Posttraumatiske stressreaksjoner kan oppstå etter å ha blitt utsatt for en eksepsjonell stor belastning av katastrofekarakter. Det kan dreie seg om tilbakevendende gjenopplevelse av traumet eller sterkt ubehag når man utsettes for noe som minner om traumet, eller at man unngår alt som kan minne om traumet.
Man kan erfare delvis eller full hukommelsessvikt for den traumatiske opplevelsen eller vedvarende symptomer på psykisk overfølsomhet eller alarmberedskap. Symptomer som søvnvansker, økt irritabilitet, konsentrasjonsvansker og økt lettskremthet er vanlige.
Prematurt barn
Et prematurt eller ufullbåret barn er et barn som er født for tidlig, tre uker eller mer før beregnet fødselstermin.
Et prematurt barn er født før uke 37 i svangerskapet.
Barn født før uke 32 er meget prematurt født og født cirka to måneder for tidlig.
Barn født før uke 28 er ekstremt premature barn og født cirka tre måneder for tidlig. Et for tidlig født barn er dårlig rustet til å klare et liv utenfor livmoren. Mange av reguleringsmekanismene er dårlig utviklet, og organene er umodne.
Barna har problemer med ernæringen, varmereguleringen og lungefunksjonen, og de har nedsatt motstandskraft mot infeksjoner.
Særlig barn med fødselsvekt under 1500 gram kan få problemer med lungefunksjonene.
Kilde: Store norske leksikon og Markestad, T. Klinisk Pediatri 2016
I en doktorgrad har førsteamanuensis Aud Misund ved Høgskolen i Oslo og Akershus undersøkt hvordan for tidlig fødsel kan påvirke mors psykiske helse og mor-barn-forholdet.
Hun fant en høy forekomst av traumereaksjoner på 52 prosent av mødrene som fødte for tidlig. To år etter fødselen var andelen fortsatt høy og på 23 prosent.
Svekker mor-barn-relasjonen
HiOA-forskeren har intervjuet 29 mødre med 35 premature barn og som har født før uke 33 i svangerskapet. Noen hadde barn født så tidlig som fra uke 24.
I denne studien så forskerne at komplikasjoner tidlig i svangerskapet kan svekke kvaliteten i mor-barn-relasjonen.
Funnene viser at mødrene som hadde hatt blødninger tidlig i svangerskapet, hadde lavere kvalitet på samspillet med barnet enn de som hadde en brå for tidlig fødsel.
– Hvis du har blødninger tidlig i svangerskapet, så kan det være et signal på at noe er galt. Dette fører muligens til at moren setter på noen bremser i forhold til det å forberede seg til å bli mor. Hun er forberedt på at det kan gå galt, sier Misund.
– Det virker som at disse mødrene kan ha behov for ekstra oppfølging etter fødselen, legger hun til.
– Vokser på en traumatiske hendelse
Misund forteller at det mest overraskende funnet var at mødrene med det høyeste nivået av traumereaksjoner rett etter fødsel, utviklet de mest positive mor-barn-forholdene på sikt.
– Vi forventet at mødrene med høye posttraumatiske stressreaksjoner ble de som ville få mest negative senvirkninger. Dette var ikke tilfellet i denne studien, sier hun.
– Vi kan faktisk vokse på en traumatisk hendelse, sier Aud Misund, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Sonja Balci)
– Vi kan faktisk vokse på en traumatisk hendelse. Og selv om det å føde for tidlig kan være en traumatisk hendelse, så er en fødsel også en positiv hendelse. Det er et nytt liv, sier Misund.
Dramatisk start
Ved for tidlig fødsel blir det en dramatisk start. Foreldre og barn blir ofte adskilt rett etter fødselen fordi barnet må inn på en intensiv nyfødtavdeling og må vanligvis legges i kuvøse.
Generelt er premature barn små, tynne og har lav fødselsvekt. Barnet har tynn, gjennomsiktig hud og virker slapt. Gråten er svak og klynkete. De har problemer med ernæringen, varmereguleringen og lungefunksjonen, og de har nedsatt motstandskraft mot infeksjoner.
– Normalt sett ville du ha fått barnet på magen hvor man med en gang starter med å knytte bånd til hverandre. For et prematurt barn derimot handler det mye om overlevelse i starten. Det kan være en veldig tøff opplevelse for foreldrene å måtte overlate barnet til helsepersonell og være vitne til den intensive medisinske behandlingen barnet trenger for å overleve, sier Misund.
– Samtidig vet vi at det er spesielt viktig for premature barn at omsorgspersonene er emosjonelt tilgjengelige.
Annonse
Hun understreker at samspillet mellom foreldre og barn har en veldig stor betydning for barnets utvikling, og den emosjonelle tilstanden moren er i kan ha stor innvirkning på barnets utvikling.
Et barn som er født for tidlig, trenger enda mer fra foreldrene enn et barn som er født på termin.
– Når relasjonen fungerer som den skal mellom mor og barn fra starten, er det som en dans. Da er det glede, liv og vitalitet, og ting går som det skal, sier Misund.
Trenger mer forskning
Tidligere forskning viser at mange av de premature barna får problemer når de kommer opp i skolealder, som blant annet lærevansker og konsentrasjonsproblemer.
– Derfor er det så viktig å finne ut mer om hva som skjer tidlig, og at vi prøver å finne ut om det kan ha en sammenheng med hvordan forholdet til foreldrene utvikler seg, sier Misund.
Hun påpeker imidlertid at det hun har gjort, er en liten undersøkelse.
– Vi trenger mer kunnskap om psykologiske reaksjoner hos begge foreldrene etter en for tidlig fødsel og hvordan dette påvirker den tidlige kontakten med barnet, sier hun.
Referanser:
Aud Ragnhild Misund: Mothers’ trauma reactions following preterm birth. Doktorgradsavhandling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, april 2016.
Misund, Aud R. A Norwegian prospective study of preterm mother–infant interactions at 6 and 18 months and the impact of maternal mental health problems, pregnancy and birth complications. BMJ Open. Vol. 6, 2016. doi: 10.1136/bmjopen-2015. Sammendrag.
Misund, A. R., mfl. Mental health in women experiencing preterm birth. BMC pregnancy and childbirth, 14(1), 263, 2014.
Annonse
Misund, A. R., mfl. Long-term risk of mental health problems in women experiencing pre-term birth: a longitudinal study of 29 mothers. Ann Gen Psychiatry, 12(1), 33, 2013.
