Saken er produsert og finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen - Les mer
Det vanlige er å måle blodtrykket i hvilestilling. Men nå kan det vise seg at det er lurt å holde øye med blodtrykket når vi er i aktivitet også.

Like viktig å måle blodtrykket når du er i aktivitet

Hvis legen skal si noe om risikoen for hjerte- og karsykdom, kan det være vel så viktig å måle blodtrykket mens du er i aktivitet som når du sitter stille.

3.4 2015 12:03

Høyt blodtrykk er et av de viktigste tegnene på at en person står i fare for å få en dødelig hjertesykdom.

Det vanlige i dag er å måle pasientenes blodtrykk mens de sitter rolig i en stol. Dette kalles hvileblodtrykk. Metoden har vært enkel å utføre og ansett som bra nok.

Nå viser en fersk doktorgradsavhandling at endringer i blodtrykket under belastning – det såkalte arbeidsblodtrykket – bør få større oppmerksomhet.

– Endringer i arbeidsblodtrykket har en sterkere sammenheng med hjerte- og karlidelser enn vi til nå har trodd, sier Per Torger Skretteberg, stipendiat og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Sykkeltester

I avhandlingen sin har han vist hvorfor det også bør utføres belastningstester på personer som ellers er i god fysisk form, noe vi ikke har vært like klar over.

– Høyt blodtrykk målt ved lav til moderat fysisk belastning ved sykkeltest kan være et tegn på økt risiko for hjerte- og karsykdommer, sier Skretteberg.

Han har også påvist at endring i arbeidsblodtrykket over tid er tett knyttet til risiko for kransåresykdom og død.

– Det er en sammenheng som ser ut til å være vesentlig sterkere enn for endringer i vanlig hvileblodtrykk, sier Skretteberg. Dette gjelder også om man justerer for de klassiske risikofaktorene som alder, røyking, totalkolesterol, hvileblodtrykk og endringer i hvileblodtrykk.

Trenger bedre tester

Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken både globalt og i Norge, og behovet for forebyggende tiltak er stort. Forskningsgrupper i hele verden arbeider med å finne nye og bedre tester for å finne risikofaktorer. 

– Vi trenger nå mer informasjon om hvorvidt behandlingsmetoder som senker arbeidsblodtrykket, også kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom og død, sier Skretteberg.

Avhandlingen hans er basert på Oslo Ischemia Study. Den store hjertestudien av menn i alderen 40–59 ble påbegynt allerede i 1972 da forskere undersøkte helsetilstanden til 2014 menn. Med 35 års oppfølgingstid er studien en av verdens lengste hjerte-kar-studier. Gjennom årene er det blitt publisert en rekke artikler fra studien om hvordan vi kan finne tegn på utvikling av hjerte- og karsykdom.

Mer av det gode kolesterolet

Skretteberg har også brukt informasjon fra Ischema-studien til å se på sammenhengen mellom kolesterolnivå og risiko for hjerte- og karsykdom samt diabetes.

Kolesterol deles opp i det gode HDL-kolesterolet og det dårlige LDL-kolesterolet. Kolesterol får vi hovedsakelig gjennom kostholdet.

Ifølge Skretteberg er det ikke nok å ha lave nivåer av det dårlige kolesterolet. Det er også viktig å ha mye av det gode.

– Våre funn tyder på at HDL-kolesterol er en like sterk risikomarkør for hjerte-karsykdom enten du er i god eller dårlig fysisk form, sier han. – Vi kan altså ikke la være å tenke på kolesterolnivået selv om vi ellers er friske og i god form, noe også leger må ta i betraktning.

Serum triglyserider er et blodfett som lagrer og transporterer fettsyrer. Høye nivåer av fastende serum triglycerider kan være et tegn på utvikling av diabetes.

– Lave nivåer av det gode HDL-kolesterolet og høye nivåer av triglycerider må tas med i risikovurderingen for utvikling av hjerte- og karsykdom og diabetes hos middelaldrende menn, sier Skretteberg.

– For mange som sitter for mye

Det betyr ikke at vi ikke kan påvirke helsen gjennom livsstilen. Skretteberg mener at alle over 40 år bør måle blodtrykket en gang i året. Alder, røyking og blodtrykk er faktorer som bør gjøre deg ekstra oppmerksom.

Han er overraskende klar i sin tale.

– Selv om risiko for å få hjerte og karsykdommer og diabetes type II i ganske stor grad er avhengig av arv og alder, er det mye vi kan påvirke selv. Det er like greit å si det rett ut: Det er litt for mange i dette landet som spiser for godt og sitter for mye, sier han.

Få tar grep

I jobben som lege slås han av hvor få det er som virkelig greier å ta grep om livet og helsen sin.

– Spørsmålet om hvorfor vi har så ulik evne til å endre på vanene våre, interesserer meg veldig. Hva er det som gjør at ikke flere som får vite at de har en livstruende livsstilssykdom, snur hver eneste stein i forsøk å forandre livssituasjonen sin? Spesielt når de vet hvor mye det kan hjelpe. En ting er at de risikerer et kortere liv dersom de får hjerte- og karsykdom, KOLS eller diabetes. Det er likevel en bagatell sammenlignet med hvor ille det kan være å leve med konsekvensene av feil valg, sier han.

– Informasjonssuppe

Han mener dette ikke skyldes mangel på kunnskap.

– Mediene bombarder folk med informasjon. Problemet er at alt ender opp som en suppe. Budskapet om hva som er skikkelig farlig – som å røyke – forsvinner blant langt mindre vesentlig informasjon, som for eksempel diskusjonen rundt hvilken margarintype vi bør spise. Når bagateller havner på avisforsidene, kommer betydningen av informasjonen ut av balanse, mener Skretteberg.

Referanse:

Per Torger Skretteberg: HDL-cholesterol, Exercise Blood Pressure and Triglycerides as Predictors of Cardiovascular Disease or Diabetes. Influence of Physical Fitness and Re-examination. Doktorgradsavhandling Universitetet i Oslo, 2014. 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Blodtrykk

Det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen.

Høyt blodtrykk kan føre til forkalkninger og skader i blodårene. Dette kan igjen føre til hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og nyresvikt.

Jo høyere blodtrykket er, jo større belastning blir det på hjertet – og jo større er risikoen for utvikling av sykdom.