Såkalte hukommelsesutøvere er ikke født med superhukommelse, men har trent seg til den. Og det kan vi andre også gjøre, viser ny studie. (Foto: Dean Drobot / Shutterstock / NTB scanpix)
Du kan trene deg til superhukommelse på få uker
Med ganske lite trening kan man endre hjernens kommunikasjonsmønstre og gjøre hukommelsen mer enn dobbelt så effektiv, viser ny studie.
Historien kort
Trening kan forbedre hukommelsen markant på veldig kort tid og endre kommunikasjonsmønstre i hjernen.
Det viser at klisterhjernen ikke er medfødt, men noe vi kan oppnå på egen hånd.
Trening kan også forbedre hukommelsen for eldre og demente, men stopper antagelig ikke den nedbrytningen av nervecellene.
Hukommelsesutøvere
Studien undersøkte blant annet 23 såkalte hukommelsesutøveres hjerner. En av dem er tyske Boris Konrad, som også er medforfatter av studien.
Boris Konrad og de andre utøverne har trent hjernen til å pugge flere hundre tall og ord i løpet av få minutter, og de bruker evnene sine i konkurranser verden over.
Utøverne bruker spesifikke treningsmetoder, for eksempel locus-metoden. Les mer om teknikken forskerne brukte som treningsredskap på memocamp.com.
Medfødt superhukommelse
Det finnes personer som fra fødselen har en nærmest overmenneskelig hukommelse.
Tilstanden kalles savant-syndrom og er veldig sjelden. Med de overmenneskelige evnene følger ofte diagnoser som autisme.
Hjerneskader kan også føre til savant-syndrom. Det er også uhyre sjeldent.
Internett synes å ha gjort evnen til å huske ting overflødig. Likevel er det praktisk med en velutviklet hukommelse, når telefonen en sjelden gang er utenfor rekkevidde.
Er du imidlertid en av de som har problemer med å huske alt fra handlelisten til pensum på muntlig eksamenen, kan du faktisk gjøre noe med det. Det viser en ny studie, som nettopp er offentliggjort i det anerkjente tidsskriftet Neuron.
Studien beskriver et forsøk der en gruppe personer med vanlig hukommelse har gjennomført et treningsforløp for å se om de kunne trene seg til superhukommelse.
Før treningen kunne deltakerne i gjennomsnitt huske 26 ord fra en liste på i alt 72. Etter 6 uker med 30 minutters daglig trening klarte de 62.
Og selv ved en ny test etter fire treningsløse måneder kunne de huske nesten dobbelt så mange ord som da de startet.
– Det viser at god hukommelse ikke bare er et medfødt talent, men noe man kan trene opp, sier hovedforfatter Martin Dresler, førsteamanuensis i nevrovitenskap ved det nederlandske Radboud University Medical Centre.
Hukommelsesutøveres hjerner har andre forbindelser
Egentlig startet eksperimentet med at forskerne ville undersøke om såkalte hukommelsesutøvere, som har trent hukommelsen i årevis og deltar i konkurranser, har en hjerne som skiller seg ut.
Derfor skannet de hjernene på 23 av verdens beste hukommelsesutøvere og sammenlignet dem med skanninger av 23 personer med tilsvarende alder, helse og intelligens, men med vanlig hukommelse.
– Jeg hadde en forventning til at utøvernes hjerner hadde en annerledes struktur. Litt som at kroppsbyggere har usedvanlig store muskler, sier Martin Dresler.
Men slik var det ikke. I stedet fant forskerne forskjeller i hjernens kommunikasjonsmønstre. Det vil si hvordan hjernens regioner kommuniserer internt og med hverandre.
– Det interessante er at forskjellene ikke er medfødt. Hukommelsesutøverne er ikke født med superhukommelse, men har trent seg til den. For å undersøke hvordan trening påvirker hjernen, bestemte vi oss for å trene en gruppe mennesker med gjennomsnittlig hukommelse, forteller Dresler.
Strategisk trening ga superhukommelse
Forskerne rekrutterte derfor 51 forsøkspersoner og delte dem inn i 3 grupper.
En gruppe trenede ikke i det hele tatt. En annen gruppe trente korttidshukommelsen ved hjelp av en øvelse som lignet spillet memory. En tredje gruppe brukte den mer strategiske «locus-metoden». Mer om den om litt.
Den siste gruppen fikk de beste resultatene. Og skanninger viste at kommunikasjonsmønstrene i hjernen var endret, slik at de nå lignet mer på hjernen til hukommelsesutøverne.
- Overraskende at seks ukers trening er nok
– Det er et spennende resultat, sier professor Jakob Balslev Sørensen fra Institut for Neurovidenskab og Farmakologi ved Københavns Universitet.
– Det er overraskende at man kan se endringene med hjerneskanninger. Det tyder på at det har skjedd noen ganske markante endringer. Man skulle ikke tro at seks ukers trening har så stor virkning, fortsetter han.
Hjerneskanningene er av typen fMRI, som man bruker til å finne områder i hjernen som er aktive når vi foretar oss noe bestemt – for eksempel når vi forsøker å huske noe.
Skanningene viser at personer som trener hukommelsen, får en sterkere kommunikasjon i og mellom bestemte nettverk av hjernen som er relatert til hukommelse.
Det gjelder særlig to regioner:
Den mediale pannelappen, som er aktiv når vi relaterer ny kunnskap til eksisterende kunnskap. Og den dorsolaterale pannelappen, som er aktiv når vi lagrer visuelle hukommelsesspor
Og det er akkurat de mekanismene som er involvert i hukommelsestreningen.
De gamle grekerne brukte husketeknikken
Locus-metoden, som deltakerne brukte under treningen, er ikke en ny oppfinnelse. Den er faktisk veldig gammel.
Da de gamle grekerne skulle holde store taler, var det nødvendig å framsi lange passasjer uten manuskript.
Mange gikk en tur i et velkjent område og koblet bestemte steder på ruten til nøkkelord fra talen. Når de holdt talen, fulgte de ruten mentalt, slik at nøkkelordene dukket opp når de kom til de utvalgte stedene. Locus betyr sted, noe som forklarer navnet til metoden.
Det er noenlunde den samme metoden hukommelsesutøverne bruker når de skal huske lange sekvenser av tall og ord. De kobler det de skal huske (for eksempel tall), til konkrete steder på en velkjent mental rute.
Hjernen er innrettet til å finne veien
Årsaken til at denne metoden er så effektiv, ligger i vår evolusjonære fortid.
– Locus-metoden utnytter funksjoner som har vært veldig viktige for oss. Det var viktig at vi kunne navigere og huske hvor det var mat og andre viktige ting. Det var derimot ikke viktig å kunne huske lange sekvenser av tall og ord, sier Martin Dresler.
Derfor er hjernene våre flinke til å navigere, men mindre flinke til å huske sekvenser.
Med locus-metoden utnytter man navigasjonsevnene til å huske abstrakte ting.
Trening kan gå utover andre evner
Locus-metoden kan altså forbedre hukommelsen, men antagelig ikke all slags hukommelse, mener Dresler.
– Den er veldig effektivt til pugging, men det krever at man bruker tid på å konstruere et hukommelsesspor før man kan avkode det igjen, og derfor er ikke metoden så nyttig i mer spontane situasjoner.
Ifølge Jakob Balslev Sørensen er det også en fare for at intens hukommelsestrening kan gå utover andre evner.
– Hjernekapasiteten vår er begrenset av hvor mye energi den har til rådighet. Hjernen bruker omkring 20 prosent av kroppens energi, og det er ikke mulig å øke den andelen. Trener man hjernen opp til å gjøre bestemte ting, må vi anta at det kan være andre ting vi blir dårligere til. Det er imidlertid ikke sikkert at det er slik, sier han.
Demente har nytte av hukommelsestrening
Det er ganske uvanlig at forskere undersøker superhukommelse. Ofte handler hukommelsesforskning om å forstå hvorfor hukommelsen svekkes med tiden. Og særlig om å forstå en sykdom som Alzheimers, som gjør at nerveceller dør. Den sykdommen ligger bak de fleste tilfeller av demens.
Ifølge Martin Dresler har tidligere studier vist at hukommelsestrening kan ha en gunstig effekt på svekket hukommelse og demens.
– Studier har vist at eldre mennesker og folk med demens kan få en bedre hukommelse ved å trene, men det er uklart om treningen hjelper på cellenivå, sier han.
Usikker virkning på fremskreden demens
Jakob Balslev Sørensen er skeptisk til hukommelsestreningen ved demens.
– Det er ingen tvil om at folk med dårlig hukommelse på grunn av alder eller demens også kan trene opp hukommelsen. Jeg er likevel skeptisk når det gjelder fremskreden demens, sier han.
– Det er en kronisk sykdom som langsomt dreper nervecellene. Trening vil kanskje forbedre evnen til å bruke de cellene man har, men tror ikke det kan beskytte nervecellene.
Referanse:
Martin Dresler mfl: Mnemonic Training Reshapes Brain Support Superior Memory, Neuron (2017), doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.neuron. 2017.02.003
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
