Slik ser blodtrykksmåleren ut. Tidligere varianter av slike målere kan ofte oppleves som forstyrrende fordi de er både store og bråkete. (Foto: Sintef)

Ny måler gjør det enkelt å måle blodtrykket

En norsk sensorbasert blodtrykksmåler er under utvikling. Den gir kontinuerlige og mer nøyaktige målinger enn dagens utstyr. Det er gode nyheter for mange risikopasienter.

Fakta om d-Liver prosjektet

Pulsbeltet IsenseU-BP+ er utviklet av forskere ved SINTEF Digital, med seniorforsker Trine M. Seeberg i spissen.

Studiens navn: «En ny metode for kontinuerlig, ikke-invasiv, mansjettfri måling av blodtrykk. Vurdering hos pasienter med fettlever».

Utviklingen av pulsbeltet ble finansiert av EU-prosjektet d-Liver, der tolv utenlandske partnere også har vært involvert. University of Newcastle har koordinert prosjektet.

Målet for prosjektet har vært å utvikle et system som sikrer en proaktiv og god oppfølging av pasienter med kronisk leversvikt, øke pasientens livskvalitet, unngå akuttinnleggelser og redusere antall liggedøgn på sykehus. Prosjektet ble avsluttet i 2015.

Prosjektet har utforsket hvordan teknologiske løsninger kan utnyttes i medisinsk sammenheng, og implementeres for bruk innen helsevesenet.

Ulike løsninger og systemer for hjemmebasert måling og oppfølging av pasientens helsetilstand ble evaluert, blant annet:

  • bærbare enheter
  • selvtest for kognitiv tilstand
  • kunstig hjelpelever
  • måling av blodverdier

Situasjonen er kjent for de fleste. Du sitter på legens kontor. Kanskje har du kommet hastende inn fra parkeringsplassen, er litt stressa på grunn av jobben, eller kanskje omgivelsene i seg selv er nok til å gi ubehag.

Så skal blodtrykket måles.

Det kan gi et uriktig og dårlig resultat, noe som igjen kan føre til feilbehandling. Samtidig er sykdommer relatert til høyt blodtrykk er dødsårsak nummer en i verden i dag.

Det er en kjent sak innen helsevesenet at den tradisjonelle mansjettmålingen av blodtrykket, hvor du fester måleren rundt armen, ikke er en optimal målingsmetode. Feilkildene kan være mange.

Dette er også et problem i tilfeller der det er behov for hyppig måling av blodtrykk over en lengre periode. Da må pasienten foreta målinger selv hjemme. Også her er det kjent at forholdene for gode målinger ikke er optimale. Utstyret du må bære med deg kan virke forstyrrende og begrensende. Utstyret må også være på om natten, og målingene fører til avbrutt nattesøvn. Det kan igjen gi en uriktig måling av blodtrykket.

Upraktiske alternativer

Kari Margrethe Seeberg er seniorforsker ved Sintef. (Foto: Sintef)

Problemet har til nå vært mangel på gode, praktiske og tilgjengelige alternativer. Det beste alternativet på markedet i dag er stasjonære sykehusapparater, eller portable målere som både er store og som kan være svært forstyrrende fordi de bråker.

Sintef sin avdeling for smarte sensorsystemer har utviklet en prototyp bærbar blodtrykksmåler, med seniorforsker Trine Margrethe Seeberg i spissen. Den gjør det mulig å måle blodtrykket kontinuerlig når man ønsker: utenfor sykehuset eller legekontoret. Prototypen har blitt validert mot nevnte sykehusapparat på en gruppe pasienter med leversykdom, med gode resultater.

– Vi har utviklet et helt nytt system der vi gjør indirekte målinger. Metoden kan blant annet erstatte den tradisjonelle 24-timersmålingen, der man må bære med seg utstyr som ofte forstyrrer og gir måling i en unormal situasjon. Dette gir lite pålitelige data fordi mansjettmåling er unøyaktig i seg selv da den gir få målingspunkter, sier Seeberg.

Forskerne gjør målingene med tre typer sensorer på pasienten, som til forskjell fra tidligere ikke merker at målingen blir utført. Det hentes ut én verdi for hvert hjerteslag. Dette skjer kontinuerlig, og på denne måten får vi mange punkter med data som kombinert gir en riktig måling av blodtrykket, forklarer forskeren.

Som et usynlig pulsbelte

Selve sensorene bærer pasienten på seg som et pulsbelte som er justerbart, med elektroder som kan plasseres fritt. Sensorene plasseres på kroppen under klærne og er derfor ikke synlig for andre. Målingene blir overført trådløst med Bluetooth-teknologi.

Beltet er utviklet med forskningsmidler fra EU-prosjektet d-LIVER, som rettet seg mot bedre behandling og tilrettelegging for hjemmeboende pasienter med kronisk leversykdom. Trådløsteknologien kan overføre data til helsepersonell, som kan tilpasse medisinbehov og annen behandling fra kontoret, og dermed redusere både innleggelsesdøgn og besøk på legekontoret.

EU-prosjektet er avsluttet, men Seebergs forskning fortsetter. Prosessen med å tilpasse og utvikle produktet er ennå ikke fullført.

– Vi jobber for å finne finansiering til å utvikle et ferdig produkt, og vi holder samtidig på med å videreutvikle algoritmene i systemet med tanke på hvordan vi best mulig estimerer blodtrykket ut fra de data vi måler, forteller Seeberg.

Avdekker behandlingsbehov

Den nye målemetoden er viktig i prosessen med å avdekke hvem som trenger behandling og medisinering. Pasienten vil i tillegg oppleve å få bedre kontroll på egen helsetilstand og dermed økt trygghet.

Seeberg mener det er et stort behov for en nøyaktig og pålitelig metode for blodtrykksmåling i dag.

– Sykdommer relatert til høyt blodtrykk er dødsårsak nummer en i verden i dag. Derfor er det svært viktig å få påvist om man har høyt blodtrykk og dermed befinner seg i risikogruppen. Stadig flere har en stillesittende jobbhverdag, og vi ser en tendens mot økt kroppsvekt og lav fysisk aktivitet, noe som kan føre til at man befinner seg i risikogruppen for høyt blodtrykk. Om det effektivt lykkes i å avdekke hvem dette er, så kan vi spare mange liv i framtiden. Disse kan medisineres riktig og bli veiledet i forhold til livsstil, utdyper Seeberg.

Samfunnsøkonomisk er dette også godt nytt. Det betyr mange fellesskapskroner spart i færre sykehusdøgn og mindre belastning av øvrige helsetjenester.

Tilpasses flere pasientgrupper

Hun ser også muligheter for at andre pasientgrupper enn leversyke kan ha god nytte av sensorbeltet.

– Vi kan tilpasse produktet til den enkelte pasient, basert på den enkeltes behov. Ulike pasientgrupper må følges opp på ulike måter, og dette kan justeres. For eksempel så ser vi for oss at en app som kan ta imot sensordata, kan være nyttig. Appen kan både informere pasienten om helsetilstand og medisinbruk samtidig som den kommuniserer direkte med legen, sier Seeberg.

Powered by Labrador CMS