ble også hardere rammet av finanskrisen enn Norge. Både i Danmark og Irland var det svakere økonomiske fagmiljøer i statlige etater.

I tillegg er det en voldsom fragmentering av statlig økonomisk virksomhet i Danmark.

– De har også ekstra utfordringer ved at ansvaret for inntekter til staten er fordelt over flere departementer, mens det i Norge er samlet i finansdepartementet, tilføyde Christensen.

New Zealand og Norge like

I Norge og New Zealand sto økonomer derimot sterkt i administrasjonen.

New Zealand sendte embetsmenn på studieopphold i USA. Der ble de påvirket av de nye, amerikanske og britiske ideene om skattepolitikk.

Skatteøkonomer der argumenterte for at lavere satser på bredere skattegrunnlag, færre fradrag og lik beskatning av ulike typer inntekt, ville gi en mer effektiv bruk av ressurser.

– Dette førte til at økonomene i New Zealand viste at politikeres forslag ikke hadde noe for seg, og de klarte å få politikerne til å skifte mening, hevder forskeren.  

Skattereformene i Norge, New Zealand og også i Sverige, bidro til en mer markedsorientert skattemodell, mener Christensen.  

Også politisk baserte reformer

Christensens studie ble kommentert av Einar Lie, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han forsker på nyere, norsk økonomisk historie, og hadde et par innvendinger.

– Det blir noe enkelt å gi økonomene hele æren for skattereformen i Norge. Reformen var preget av bred politisk enighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet, riktignok etter en viss politisk tautrekking hvor de ble enige fordi Høyre fikk lavere satser og Arbeiderpartiet fikk lavere fradragsmuligheter, innvendte Lie.

Men også han vedgikk at begge partier lot seg påvirke av embetsmennene i finansdepartementet, som i lengre tid var rekruttert blant samfunnsøkonomer fra Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo og senere også fra økonomer ved NHH i Bergen.

Partnerforum er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI og statlige virksomheter.

Foredraget ble arrangert i samarbeid med Arena senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo, som er et forskningssenter med fokus på de politiske integrasjonsprosessene i Europa.