Tiden er skrudd om lag 1300 år tilbake, til like før vikingtiden i Danmark starter. Vi befinner oss i Midt-Jylland, omtrent 15 kilometer vest for Viborg. Et system av elveløp forbinder området med de viktige transportrutene i Limfjorden.

Et sted ute i horisonten rager en bygning i været. Den er omkring ti meter høy og blir holdt oppe av store, tunge støttestolper.

– Den har vært synlig et godt stykke unna. Det må ha vært et imponerende symbol for stedet og den stormannen som bodde der. Byggverket er helt unikt og må ha vært krevende å bygge. Jeg skulle gjerne ha visst hvor de har fått ideen fra, sier arkeolog Kamilla Fiedler Terkildsen, som arbeider ved Viborg Museum i Danmark.

Unikt i dansk arkeologi

Vi skrur tiden frem til høsten 2014.

Kamilla Fiedler Terkildsen og kollegene fra Viborg Museum står midt i en utgraving av en boplass fra vikingtiden ved Toftum Næs. De kan ikke tro sine egne øyne. Det ser ut tom et tårn fra vikingtiden; men det har de aldri hørt om før.

– Vi ser det først som en firkantet konstruksjon vi ikke kjenner i dansk arkeologi. Og så begynner vi å grave, forteller Terkildsen, som også ringer til det danske Nationalmuseet for å få råd fra ekspertene der.

– De spurte om jeg hadde sett noe lignende. Det hadde jeg ikke, sier Mads Dengsø Jessen, som er arkeolog ved Nationalmuseet. Han har vært med på å avdekke tårnet og sammen med Kamilla Fiedler Terkildsen nettopp utgitt en studie om det nye funnet. 

• Les også: 3500 år gamle smykkesteiner kaster lys over ukjent periode

Tårnet skiller ut seg fra andre plasser

Tårnet har vært en del av inngangen til en stor, aristokratisk boplass fra vikingtiden, der det med all sannsynlighet har bodd en mektig stormann. Det finnes også flere imponerende bygninger som overgår det meste som fantes på Jylland på den tiden.

Utenlandske mynter og smykker viser at stedet har hatt internasjonale kontakter. I en inngjerdet bygning har det trolig foregått forskjellige rituelle handlinger.

Likevel er det tårnet som skiller seg mest ut, forteller Kamilla Fiedler Terkildsen.

– Det er bare to anlegg på Sjælland som er større. Stedet er enormt spennende, og et sjeldent eksempel på en stormann i området. Men det er tårnet som gjør det helt unikt.

• Les også: Skal vi ta vare på stygge kulturminner?

Kunne bare se innover

Tårnet fra Toftum Næs stammer fra 700-tallet, rett på grensen til vikingtiden, selv om det offisielt hører til i yngre jernalder. Stedet er bebodd gjennom hele vikingtiden, helt fram til år 1000.

Funnene, og spesielt tårnet, viser at det var en aristokratisk boplass. Det har vært dyrt og vanskelig å bygge. Derfor synes arkeologene det var merkelig at det ikke var mulig å se ut av tårnet; i hvert fall ikke i andre retninger enn resten av anlegget.

Men det har neppe vært formålet.

– Man må langt opp for å se helt inn til Viborg, noe vi først tenkte var målet. Men det er ikke mulig fra ti meter, viste det seg, forteller Mads Dengsø Jessen.    

• Les også: Disse fotavtrykkene er mer enn 7000 år gamle

Stormannen har overvåket arbeiderne

Tårnet, de store bygningene og kulthuset ligger på den sørlige, høyereliggende delen. Arkeologene har fortsatt ikke gravd ut de mindre grophusene, som kan ha vært boliger eller verksteder.

De er identifisert ut fra luftfoto, georadar og prøveutgravninger. De har også regnet ut hvor mye av anlegget som var synlig fra tårnet.

– Det er ikke mulig å se så langt, men man ser hele dalen, og det er ikke mulig når man står på bakken. Stormannen har kanskje hatt arbeidere han har villet holde øye med, sier Mads Dengsø Jessen.

• Les også: Metallsøkere bidrar til nye arkeologiske funn

Vikingene handlet med slaver

Tårnet er bygget for en stormann som har hatt en konkret utfordring – nemlig å holde øye med arbeiderne sine – mener doktorgradsstudent Torben Trier Christiansen, som har jobbet med detektorfunn i hele limfjordsområdet.

Det kan for eksempel ha vært slaver, forteller han.

– Slaver var en handelsvare i denne perioden. Skriftlige kilder lenger nede i Europa indikerer det, sammen med vikingenes kidnappinger under sine plyndringstokt, sier han.

– Det kunne være et grunnlag for en ekstrem lokal kontroll.

• Les også: Hvor lenge måtte dinosaurer ruge på eggene sine?

Andre steder har hatt samme problem

Torben Trier Christiansen forestiller seg at tårnet ved Toftum Næs representerer en lokal løsning på et vanlig problem. Han har ikke selv vært med på utgravningene, men ser flere typiske trekk.

– Det vil være naturlig å utforske hvordan andre steder har forsøkt å løse problemstillingen. Ved Sebbersund finnes tilsvarende bygninger, men uten noe tårn. Men der er det en markant bakke som gir godt utsyn, sier Christiansen, som arbeider ved middelalder- og renessansearkeologi ved Aarhus Universitet.

– Et utrolig spennende byggverk

– Det er et utrolig spennende byggverk som representerer en massiv investering av arbeidskraft og materialer. Det er så vidt jeg kan se et utrolig viktig funn. Det er et fysisk spor etter en problemstilling som må ha eksistert andre steder også, sier Torben Trier Christiansen.

Mads Dengsø Jessen er enig i at de ulike stedene ikke er isolert fra resten av verden. Det har vært mye samhandel og kjennskap til resten av verden.

– Vi undervurderer ofte hvor mye de visste om omverdenen på den tiden. De visste mye om hverandre.

Referanse

Jessen Mads Dengsø mfl. «Towering above – an interpretation of the Late Iron Age architecture at Toftum Næs, Denmark», Danish Journal of Archeology (2016), DOI: 10.1080. Sammendrag. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.