Dette er posttraumatiske lidelser
De diagnostiske retningslinjene for PTSD er:
A: Personen har opplevd en belastende hendelse eller situasjon (av enten kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis vil fremkalle sterkt ubehag hos de fleste.
Dette vil si naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, selv å bli utsatt for tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger.
B: Hendelsen gjenoppleves til stadighet på minst en av disse måtene: Huske/ tenke på hendelsen uten å ville det * Mareritt * Som om det gjentar seg * Oppskaket ved lignende hendelser
C: Stadig unngåelse av stimuli assosiert med hendelsen – en unngåelse som må ha minst tre av disse kjennetegnene: Prøve bevisst å ikke snakke om eller tenke på * Unngå steder * Husker ingenting/ deler av hendelsen * Generelt interessetap * Vanskelig med gode følelser * Ingen vits i å tenke på framtida
D: Stadige symptomer på opphisselse, ved minst to av følgende symptomer: Søvnvansker * Irritabel/ Konsentrasjonsvansker * Bekymret/ forsiktig * Skvetten/ lett skremt * Oppfører seg som om hendelsen inntreffer igjen
I faglitteraturen går posttraumatiske lidelser for å være en forbigående plage. Det antas at symptomene melder seg før det har gått seks måneder etter traume-opplevelsen.
(Kilder: The American Psychiatric Association's diagnostiske retningslinjer for psykisk sykdom / WHO's International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems / SINTEF)
Slik er totaltallene beregnet
- Studien bygger på intervjuer med totalt 1634 informanter fra henholdsvis Søndre Nordstrand bydel i Oslo og de fire kommunene i Lofoten.
- Et representativt utvalg ble rekruttert. Men svarprosenten varierte mellom aldersgruppene og var spesielt lav blant unge menn. Dette har forskerne korrigert for, slik at hver unge mann blant informantene teller som mer enn én person under opptellingen.
- Ut fra den andelen hver aldersgruppe utgjør av alle informantene og av den totale voksenbefolkningen, har forskerne omregnet tallene fra undersøkelsen til tall for totalbefolkningen.
- Da forskerne i neste omgang beregnet hvor mange som på ett år opplever traumer/utvikler PTSD, gikk de via begrepet "personår". En informantpå 40 år bidrar til studien med 40 personår.To informanterpå 60 år,bidrar i sum med 120 personår osv.
- Informantene opplevde 1107 traumer og hadde 119 utbrudd av PTSD per 100 000 beregnede personår. Det er det samme som at av 100 000 mennesker, så opplevde 1107 personer traumer på ett år og 119 personer fikk utbrudd av PTSD på ett år.
- Derfra er det enkel regning å finne de tilsvarende tallene for Norges 3,5 millioner voksne.
- Studien er finansiert av Norges forskningsråd.
Hvorfor er kvinner mer sårbare?
Fra før er det kjent at kvinner som opplever traumer, lettere utvikler en PTSD-lidelse enn menn som har vært utsatt for traumer.
Sannsynligheten for at du skal bli rammet av slik sykdom etter å ha vært gjennom et traume, er fire ganger høyere om du er kvinne enn om du er mann, viser den norske studien.
20 prosent av kvinnene som hadde opplevd traumer, utviklet PTSD. Det tilsvarende tallet for menn var fem prosent.
Ingen vet med sikkerhet hvorfor kvinner er mer sårbare på dette feltet. En av teoriene er at menn utøver risikoatferd oftere enn kvinner, og at mennene derfor opplever flere potensielle traumer av mildere art.
Psykisk sykdom øker risikoen
Mennesker som har hatt angst eller depresjon før traume-opplevelsen, har økt risiko for å utvikle en PTSD-lidelse, ifølge den ferske norske studien.
Hos kvinner fant de norske forskerne at fravær av psykisk sykdom før traume-opplevelser gir en beskyttelse mot PTSD-sykdom. Blant mennene fant de ingen slik sammenheng.
Ulykker, voldtekt og trusler. Seksuelt misbruk, naturkatastrofer og vold. Skremmende hendelser som dette kalles traumer. Noen av de som har hatt slike opplevelser, får i ettertid helseproblemer som på diagnosespråket kalles posttraumatiske stresslidelser, på engelsk forkortet til PTSD.
Eva Lassemo, forsker ved Sintef Teknologi og samfunn, har vært med på å gjennomføre Norges første befolkningsstudie om posttraumatiske stresslidelser (PTSD).
Typiske symptomer er påtrengende minner og mareritt, «nummenhet» og følelsesmessig avflatning, nedsatte reaksjoner på omgivelsene, manglende opplevelse av glede og lyst, distansering fra andre samt unngåelse av situasjoner som minner om traumet.
– Noen folkesykdom er ikke dette her hjemme. Heldigvis. Men nå har vi påvist at selv i fredelige Norge er det langt flere som lever med en posttraumatisk lidelse enn med for eksempel lungekreft eller tykktarmskreft, sier Lassemo.
Symptomer i elleve år
Hun har vært med på å gjennomføre Norges første befolkningsstudie om PTSD. Lassemo er førsteforfatter av en fersk fagartikkel i tidsskriftet Social Psychiatry & Psychiatric Epidemiology.
Der beskriver hun og tre kolleger ved Universitetet i Tromsø, Kreftregisteret og Nordlandssykehuset analyser de har gjort av intervjusvar fra et representativt utvalg av befolkningen.
Datamaterialet viser at mange som får PTSD, ikke finner noen rask løsning mot plagene. Personene i utvalget som hadde fått en posttraumatisk stresslidelse, slet i gjennomsnitt med symptomene i drøyt elleve år.
Studien påviser at Norge dermed over tid har fått en opphopning av PTSD-rammede. For i tillegg til nye tilfeller hvert år, finnes et stort haleheng av de som har fått problemet før uten å bli kvitt det.
Et helt årskull sliter
Opplysningene forskerne har brukt, stammer fra standardiserte intervjuer som erfarne utspørrere har gjort med 1600 nordmenn.
Gjennom samtaler på to til tre timer ga informantene svar på for det første: om de hadde gjennomlevd traumer, og eventuelt når. For det andre: om opplevelsene hadde gitt plagsomme ettervirkninger, og fra når. Og for det tredje: hvor lenge disse helseproblemene satt i.
Med vanlig statistisk tallbehandling har forskerne omgjort svarene til totaltall for befolkningen. Disse viser at cirka 22 360 voksne nordmenn hvert år utsettes for situasjoner som kan gi traumer – og at nær 2500 nye tilfeller av PTSD oppstår i befolkningen hvert år.
– Da vi fikk tallet for den årlige tilveksten, la vi det inn år for år bakover på kalenderen. Fordi vi også så hvor lenge symptomene i gjennomsnitt varer, gikk det an å beregne størrelsen på halehenget for 2015. Svaret tilsier at i alt nær 55 000 nordmenn bar på slike problemer så sent som i forfjor, sier Lassemo.
Menn sliter lengst
De av kvinnene i utvalget som hadde fått en posttraumatisk stresslidelse, slet i gjennomsnitt med symptomene i ni år. Det tilsvarende tallet for menn var drøyt 17 år.
– Det kan skyldes statistiske tilfeldigheter at kjønnsforskjellen i utvalget var så stor som den var. Men at menn sliter lenger enn kvinner, det har vi statistisk belegg for å fastslå, sier Sintef-forskeren.
Målrettede handlinger er verst
Intervjuene som studien bygger på, ble gjennomført i regi av Universitetet i Oslo. Materialet utgjør en databank for forskere som ønsker å analysere det i ettertid.
Intervjuene ble gjort så langt tilbake som i 2000 og 2001. De gjenspeiler dermed et Norge som ennå ikke har opplevd Utøya-tragedien og ennå ikke har sendt soldater til Irak og Afghanistan.
De ferske analysene som Lassemo og kollegene hennes har gjort av intervjusvarene, viser at faren for å utvikle PTSD er størst hvis den skremmende handlingen målbevisst rettes mot offeret.
– Svarene fra informantene gjør det lett å se at vi mennesker ikke er like sårbare når vi utsettes for noe som rammer tilfeldig, sier Lassemo.
Et lite lyspunkt i mørket
At det nettopp er målrettede handlinger som i størst grad utløser stresslidelser, er faktisk et lite lyspunkt, ifølge helsetjenesteforskeren. For slike gjerninger kan forebygges, påpeker hun:
– Holdningskampanjer kan minke faren for voldtekter. Seksuelt misbruk kan begrenses hvis oppmerksomheten rundt fenomenet økes. Til sammenlikning er det vanskeligere å gjøre noe med faren for ulykker og naturkatastrofer.
Kontakt med lege hjelper
Hvor mange av de voksne med PTSD-sykdommer som fanges opp av helsevesenet i Norge, er uvisst. Først og fremst fordi diagnoser som stilles av fastlegene, ikke havner i noe sentralt arkiv.
– Ser dere av datamaterialet om de som søker hjelp i helsevesenet blir kvitt symptomene raskere enn de som ikke tar slik kontakt?
– Vi har ikke studert dette spesifikt. Men selv uten inngående analyser ser vi at det er en tendens til at kontakt med lege i etterkant av traumet kan redusere varigheten av PTSD noe.
Utvalg til å stole på
– Kan vi være sikker på at undersøkelser av representative utvalg gir riktige tall for totalbefolkningen?
– Skal du finne den fulle og hele sannheten om alle innbyggerne i et land, ville du få det sanneste bildet ved å intervjue hver og en av dem. Men forskningsverdenen har ikke ressurser til slikt.
– Tallene kunne nok blitt noe annerledes om 1600 andre mennesker var blitt plukket ut. Men representative utvalg skal i teorien kunne gi et godt speilbilde av helheten.
Lassemo forklarer at det likevel kan bli noen små skjevheter. Hun mener det er grunn til å tro at denne undersøkelsen faktisk gir litt for «snille» bilder av virkeligheten:
– Av de som ble spurt om de ville delta, svarte 74 prosent ja. Det er grunn til å tro at dette var de friskeste av de forespurte. En annen ting er at deltakerne måtte beherske norsk for å være med på intervjuene. Til gjengjeld var andelen av innvandrere mye lavere i 2000 og 2001, da intervjuene ble gjort, enn den er i dag.
– Så alt i alt er det grunn til å tro at datamaterialet gir et ganske godt bilde av Norge slik landet var ti år før Utøya, sier Lassemo.
Store mørketall ifølge behandler
I Stjørdal i Nord-Trøndelag har psykiatrisk sykepleier Ann-Inger Leirtrø ledet byens distriktpsykiatriske senter de siste ti årene. Hun sier at det alltid vil være vanskelig å ha en formening om hvor mange av de PTSD-rammede som får et behandlingstilbud:
– Trolig finnes det en hel del pasienter som får diagnosene angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser uten at det kommer for en dag at et traume ligger til grunn for sykdommen. Dette fordi vold og overgrep i nære relasjoner er så skam- og tabubelagte at mange ofre ikke vil fortelle om det.
– Av samme grunn er det nok også mange som går rundt og lider av PTSD i stillhet, uten å bli fanget opp av helsevesenet i det hele tatt. Alt dette gir trolig store mørketall, sier Leirtrø.
Antallet PTSD-diagnoser som er blitt stilt av spesialisthelsetjenesten i hennes eget fylke, Nord-Trøndelag, har økt fra 128 i 2010 til 242 i 2016.
– En medvirkende årsak til økningen er trolig at mange i behandlingsapparatet hos oss er blitt kurset om PTSD de siste årene, og derfor er blitt mer oppmerksomme på denne typen lidelser, sier Ann-Inger Leirtrø.
Referanse:
Lassemo, E. m.fl: The epidemiology of post-traumatic stress disorder in Norway: trauma characteristics and pre-existing psychiatric disorders. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology (2017) (Sammendrag)
