Samiske jenter i Kautokeino er stoltere av å være same enn guttene. Flere hadde planer om å reise ut for å ta høyere utdanning. Men de fleste ville tilbake til Kautokeino, hvor de kan bruke sitt eget språk og ha nærhet til naturen. (Foto: Trym Ivar Bergsmo/NTB scanpix)
En kamp om å passe inn i det samiske miljøet
Samiske ungdommer som ikke kan språket eller kulturen føler at de ikke blir akseptert som samer i Kautokeino, viser ny studie.
Mer om studien
Kristine Nystad har sett nærmere på faktorer ved en samisk oppvekst som beskytter og gir ungdommene motstandskraft i overgangen til voksenlivet.
I forskningen på slik motstandskraft, blir kulturell kontinuitet sett på som viktig for å klare å møte motgang i livet.
Studien har vært en del av et internasjonalt prosjekt kalt «Circumpolar Indigenous Pathways To Adulthood» som handler om ungdom som har identifisert seg som urfolk i Alaska, Canada og Sibir.
Nystad har levert sin doktorgrad ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Til daglig jobber hun som forsker ved Samisk høgskole.
Kristine Nystad har intervjuet ungdom i alderen 13–19 år bosatt i Kautokeino. Dette er et lokalsamfunn hvor samer er i flertall. Hun har snakket med ungdommer fra reindriftsfamilier, fastboende samer og ungdommer som både har samiske og norske foreldre.
Hun har funnet ut at flere kjemper en hard kamp for å passe inn i det samiske miljøet.
Storfamilien gjør dem sterkere
Ifølge forskningen til Nystad er ungdom som har en trygg kulturell identitet og som er stolte av sin samiske kultur de som takler psykisk motgang best. Storfamilien og sterke sosiale nettverk gjør dem sterkere, mener hun.
Forskning på samisk ungdom har i stor grad dreid seg om risikofaktorer, som blant annet alkoholmisbruk og selvmord.
Det har tidligere vært forsket lite på det positive med å vokse opp i et samisk miljø, mener Nystad.
Halvparten reindriftssamer
Rundt 40 prosent av befolkningen i Kautokeino har tilknytning til en reindrift. Av de 22 ungdommene Nystad har intervjuet, bodde rundt halvparten i tradisjonelle reindriftsfamilier.
Forskeren er overrasket over hvor reflektert ungdommen er om sin samiske identitet. Men hun legger ikke skjul på at det var utfordrende å intervjue dem.
– Det er en tradisjon for å være taus i det samiske miljøet. Du skal ikke fortelle alt.
Ifølge studien får ungdommene som vokser opp i en reindriftsfamilie tidlig erfaring med praktisk arbeid. Nystad mener dette bidrar til at de får større tro på egne krefter, noe som styrker selvoppfatningen og selvtilliten.
Det å være ute med reinsdyrflokken opplevdes som et positivt avbrekk fra skole og gruppepress. Det fører også til en sterkere kontakt mellom generasjonene.
– Å vokse opp i en reindriftsfamilie innebærer et nærmere forhold til slekta og til gudforeldrene dine. Noen har mange gudforeldre som er svært viktige for dem.
En av guttene hun intervjuet hadde nylig fått en simle med bjelle i gave fra sin gudfar. Det betød at gudfaren ønsket å støtte ham i å utvikle kunnskap om reindrift.
Hva er det gode liv?
Jentene var mer stolte av å være samer enn guttene, forteller Nystad.
Flere av jentene enn guttene fra reindriftsfamiliene hadde planer om å dra ut for å ta høyere utdanning. Men de fleste vil gjerne tilbake til Kautokeino, hvor de kan bruke sitt eget språk og ha nærhet til naturen.
– En jente forteller at hun vil ta høyere utdanning, men håper hun vil finne en livspartner som driver med rein. Hun kan da få det beste av begge verdener.
Alle guttene som hadde mulighet for å overta reindriften, ville gjøre det. De som ikke hadde denne muligheten, ville gjerne jobbe med noe som hadde tilknytning til reindrift, for eksempel snøscootermekanikk.
Noen vil flytte
Men samiske ungdommer som ikke kan språket eller kulturen, føler altså at de ikke blir akseptert som samer i Kautokeino, finner Nystad.
Dette gjelder særlig ungdom som har både en samisk og norsk familiebakgrunn.
– Disse ungdommene fortalte at de hadde planer om å flytte fra Kautokeino, forteller hun.
Risikofaktor å være i minoritet
Generelt virker det å vokse opp i indre Finnmark, der samene er i flertall, beskyttende mot psykiske problemer for samisk ungdom, mener Siv Kvernmo. Hun professor i medisin ved Universitetet i Tromsø.
Kvernmo har i Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge analysert data om identitet og utbredelse av rus og psykiske helseproblemer blant samiske ungdommer i Nord-Norge. Disse er sammenliknet med resultater for ikke-samiske ungdommer i Nord-Norge.
– Mange internasjonale studier viser at barn og ungdom hos urfolk scorer dårligere enn majoritetsbefolkningen når det gjelder rus og psykisk helse. Men slik er det ikke i Norge. Det er unikt at samene gjennomsnittlig kommer bedre ut av slike sammenlikninger enn andre urfolk. Når det gjelder rus, kommer samene også bedre ut enn den etnisk norske befolkningen, forteller hun.
Kvernmos data viser samtidig at samene sliter mer enn norske jevnaldrende i Nordland. Der er samene i mindretall i befolkningen.
Diskriminering er fortsatt et problem
Av de kulturelle faktorene som ble målt, var etnisk diskriminering den faktoren som slo sterkest ut som en risiko for psykiske vansker, viser Kvernmos analyser.
Blant samisk ungdom opplevde 22 prosent seg diskriminert på grunn av sin kulturelle eller etniske bakgrunn, sammenlignet med syv prosent av ikke-samisk ungdom.
En studie fra 2011 viser at mange samer opplever høyere stressnivå i form av depresjon og angst på grunn av diskriminering.
Samisk ungdom som opplevde diskriminering, slet mer med både angst, depresjon og atferdsvansker.
Samisk språktilhørighet hadde ingen innvirkning på hvilke psykisk helse de samiske ungdommene rapporterte, viser denne studien.
– Vår studie viser at etnisk diskriminering fortsatt er et problem for samisk ungdom på tross av en revitalisering og større aksept for samisk kultur nå enn før, sier Kvernmo.
Referanse:
Kristine Nystad, Sami Adolescents Pathways to Adulthood, doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, november 2016
