Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Stadig mer av forskningen på 22. juli-terroren begynner å se dagens lys.

Når et traume definerer hvem du er

Hvis minnene om en traumatisk hendelse blir et referansepunkt i livet ditt, kan det forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.

9.5 2016 04:00

Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.

Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).

– Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt.  De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, sier Ines Blix ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 

Forklaringen er at når minner blir sentrale, blir de ofte også mer tilgjengelige i hukommelsen, noe som igjen kan føre til høyere symptomer av posttraumatisk stress, 

Blix er en av forskerne på prosjektet Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7: En undersøkelse av ansatte i Regjeringskvartalet og departementene. 

Hvordan henger det sammen?

Også tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom hvor sentral en traumatisk hendelse er i en persons livshistorie og nivå av PTSD. Blix og kollegene har sett på hvordan utviklingen av de to fenomenene er over tid. Da kan de også si noe om sammenhengen mellom dem.

259 personer som var på jobb i regjeringskvartalet da bomben eksploderte, har svart på et spørreskjema på tre ulike tidspunkter: ti måneder etter, to år etter og tre år etter hendelsen.

Personene ble bedt om å vurdere syv ulike påstander som måler sentralitet, for eksempel:

  • «Denne hendelsen har forandret livet mitt for alltid».
  • «Jeg føler at denne hendelsen har blitt en del av min personlige identitet».
  • «Jeg føler at denne hendelsen har blitt en sentral del av min livshistorie».

Deltakerne svarte også på spørsmål som måler nivå av PTSD.

Kastes ut i et høyt nivå av PTSD

Resultatene fra undersøkelsen viser at også blant de ansatte i regjeringskvartalet er det sammenheng mellom sentralitet og PTSD, og sammenhengen vedvarer over de tre målingspunktene. Videre undersøkte forskerne hvordan sentralitet påvirker forløpet av posttraumatisk stress.

– Vi testet hvorvidt det tidlige nivået av sentralitet er avgjørende for grad og forløp av PTSD og fant støtte for det: Dersom traumet er en sentral del av identiteten ti måneder etter terrorangrepet, er sannsynligheten stor for at vedkommende scorer høyere på posttraumatisk stress både på dette målingspunktet og senere. Dette tyder på at sentralitet er med på å sette i gang et forløp med høyere nivå av posttraumatisk stress, som vedvarer over tid. Det ser altså ut til at tidlig sentralitet er avgjørende for hvordan posttraumatisk stress utvikler seg, forteller Blix.

Bremser bedring

I tillegg fant forskerne at sentralitet fortsatte å ha en innvirkning på posttraumatisk stress.

– Det ser ut til at sentralitet også holder personen tilbake fra å bli friskere. Det høye nivået av posttraumatisk stress to år etter terrorangrepet skyldes altså ikke bare at de starter på et høyt nivå. Du kan tenke deg at de sentrale minnene om den traumatiske hendelsen også gjør at du holdes fanget i det høye nivået her og nå, sier Blix.

Det betyr ikke at disse personene ikke viser bedring, men at bedringen går saktere enn vi kan forvente ut fra et normalt forløp av PTSD etter et traume, ifølge forskeren.

Behandling bør ta sikte på å gjøre traumet mindre sentralt

Blix påpeker at disse funnene er viktige for hvordan personer med posttraumatisk stress bør møtes av terapeuter og annet helsepersonell.

­– Intervensjoner for personer som har opplevd traumatiske hendelser, bør unngå å forsterke prosesser som gir hendelsen en sentral plass for personens livshistorie og identitet. Videre kan vi tenke oss at intervensjoner som sikter på å redusere sentralitet, kan være nyttig.

– Fremtidig forskning bør derfor se på hvilke intervensjoner som fører til at hendelser blir mindre sentrale, og hvilken effekt dette kan ha på posttraumatisk stress, avslutter Blix.

Referanser:

Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One’s Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016. Sammendrag.

Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack. Applied Cognitive Psychology, desember 2013. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse