Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Hjernen består av hundre milliarder celler, og hver av dem har tusenvis av kontakter. Vi trenger derfor matematiske modeller for å fylle inn alle de punktene vi ikke kan måle, for å kunne få en full forståelse av samspillet mellom dem.

Skal regne ut hvordan hukommelsen fungerer

Kan nettingstrømper forklare hvorfor voksne er treigere til å lære enn barn? Vi snakker ikke om vanlige nettingstrømper, men om de du har i hjernen. 

4.4 2015 05:00

For ti år siden, da paret Marianne Fyhn og Torkel Hafting Fyhn samarbeidet med nobelprisparet May-Britt og Edvard Moser på NTNU, fant de stedsansen i hjernen.

Nå studerer de, i sin egen hjerneforskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, hvordan hjernen er i stand til å lagre nye minner samtidig som den er så stabil at gamle minner ikke forringes.

De har nylig startet et tett samarbeid med de fremste beregningsekspertene på universitetet. For uansett hvor mange eksperimenter de gjør, er de avhengige av matematisk ekspertise for å finne sammenhengene mellom de enormt mange prosessene i hjernen.


For å skjønne hvordan det svære nettverket med milliarder av nerveceller i hjernen fungerer, må Anders Malthe-Sørenssen (til venstre), Marianne Fyhn og Gaute Einevoll ty til enorme beregninger på universitetets tungregnemaskin.

Elektroder i hjernen

– I eksperimenter kan vi sette inn elektroder i hjernen. Men samme hvor mange elektroder vi setter inn for å måle hjernesignalene, får vi bare se et glimt, forteller Marianne Fyhn, førsteamanuensis på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Hjernen vår består av hundre milliarder celler, og hver av dem har tusenvis av kontakter. Vi trenger derfor matematiske modeller for å fylle inn alle de punktene vi ikke kan måle, for å kunne få en full forståelse av samspillet mellom dem

Hun leder nå en ny forskergruppe på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som skal koble eksperimentell biologi med beregningsmodeller innen fysikk og matematikk. Hun mener beregningene kan føre til enda bedre eksperimenter.

– Eksperimenter er dyre og krevende. De matematiske modellene kan gi en idé om hva vi bør se nærmere på, slik at vi kan gjøre enda mer målrettede eksperimenter.

Nettingstrømper

Et av Fyhns nye forskningsprosjekter er å finne ut hva som skjer i hjernen under læring. Én hypotese er at visse molekyler, som danner en slags nettingstrømpe rundt en bestemt type hjerneceller, er viktige for at hjernen skal være i stand til både å lære og samtidig ha et stabilt minne.

– Vi vet at disse hjernecellene er viktige for plastisiteten, altså hjernens evne til læring og hukommelse. Hjernen har et stort dilemma. Den må være statisk for at minner skal kunne lagres slik at vi kan huske langt tilbake i tid. Samtidig må hjernen være så fleksibel at vi er i stand til å lære nye ting.

Nettingstrømpene sitter tett rundt kontaktpunktene ved hjernecellene med høyest aktivitet. Hjernecellene kommuniserer med kjemiske stoffer og elektriske ladninger.

Enzymer som spiser strømper?

– Nettingstrømpene er fysiske strukturer som kanskje hindrer at nye kontakter dannes. En av hypotesene våre er at det er enzymer i hjernen som spiser litt av strømpene for å åpne et vindu når nye kontakter skal dannes i hjernecellene.

Forskere tror at disse nettingstrømpene er viktige både for å stabilisere minnet og samtidig gjøre hjernen foranderlig.

– Det kan tenkes at strømpene trengs for å holde minnet stabilt. Ved å fjerne nettingstrømper er det noen studier som tyder på at dyr lærer bedre og raskere, men vi vet ikke hvordan dette påvirker minnet. Nettingstrømpene legger seg rundt cellene når hjernen begynner å bli voksen. Når strømpene fjernes, kan den voksne hjernen endre seg like mye som unge hjerner. Kanskje det er slik at nettingstrømpene i den voksne hjernen hindrer at vi har den samme evnen til læring som barn har, undrer Fyhn.

Kobling mellom stedsans og hukommelse

Det store spørsmålet er derfor hva som skjer når strømpene fjernes og hvordan dette påvirker signaloverføringen mellom hjernecellene.

I eksperimentene kan hun fjerne nettingstrømpene fysisk fra visse hjerneceller og se hva som skjer. Men det er bare mulig å undersøke et begrenset antall celler. For å undersøke samspillet mellom disse cellene og resten av hjernen, må forskerne ha matematisk hjelp.

Da Fyhn arbeidet med stedsansen for Moser-gruppen i Trondheim, fant de et bestemt mønster mellom GPS-punktene i stedsansen. I dette området i hjernen finnes det spesielt mye nettingstrømper.

– Hjernecellene med nettingstrømper demper aktiviteten. Hvis denne aktiviteten ikke dempes, ville hjernen ha gått amok. Det kan føre til et epileptisk anfall. En matematisk modell kan forklare den ordnete avstanden mellom punktene.

– Det kan tenkes at nettingstrømpene ikke bare stabiliserer langtidsminnet, men også stedsansen. Og ettersom stedsansen ligger så tett opp til hukommelsen, kan vi bruke forskningen på stedsansen til å forstå mer av hukommelsen.

Matematisk bistand

Nå skal beregningsforskere ved UiO samarbeide med Marianne Fyhn og simulere hvordan nettingstrømpene mellom cellene påvirker langtidshukommelsen og hvordan molekyler låser kunnskap.

De må både simulere hva som skjer i hjernen over lang tid, slik som læring og minne, og hva som skjer i hjernen over kort tid, slik som hvordan nervecellene tilpasser seg omgivelsene.

For å forstå hjernen må de studere plastisiteten på mange nivåer, altså hjernens evne til læring og lagring av informasjon. De må se både på lange tidsskalaer, som læring og hukommelse, og kortere tidsskalaer, som hvordan nervecellene tilpasser seg omgivelsene sine.

Mange ting samtidig

De må også modellere alle nivåer i hjernen, helt fra det molekylære nivået der de undersøker hvordan de enkelte nervecellene samarbeider, til hvilke konsekvenser dette har for hele nettverket av hjerneceller.

– Når mange ting skjer samtidig, er vi nødt til å ha matematikk for å holde orden på ting, sier Gaute Einevoll, professor på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Men selv om de har verdens raskeste maskin for hånden, er hjernen så kompleks at de ikke kan ta med alt i modellen. De må derfor lage modeller for ulike lengde- og tidsskalaer. Så må modellene kobles sammen i det forskerne kaller en multiskalamodell.

Fem nivåer

– Jeg liker ofte å illustrere multiskalamodeller med den fysiske beskrivelsen av gasser. De kan enten beskrives på mikroskopisk skala, molekyl for molekyl, ved bruk av Newtons mekanikk, eller i makroskopisk skala ved hjelp av termodynamikk, med størrelser som trykk og temperatur. Og min fysikkhelt Ludwig Boltzmann viste for mer enn 100 år siden hvordan disse beskrivelsene henger sammen. Vi trenger noe lignende for å beskrive hjernen, sier Einevoll.

En multiskalamodell av hjernen kan deles opp i fem nivåer:

  • Det laveste nivået er forståelsen av hva som skjer på atomnivå.
  • Det andre nivået er det molekylære. Her modelleres det elektrokjemiske maskineriet i cellen med kjemiske ligninger.
  • I det tredje nivået simuleres en enkelt nervecelle med forgreninger.
  • I det fjerde nivået modelleres koblingen med andre nerveceller og hvordan de kommuniserer seg imellom gjennom synapser.
  • I det femte og høyeste nivået modelleres grupper av nevroner.

En banan om dagen

Fremtidens datamaskiner kan kanskje etterligne hjernen vår.

– Vi mottar enorme mengder data og har ikke nok hjerneceller til å lese alle dataene vi mottar kjapt nok. Hjernen vår filtrerer helt grassat. Den synsinformasjonen vi tar til oss på ett sekund, inneholder like mye informasjon som en hel bok. Likevel klarer hjernen å rekonstruere bilder av omgivelsene, sier Marianne Fyhn.

Hjernen bruker bare en milliontedel så mye energi som en tungregnedatamaskin på samme oppgave.

– Hjernen vår går på én banan om dagen. For å simulere hva som skjer i hjernen, trenger vi en datamaskin som bruker like mye energi som tre millioner bananer om dagen.

Bedre datamaskiner

Forskerne håper å kunne bruke den nye kunnskapen om hjernen til å lage enda bedre datamaskiner.

I dagens datamaskiner beveger elektronene seg. I hjernen er det tunneler i nervesystemets membraner som bruker et millisekund på å åpne og lukke seg. Når de er åpne, kommuniserer hjernecellene med ladete ioner.

Selv om en enkelt hjernecelle bare sender én til ti elektriske pulser i sekundet og hundre pulser i sekundet når det skjer noe helt spesielt, klarer den uhorvelig trege hjernen vår likevel å konkurrere med kraftige datamaskiner som kan summere mange milliarder tall i sekundet.

– Forklaringen er gode algoritmer i hjernen. Vi skulle gjerne hatt de samme algoritmene i silisium. Vi ønsker nå å lage elektronikk der vi etterligner biofysikkens nerveceller rett på chipen, forteller Gaute Einevoll, som allerede i en årrekke har prøvd å løse dette gjennom de europeiske forskningsprosjektene BrainScaleS og Human Brain Project.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Tre europeiske forskere får verdens største hjerneforskningspris for å oppdage at belønning og læring er tett forbundet. Det har åpnet for en forståelse av hvorfor man kan bli spillegal eller avhengig av kokain.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.