Arkeologer har gjort et oppsiktsvekkende funn i hovedporten på Danmarks femte vikingborg, Borgring, som ligger vest for Køge og ble oppdaget i 2014: Keramikk som stammer fra den første halvparten av 1000-tallet.

Borgen ble bygget på slutten av 900-tallet, og keramikken stammer altså fra et mye senere tidspunkt. Samme typer keramikk ble funnet i 2016 i borgens østlige port, og funn i Nord-porten også tyder på at det forrige ikke var et tilfeldig funn, mener utgravingsleder Nanna Holm.

Arkeologene har ment at Danmarks vikingborger ble bygget og brukt med ett formål for øye – og deretter raskt forsvant. Men de nye funnene tyder på et liv etter det på Borgring, forteller hun.

– Jeg elsker det når vi finner ting som får historien til å falle bedre på plass. Dette kan peke i retning av at borgene ikke nødvendigvis bare forsvant når de hadde tjent sitt opprinnelige formål – og det er jo en god fortelling, sier Holm, som til daglig er museumsinspektør ved Museum Sydøstdanmark.

Et etterliv i begge porter

Både Østporten og Nordporten ser ut til å ha vært i brann. Men sporene fra brannen ligger i eldre jordlag enn lagene der keramikken dukker opp. Noen har med andre ord brakt keramikken inn i portene etter brannen.

I Østporten fant arkeologene faktisk flere gulvlag, et ildsted og en verktøykasse i forbindelse med keramikken, som antagelig stammer fra tidlig på 1000-tallet. Verktøyet peker i retning av at en håndverker har slått seg ned i porten og enten brukt den som bolig eller som verksted.

Det betyr samtidig at brannen ikke har ødelagt bygningene fullstendig. Keramikken i Nordporten ligger i samme lag som i Østporten.

– Aktivitet i én port kunne være fordi den ikke var styrtet helt sammen etter brannen. Nå mener vi at Nordporten har blitt brukt i samme periode, og det vil si at det faktisk har stått noe igjen, og at man fortsatt har kunnet bruke portene, forklarer Nanna Holm.

• Les også: Fant flere tusen år gammel beskjed på baksiden av leirbit

Veldig få lignende funn

Keramikken går under navnet Stamford Ware, fordi de første eksemplarene av typen ble funnet i Stamford nord for London.

Tidligere funn utenfor England er bare gjort på steder som hadde en sentral betydning i vikingtiden: Lejre, Roskilde og Lund, som var maktsentre for sin tid.

Funnet begeistrer arkeolog Jesper Langkilde, som er museumsinspektør ved Roskilde Museum. Han er ikke involvert i utgravingene ved Borgring, men er ekspert på den engelske keramikktypen.

– Det er spennende fordi vi bare kjenner noen få skår av denne typen fra Danmark og Skåne. Aktivitet på Borgring i begynnelsen av 1000-tallet kan ikke ha vært hva som helst, sier han.

– De andre funnstedene er knyttet til Knut den Store og hans forbindelser til England, så det må være en eller annen form for kongelig nærvær eller i hvert fall høyere sosial status.

Med andre ord: Det var ikke bare en vanlig håndverker som har brukt en halvbrent port som et midlertidig verksted.

• Les også: Vikinger kan ha dyrket vindruer

Øyner muligheter for flere faser

Danmarks vikingborger – den femte som ble funnet, var Borgring, i 2014 – ble trolig bygget av Harald Blåtann. Dateringene på Borgring er fortsatt ikke helt fastsatt, men de andre borgene ble trolig bygget rundt år 980.

Hvorfor han gjorde det, er ikke arkeologene helt enige om. Var det forsvarsverker? En maktdemonstrasjon? En sementering av kristningen av danene?

Hittil har arkeologene ment at borgene ble bygget med ett formål for øye – og deretter forsvant nesten like raskt.

Men de kan kanskje ha blitt brukt til mer enn ett formål, mener Nanna Holm. Keramikkfunnene i de to portene åpner for at borgen hatt mer enn én fase.

• Les også: Slik temmet de hester – og endret genene deres

Bevisene begynner å dukke opp

Den nå avdøde arkeologen Leif Christian Nielsen fremsatte allerede i 1990 teorien om at det kunne finnes flere byggefaser på de danske vikingborgene. Han tok utgangspunkt i Trelleborg ved Slagelse, som er den best bevarte.

Nanna Holm forteller at det ikke falt i god jord i det arkeologiske miljøet.

– Men nå vi finner vi ting som tyder på at han hadde rett, sier hun.

– Dette har vært et stridsspørsmål lenge. Vi begynner å diskutere det igjen fordi det begynner å komme nye beviser.

Holm nevner at det har blitt funnet en senere gård inne i selve borgen på Trelleborg.

Arkeologisk IT for Borgring-prosjektet laget i 2014 en 3D-animasjon av den nyfunne vikingborgen, som du kan se her. Vær imidlertid oppmerksom på at det har kommet en del ny kunnskap om borgen siden den gang – man har blant annet ikke kunnet finne de husene som fremgår av denne animasjonen. (Video: Archaeological IT Aarhus University)

Kongens stormenn i borgene?

Når hun og de andre arkeologene på Borgring er ferdige med å grave i Nordporten og den nærliggende elvedalen, skal de i gang med å grave tvers inn gjennom borgens sentrum – og da vil det vise seg om det dukker opp en lignende gård her også.

– Hvis vi finner den store gården, vil vi virkelig kunne si noe om etterlivet. Man kunne kanskje forestille seg at siden borgene ikke lenger skulle brukes til sitt opprinnelige formål, fikk de en ny funksjon. Kanskje var det kongens stormenn som bodde der? sier hun og understreker at det er snakk om spekulasjoner.

Teorien er likevel ikke tatt ut av lufta. Nanna Holm forklarer at den første halvparten av 1000-tallet er preget av en tidlig landsbydannelse – men få av de stormannsgårdene som er sentrale ellers i vikingtiden.

– Men det det var nok noen som styrte disse områdene. Kanskje kongen plasserte stormennene sine på borgene for å styre de nye områdene? Kanskje har håndverkeren i porten blitt ansatte av stormannen på Borgring? spør hun.

– Vi må åpne for at borgene ikke bare eksisterte i en kort periode. Jeg tror historien om borgene er mer nyansert enn det, avslutter hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.