Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Oversiktsbilde tatt fra Holmenkollbakken fredag formiddag. Kaldt vær og forurensing fører til at luft presses ned i skoddehavet over Oslo.

Nye vedovner sparer både miljøet og helsa vår

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

28.3 2017 04:00

Vurderer du å bytte ut den gamle vedovnen din? Da får du enda flere argumenter for å gjøre det nå:

Raskere utskiftning av gamle vedovner, bedre vedlikehold og flere andre tiltak vil nemlig gi klimagevinst og samtidig redusere helsekostnadene fra vedfyring med flere milliarder kroner i året. Dette er tall som kommer frem i en ny rapport fra Norsk Energi og Sintef, som de har utarbeidet for Miljødirektoratet.

Utredningen er gjort i forbindelse med Miljødirektoratets arbeid med det de kaller kortlevde klimadrivere. Det er utslipp som i en begrenset periode bidrar til oppvarming eller avkjøling av atmosfæren og samtidig bidrar til luftforurensning.  

Sintef Energi har også sett på potensielle tiltak som vil redusere utslipp fra vedfyring. 

Størst problem om vinteren

Ifølge Statistisk sentralbyrå stammer høye nivåer av svevestøv i norske byer hovedsakelig fra vedfyring og veitrafikk om vinteren.

Svevestøv kan irritere og danne betennelse i lungene. Det kan igjen gi hoste, bronkitt og forverret astma - og i verste fall alvorlige luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer eller lungekreft.

Rapporten tar for seg seks ulike vedfyringstiltak og hvordan disse kan redusere utslippene av kortlevde klimadrivere fram mot 2050.

Tiltaket som gir best effekt er å skifte ut eldre ovner til dagens moderne ovner. Rapporten ble laget primært for å beregne hvor store utslippsreduksjoner vi kan oppnå ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. I tillegg har forfatterne estimert samfunnsøkonomisk lønnsomhet og inkludert tiltakenes helseeffekt.

Milliardgevinst

Rapporten viser også at tiltakene har stor helseeffekt. Faktisk vil tiltaket «forsert utskifting av gamle vedovner til nyere og beste vedovner og pelletsovner» ifølge rapporten redusere helsekostnadene med over en milliard kroner innen 2025.

Tiltaket går blant annet ut på at kommuner gir støtte til folk som vil skifte ut gamle vedovner. Dette bidrar altså til at utskiftingen går raskere enn den ville gjort ved naturlig utskifting.

Beregningene viser at alle tiltakene vil være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

Anbefaler kontroll av piper

I kjølvannet av rapporten advarer nå Sintef-forskerne mot å bare bytte til nye vedovner uten at pipa blir kontrollert.

– Ved storstilte utskiftinger av ovner, som det foreslåtte tiltaket i Bergen hvor kommunen bidrar økonomisk og har et mål om å bytte ut 10 000 gamle vedovner, blir det svært viktig å følge opp med en sjekk av skorsteinen i de husene som får nye vedovner, sier Morten Seljeskog i Sintef.

Han trekker fram at en lekk skorstein vil gi for dårlig trekk. Det vil igjen gjøre vanskelig å tenne opp. Samtidig vil ovnen jevnt over brenne på en lavere effekt enn den er designet for – og dermed bli mindre effektiv.

– Avhengig av ovnsmodellen vil for dårlig trekk kunne føre til at forurensende utslipp fra den nye ovnen blir større enn for den gamle ovnen, sier Seljeskog.

For dårlig trekk kan ordnes ved å rehabilitere skorsteinen eller eventuelt montere en røyksuger.

At den nye ovnen fungerer i eksisterende skorstein, er noe en sertifisert montør eller feier bør kontrollere ved hver eneste utskifting. Dette er spesielt viktig i tettbygde strøk og spesielt i bykjerner med høy ovnstetthet.

– Husk at oven skal stå i kanskje 20 år eller lenger, sier vedfyringseksperten.

Mindre kjent trekkproblem

Et problem som kanskje ikke er like lett å merke, er at en ovn kan ha for høy trekk. Det kan i mange tilfeller være like ille som for lav trekk:

– Resultatet er at ovnen overtenner og brenner i et område den ikke er designet hvor flammer kan suges helt opp i røykrøret. Det gir i så fall redusert virkningsgrad, dårlig varmekomfort og forhøyde forurensende utslipp, forklarer forskeren.

For høy trekk kan ordnes ved å montere inn trekkregulator eller et egnet spjeld i røykrøret. Trekkregulator monteres enten i feierluken eller på røykrøret som går mellom ovnen og pipa eller skorsteinen.

Referanse:

Dag Borgnes m.fl: Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyringMiljødirektoratet. 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse