Hvem er flinkest til å behandle alvorlig skudd- og stikkskader? Vernepliktige sanitetssoldater med tre ukers førstehjelpskurs eller ambulansepersonell?

Det var spørsmålet medisinstudent Sigurd Wisborg Blix ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, stilte seg før han satte i gang sin undersøkelse. Blix utførte undersøkelsen som en del av studiene. 

Selv er han utdannet ambulansearbeider sivilt og medic gjennom Forsvaret. Med dagens trusselbilde i bakhodet, som for eksempel terrorangrep og daglige ulykker, testet han ut kunnskapene til sanitetssoldater i førstegangstjeneste og vanlige ambulansearbeidere.

– Kan vi dette?

– Det store spørsmålet er: Kan vi dette? sier Blix.

Han fikk med seg 30 ambulansearbeidere og 30 sanitetssoldater i undersøkelsen.

– Det er viktig å presisere at soldatene i undersøkelsen var 19–20 åringer med kun tre ukers førstehjelpskurs i bagasjen. Soldatene er dermed ikke spesialiserte sanitetssoldater med lang utdannelse, presiserer han.

• Les også: Svensk politi og ambulansepersonell tviler på egen terrorberedskap

To scenarioer

Alle deltakerne fikk to scenarioer. Den ene var å raskt finne fem stikkskader på en person som spilte pasient. Skadene var markert med kunstig blod på pasientens hud.

– Jeg la vekt på hurtighet og nøyaktighet. Jeg registrerte tidsbruk, antall skader de fant og også hvilke skader, sier Blix.

Pasienten i undersøkelsen hadde to lett synlige skader og tre vanskelige. Deriblant en på innsiden av låret, som er svært alvorlig. Pasienten kan raskt blø i hjel dersom en slik skade ikke behandles umiddelbart.

• Les også: Trafikklys på akutten redder liv

Hvem fant flest skader?

Det viste seg at soldatene var de som fant flest skader, gjerne alle sammen, mens ambulansepersonalet fant noe færre.

– Soldatene gjorde absolutt alt de hadde lært, som en drill. Men de brukte lengst tid, og de var ikke like kritiske til å prioritere undersøkelsespunkter, sier Blix.

Derimot så var ambulansearbeiderne raske. De prioriterte hva som måtte undersøkes, men de fant ikke like mange av skadene til pasienten.

• Les også: Slik vil de redde liv i framtida

Hvem behandlet skadene best?

Da Blix skulle teste hvor flinke de to yrkesgruppene var til å stoppe alvorlige blødninger, fikk «pasienten» en svineribbe med en skuddskade teipet fast i låret. Ribba hadde påmontert ledninger med blod – som representerte en arteriell blødning.

Blix forteller at slike skuddskader skal pakkes med bandasjer. Å bruke riktig pakketeknikk er svært viktig for å forhindre at en alvorlig skuddskade skal bli dødelig.

– Det overraskende er at kun 15 prosent av ambulansearbeiderne i undersøkelsen fikk godkjent pakketeknikk. Derimot klarte 85 prosent av soldatene å behandle skuddskaden på riktig måte, forteller Blix.

I undersøkelsen tok soldatene, med kun tre ukers førstehjelpskurs, seg god tid til å pakke såret, noe som gjorde så såret ble bedre behandlet. Ambulansepersonellet gjennomførte raskere, men pakket ikke såret godt nok.

• Les også: Du kan få 1300 livreddere i lomma

– Ikke godt nok rustet               

– Resultatet viser at mange av ambulansearbeiderne ikke er godt nok rustet til å behandle store blødninger i armer og bein, sier Blix. Han anbefaler at ambulanseutdanningen burde inneholde undersøkelse og behandling av penetrerende skader lignende Forsvarets opplæring, og at ambulansefagarbeidere burde få oppfriskning i dette.

Veilederen hans, Inger Lund-Kordahl ved UiT, som har lang erfaring med å forske på soldater i Forsvaret Sanitet, er stolt av medisinstudenten sin.

– Resultatet er oppsiktsvekkende, og Blix fikk tildelt en av de seks muntlige presentasjonene på konferansen Skandinavisk Akuttmedisin 2017 nå i mars, forteller hun.