Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
En ny studie viser at trær med tykk bark er bedre rustet mot framtidige skogbranner.

Skogbrann ruster trær for varmere klima

Ny forskning viser at treslag som ikke er vant til skogbrann er dårlig rustet mot fremtidige klimaendringer.

5.3 2017 04:00

En ny internasjonal studie viser at jo oftere det brenner i en skog, jo tykkere er barken på trærne. 

Denne kunnskapen kan brukes til å forutsi hvilke skoger og savanner som vil overleve i et varmere klima hvor vi forventer et økt antall skogbranner.

Sårbare økosystem


Douglas Sheil er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (Foto: Privat)

Forskere, blant annet fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), ønsket å finne ut av hvordan tykkelsen på bark varierer mellom treslag på kryss og tvers av kloden.

De ville også å finne ut av om brann påvirker barktykkelse, og hvordan klimaendringer og brann vil påvirke klodens miljø i fremtiden. 

– Fordi koblingen mellom brann og tykkelsen på bark er så sterk, er det en god måte å forutse sårbarhet ovenfor brann på, sier professor Douglas Sheil, en av forfatterne bak studien.

– Forskjellige typer skoger vil ha forskjellig sårbarhet ovenfor brann. Dette vil videre bestemme hvor sårbare økosystemene er overfor forandringer som klimaendringer.

Tilpasser seg brann over tid

Forskerne fant at barken er tre ganger så tykk hos treslag som vokser på savanner, hvor det er vanligere med brann, i motsetning til trær med tynnere bark i for eksempel regnskog. 

– Årsaken til dette er at barken beskytter stammen mot overoppheting, sier Sheil.

– Bark er et uttrykk for hvordan trær tilpasser seg brann, det er altså en evolusjonær tilpasning som har foregått gjennom generasjoner.

Sterk og global kobling

Sheil og kollegaene har sammenliknet 572 treslag i regioner på kryss og tvers av kloden. Uansett hvilket område det gjaldt, var sammenhengen mellom bark og brann svært sterk.

– Vi har vist at bark er en egenskap diktert av brann, og vi har vist at dette er tilfelle ikke bare i et spesielt område eller skogtype, men på tvers av ulike typer skog, på tvers av regioner og på tvers av kontinenter.

Flere branner i fremtiden

Resultatene viser at klimaendringene kan skape forhold som truede økosystemer ikke tåler. For eksempel oppstår det oftere tørkeperioder i en del tropiske skoger allerede i dag. 

– Tørke medfører økt brannrisiko, sier Sheil. 

Arter som ikke er godt tilpasset til å takle brann vil få problemer. Klimaendringene kan dermed utsette allerede sårbare økosystemer for risikofaktorer som de er dårlig rustet til å håndtere.

Uheldig snøballeffekt

Sheil forklarer videre at kombinasjonen klimaendringer og dårlig rustede treslag kan forårsake uheldige snøballeffekter. Per dags dato kan forskerne ikke forutse i hvilken retning snøballen ruller, men de kan komme med noen sannsynlige fremtidsscenarier.

– Ta koblingen mellom skog og vann for eksempel, sier Sheil.

Han understreker at sammenhengen mellom skog og vann er svært sterk. Enkelte tropiske skoger er helt avgjørende for vannets kretsløp. Skogen fungerer som et vannmagasin hvor den tar opp regnvann, lagrer det, og deretter slipper det ut litt etter litt gjennom fotosyntese og respirasjon.

– Dersom verdenshavene er jordens lunger, er skogene planetens hjerte som pumper vannet rundt, sier han.

Hvis treslagene i disse skogene endres, eller antallet skogbranner øker, kan det medføre at den allerede pågående klimaeffekten av mindre nedbør og mer tørke forsterkes. Dette fordi skogen er mindre egnet til å fungere som vannmagasin.   

– Dette kan bli en konsekvens av endret klima i tropiske regioner, avslutter han.

Referanse:

Pellegrini, A.F.A. m.fl: Convergence of bark investment according to fire and climate structures ecosystem vulnerability to future change. Ecologgy Letters (2017) (Sammendrag) DOI: 10.1111/ele.12725

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord