Kan det virkelig stemme at sex gir damer bedre hukommelse? Kanadiske forskere mener det kan være tilfelle. (Illustrasjonsfoto: MBLifestyle/Shutterstock/NTB scanpix)

Får kvinner bedre hukommelse av sex?

Kanadiske forskere hevder sex fremmer vekst av nye hjerneceller. – For spekulativt, mener svensk hjerneforsker.

6.12 2016 04:00

Det finnes endeløse påstander om de positive effektene sex kan gi. Nå viser en liten studie fra McGill University i Canada at kvinner som har sex ofte, også har bedre hukommelse.

Men hvorfor?

Forskerne bak studien tillater seg selvsagt å spekulere; de tror det er fordi det vokser fram nye celler, kalt nevroner, i bestemte deler av hjernen når kvinner har sex.

Nyfødte nevroner

Fenomenet forskerne viser til, kalles nevrogenese. Før var det vanlig å anta at nye nerveceller i hjernen bare utvikles helt i starten av livet vårt – etter det må vi klare oss med det vi har.

Men det stemmer ikke helt. Det viser seg faktisk at hjernen vår kan utvikle nye nerveceller i voksen alder, deriblant i hippocampus. Hippocampus er en liten del av hjernen vår som blant annet styrer humør og hukommelse.

Holder orden på minnene

Hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, Jon Storm-Mathisen forklarer at de nye cellene har bedre evne til å endre egenskaper og reagerer kratigere på stimuli enn de gamle. 

– Hvis de nye nevronene inaktiveres, svekkes minnefunksjonen, skriver han i en e-post til forskning.no. 

    Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan de nye cellene bidrar til bedre hukommelse, men det finnes flere teorier, som at de hjelper oss å holde orden på minnene våre. 

    Jonas Frisén forklarer at de kan ha en helt spesiell funksjon. Han forsker blant annet på nevrogenese ved Karolinska Institutet i Sverige.

    – Nervecellene gjør at du kan separere lignende, men ulike sanseinntrykk og lagre dem som unike minner. Ett eksempel kan være evnen til å lagre Justin Bieber og Justin Timberlakes musikk som separate minner. Det er jo ganske lik popmusikk som kan være litt vanskelig å skille mellom, skriver han i en e-post til forskning.no.

    Men selv om det er påvist nevrogenese hos mennesker, er det svært vanskelig å forske på, forklarer Frisén.

    Det finnes likevel flere studier som viser at ulike aktiviteter, som sex og mosjon, fremmer veksten av nye nevroner – i alle fall hos rotter. Men hittil har altså ikke forskere greid å påvise at disse aktivitetene fungerer på samme måte hos mennesker.

    78 unge kvinner

    Derfor ville forskerne bak den nye studien, publisert i tidsskriftet Archives of Sexual Behavior, se om sex kan ha den samme effekten på menneskehjernen.

    De ba derfor 78 heterofile kvinner i alderen 18-29 år om å gjennomføre ulike hukommelsestester. I tillegg svarte de på en rekke undersøkelser om blant annet sex, helse og mosjon.

    Først ble de bedt om å se på flere bilder av ulike ansikter. Dermed skulle de se på de samme ansiktene en gang til, men denne gangen hadde forskerne lagt inn nye ansikter som deltakerne ikke hadde sett før. Så ble deltakerne bedt om å skille mellom gamle og nye ansikt.

    Deltakerne ble så bedt om å gjennomføre den samme testen, men denne gangen var ansiktene byttet om med abstrakte ord.

    Forskerne så at kvinnene som rapporterte om et aktivt sexliv, skilte seg ut på ett område. De gjorde færre feil da de skulle skille mellom gamle og nye ord. Det var derimot ingen forskjell på hvor godt de skilte mellom nye og gamle ansikter.

    Tyder på bedre funksjon

    Jon Storm-Mathisen mener resultatene fra studien kan tyde på en bedre funksjon i hippocampus.

    – Artikkelen viser en bedring av evnen til å gjenkjenne abstrakte ord, men ikke ansikter. Dette tyder på bedre funksjon av hippocampus, siden ordgjenkjennelse krever denne delen av hjernen, mens ansiktsgjenkjennelse er avhengig av andre hjernedeler, sier han.

    Men han påpeker også at studien har sine åpenbare svakheter.

    Manglende årsakssammenheng

    Jon Storm-Mathisen påpeker at studien ikke viser en årsakssammenheng mellom hukommelse og sex. 

    Det vil si at den ikke viser hva som fører til hva. 

    For eksempel: selv om det stort sett alltid dukker opp brannmenn der det brenner, kan vi ikke konkludere med at brannmenn forårsaker brann. 

    – Forskerne viser kun en statistisk sammenheng og ikke årsakssammenheng. Det kan være feilkilder i utvalget av personer og i rapporteringen av samleie, som er basert på spørreskjema.

    Altså kan ikke artikkelen bevise at sex faktisk fører til bedre hukommelse hos mennesker. Men hvis vi sammenholder disse funnene med tidligere dyreforsøk, er det sannsynlig, mener Storm-Mathisen. 

    Jonas Frisén fra Karolinska Institutet er derimot skeptisk til studiens konklujson.

    – Jeg synes at de er for spekulative. Det er velkjent at fysisk aktivitet utløser nevrogenese hos mus, men det er svært vanskelig å forske på, og det er heller ikke kjent om det er tilfellet hos mennesker, understreker Frisén.

    Kan forklares med helt andre ting

    Larah Maunder, en av forskerne bak studien er helt åpen om studiens svakheter. Det skriver hun og kollegene også i studien.

    – Vi kan bare spekulere i hvilke effekter samleie kan ha på kvinnene som deltok i denne studien, skriver hun i en e-post til forskning.no.

    Maunder og kollegene har heller ikke undersøkt hjernen til forsøkspersonene og kan derfor ikke påvise en faktisk effekt. Og Maunder utelukker ikke at det kan ligge helt andre forklaringer bak funnene hun og kollegene har gjort.

    – Det kan jo være at kvinner med god hukommelse har en større tendens til å oppsøke seksuelle forhold, påpeker forskeren.  

    Her kan du se en engelskspråklig TED-talk om nevrogenese.

    Referanse:

    Maunder, L. (m.fl) Frequency of Penile-Vaginal Intercourse is Associated with Verbal Recognition Performance in Adult Women. Archives of Sexual Behavior (2016) (Sammendrag.)

    forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

    Regler for leserkommentarer på forskning.no:

    1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
    2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
    3. Vi anbefaler at du skriver kort.
    4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
    5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
    6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
    7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
    8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

    Annonse

    Emneord