Historien kort
Klimaendringer får verdens dyr og planter til å flytte seg.
Det påvirker alt fra fiskeri og landbruk til kulturer og sykdommer.
Vi må kunne omstille oss raskt, sier forskere.
Den nye studien gjør opp status for hvor mye klimaendringene endrer på utbredelsen av klodens dyre- og planteliv, og hvordan det påvirker oss.
Endringene er i full gang på både landjorda og i havet, og endringene holder på å fjerne grunnlaget for verden slik vi kjenner den i dag, viser studien.
Forskerne bak den nye studien peker blant annet på at fiskere, bønder, naturforvaltere, politikere og mange andre må brette opp ermene hvis de vil følge med på de endringene som klimaendringene fører til.
Det er ikke et spørsmål om de vil eller ikke. Det er ingen vei utenom.
– Budskapet i artikkelen vår er at det står mye verre til med verdens økosystemer enn vi forestilte oss. For første gang ser vi hvor omfattende og gjennomgripende effekten av klimaendringene er. Vi er avhengige av alt liv på planeten, og når klimaendringene endre på det livet, må vi tilpasse oss, sier Finn Danielsen, som leder Nordic Agency for Development and Ecology (NORDECO). Han er en av forfatterne bak den store studien.
– Store deler av jordens dyre- og planteressurser flytter til nye områder, og det vil påvirke mennesker på en mye mer alvorlig måte enn vi har forestilt oss.
Den nye studien er publisert i tidsskriftet Science og er en gjennomgang av tidligere forskning.
Evidensbasert dommedagsprofeti
Finn Borchsenius er førsteamanuensis og prodekan ved Science and Technology ved Aarhus Universitet i Danmark. Han forsker i blant annet på klimaendringenes innflytelse på utbredelsen av trær og planter.
Han har ikke deltatt i den nye studien, men han har lest den og kaller det for en evidensbasert dommedagsprofeti.
Ifølge Borchsenius er det ikke ny forskning i studien, men han er sjokkert over hvor omfattende endringene i verdens økosystemer er når eksisterende forskning samles.
– Det er overveldende å se hvordan klimaendringene påvirker alle hjørner av klodens biologiske systemer. Det er voldsomt tankevekkende å se dette samlet. Studien er en enorm samling dokumentasjon for hvor ille det står til, sier Borchsenius. Han håper studien påvirker den politiske prosessen som skal til for å forberede oss på fremtiden.
– Omfordelingene av jordens ressurser vil føre til konflikter mellom mennesker. Det er helt uunngåelig, og det må vi forberede oss på politisk. Forhåpentligvis kan studien bidra til det, sier han.
Opprop til verdens politikere
Signe Normand er førsteamanuensis ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Hun forsker blant annet på hvilke arter som omfordeles, og hvor raskt de gjør det når klimaet endrer seg.
Hun har heller ikke deltatt i den nye forskningen, men har også lest artikkelen.
Normand er enig i at studien sender et veldig klart signal om at vi må å gjøre noe politisk for å tilpasse oss omfordelingen av arter på jorden.
Studien viser tydelig at når klimaet blir varmere, reagerer dyr og planter, og det er en enorm utfordring for oss mennesker.
– Det er et varsel til verdens politikere og naturforvaltere. Omfordelingen av arter er en felles utfordring som må løses ved å forvalte naturen dynamisk og på tvers av landegrenser. Artikkelen sender et klart signal om at dette ikke er noe vi kan overse. Den har betydelig effekt på hvordan vår verden utvikler seg, særlig samspillet mellom menneskelig helse og verdens økosystemer, sier Normand.
Samling av en lang rekke studier
I den nye studien har forskere fra flere land samlet en rekke eksempler på hvordan klimaendringene endrer på utbredelsen av dyre- og plantearter som har betydning for oss mennesker.
Det dreier seg om alt fra fiskebestander som flytter på seg, til smittespredende insekter som erobrer nye landområder.
Samtidig har vi ifølge Finn Danielsen bare sett begynnelsen av de endringene.
– Tross avtaler om å redusere CO2-utslipp vil klimaet fortsette å endre seg i flere hundre år. Det vil og føre til endringer i distribusjonen av jordens dyre- og planteliv. Dyr og planter flytter til nye områder hvis de kan, og det fører til nye næringskjeder, nye interaksjoner mellom arter, tap av arter, endrede bestøvningsprosesser og så videre. I alle de sammenhengene hvor vi på den ene eller andre måten utnytter naturen som en ressurs, for eksempel ved fiske eller landbruk, vil det påvirke oss, sier Danielsen.
Fisk flytter nordover
I den nye studien peker forskerne blant annet på at grunnlaget for fiske kommer til å forandre seg markant i fremtiden – og at prosessen allerede er i gang.
Rundt Island ble det i 2006 bare fanget 1700 tonn makrell. I 2010 var det steget til 120 000 tonn, noe som resulterte i en «makrellkrig» mellom Island og andre land med fangstkvoter.
At det plutselig fantes makrell rundt Island, skyldes at fiskebestander flytter seg når havet varmes opp.
I alt flytter fiskebestander seg 72 kilometer nærmere polene per tiår, og det har brakt makrellen helt opp til Island.
– Det innebærer at fisken havner er i områder som ikke er regulert. Da må lovgivningen tilpasses. Det kan bety undergangen for mindre samfunn hvis de ikke tilpasser seg eller får støtte, sier Danielsen.
Åpner for fiske på Grønland
Fiskenes vandring mot polene kan også åpne for nye muligheter.
For eksempel flytter torsken mot nord, mot vestkysten av Grønland.
Der blir det plutselig mulig å etablere kommersielt torskefiske.
– Dette dreier seg ikke bare om naturvern. Det vil oppstå nye muligheter, forklarer Danielsen.
Dyr på land flytter seg også
På land flytter ikke dyr seg like raskt, men likevel blir det 17 kilometer per tiår.
Noen arter flytter inn i områder der de aldri har vært før, og det kan bringe nye rovdyr inn i områder hvor andre dyr har kunnet leve i fred og fordragelighet i flere tusen år.
Det kan også dreie seg om insekter som kan ha enorm innflytelse på landbruket.
Sammenstøtene vil få konsekvenser, men forskerne kan ikke spå hva som vil skje.
– Det internasjonale samfunnet har vedtatt FNs bærekraftsmål, men vi har ikke tatt med i beregningene at artene flytter på seg. Vi må vedgå at det er for komplisert til at vi i dag kan vite hva som vil skje. Vi må forberede oss på at vi skal endre på den måten vi lever på, forteller Danielsen.
Malaria-mygg på vei nordover
Mygg som kan spre malaria, sprer seg til nye områder. De flytter blant annet nordover.
Samtidig blir malariasesongen lengre der den finnes fra før. Konsekvensen blir millioner av dødsfall.
– Klimaendringenes påvirkning av dyre- og plantelivet vil ramme helsen vår. Det er enda et eksempel på at vi må omstille oss, advarer Danielsen.
Den nye studien tar for seg 30 eksempler på hvordan endringene i naturen påvirker mennesker direkte eller indirekte, og det er bare et lite utvalg.
Vi må gjøre noe
At vi må gjøre noe, er det ifølge Finn Danielsen ingen tvil om.
– Det må vi, for naturen endrer seg, og vi må følge med. Vi er ikke forbedret på den verden som venter like rundt hjørnet, sier han.
Vi har tilpasset oss en stasjonær verden, og i fremtiden vil den endre seg raskt.
Plante- og dyrearter flytter seg for å finne et klima som passer dem.
Ifølge Finn Danielsen betyr det at vi må bli mer fleksible.
– Vi må finne ut hvordan vi organiserer oss, slik at vi kan håndtere de enorme utfordringene som fremtiden byr på. Det er klart at noen vil miste viktige ressurser som de lever av. Vi må finne løsninger på hva vi gjør med det, for ellers vil det bli konflikter knyttet til ressursene, sier Danielsen.
her kan du se en video om hvordan vi oppdaget de menneskeskapte klimaendringene:
Referanser:
Gretta T. Pecl mfl: Biodiversity redistribution under climate change: Impacts on ecosystems and human well-being, Science, 2017, doi: 10.1126/science.aai9214. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
