Bilde av hippokampusen til en av musene som ble behandlet med antibiotika. Her dannes det bare noen få nye hjerneceller - markert i rødt.

Antibiotika ga dårligere hukommelse

Da musenes tarmflora ble utradert, sluttet det å danne seg nye nerveceller i hjernene deres.

30.5 2016 04:00

Tarmen og hjernen snakker sammen.

Mye tyder på at bakteriene i tarmen kan påvirke hjernen. Det finnes for eksempel studier som peker mot at samspillet mellom bakterier og hjerne spiller en viktig rolle i både fordøyelsessykdommer og psykiske lidelser.

Så hva skjer da når man utsletter store deler av bakterielivet i tarmen?

Luisa Möhle fra Universitetet i Magdeburg og kollegaene hennes testet det ut på mus.

Færre nye hjerneceller

Forskerne ga ei gruppe mus en kraftig cocktail av ulike antibiotika – mye heftigere enn antibiotikakurene vi mennesker typisk får. Behandlinga var potent nok til å nærmest utrydde tarmbakteriene til musene.

Og det ga effekter i hjernen.

Det viste seg at det ble dannet langt færre nye nerveceller i hjernedelen hippokampus hos musene på antibiotika, sammenlignet med ubehandlede dyr. Tester viste også at de som fikk antibiotika fikk dårligere hukommelse.

I tillegg minket det med en viss type hvite blodceller, som forskerne nå tror jobber som sendebud mellom tarmen og hjernen.  

Heldigvis kunne problemet fikses. Men ikke nødvendigvis på den måten forskerne trodde.

Bra av probiotika eller mosjon

Möhle og co overførte tarmflora fra friske mus til de antibiotikabehandlede dyra. Men overraskende nok så det ikke ut til at dette ga normal vekst av nye hjerneceller i hippokampus.

Det skjedde derimot da musene enten fikk probliotika som inneholdt en miks av åtte ulike bakterietyper, eller de fikk tilgang til et løpehjul.

Foreløpig er det ikke godt å si hva disse resultatene har å si for oss mennesker.

For det første er dette forskning på mus. For det andre har disse musene fått en mye kraftigere antibiotikakur enn vi mennesker normalt får. For det tredje er det ikke helt klart hvor mye antibiotikaen i seg selv påvirker hjernen – altså uten å gå omveien om tarmbakteriene.

Men resultatene kan gi oss viktige hint om hva vi skal forske mer på, for eksempel om probiotika kan brukes i behandling av nervesykdommer og psykiske sykdommer.

Referanse:

Luisa Möhle m.fl, Ly6Chi Monocytes Provide a Link between Antibiotic-Induced Changes in Gut Microbiota and Adult Hippocampal Neurogenesis, Cell Reports, mai 2016. Sammendrag. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.