Et segl av jaspis var et av funnene på øya Failaka. Her ser vi begge sider av seglet.

3500 år gamle smykkesteiner kaster lys over ukjent periode

Forskere har funnet et 3500 år gammelt smykkeverksted for halvedelstener på en liten øy i Kuwait. Funnet gir ny kunnskap om en lite kjent periode.

31.1 2017 04:00

Den bitte lille øya Failaka utenfor kysten av Kuwait har de siste ni årene vært arbeidsplass for arkeologer fra Moesgaard Museum i Danmark. Og nå har de gjort et funn som kan kaste lys over en lite kjent tidsperiode.

I perioden 2100 f.Kr. til 1700 f.Kr. var Failaka hjemsted for Dilmun-kulturen og støttepunkt for handelen til de store byene i Mesopotamia, dagens Irak. Det var en rik periode i området, først og fremst på grunn av handel med kobber fra fjellene i Oman.

Men handelsnettverket kollapset totalt omkring år 1700 f.Kr. Templer og byer ble forlatt, kongenes graver plyndret, og folk strammet inn livremmen. De følgende århundrene beskrives som en mørketid – en periode vi har minimal kunnskap om.

Det er nettopp fra denne perioden danske arkeologer har gjort et funn som kan være med på å kaste lys over perioden.


Karneol funnet av de danske arkeologene på Failaka. (Foto: Moesgaard Museum)

– Vi har funnet rester av et smykkeverksted fra perioden mellom 1700 og 1600 f.Kr. I avfallet fant vi fragmenter av halvedelstener. Disse finnes ikke naturlig på øya. De er sannsynligvis importert fra India og Pakistan, forteller seniorforsker Flemming Højlund.

Han arbeider ved Moesgaard Museum og tok initiativ til utgravingene på Failaka.

Det er først og fremst karneol og jaspis som er funnet. Materialene har antagelig blitt bruk til å produsere perler og dekorerte segl, som kjøpmennene brukte til å forsegle sine brev og forsendelser.

3500 år gammel globalisering

Kristoffer Damgaard, som er forsker ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet, er enig i at det er et viktig funn.

– Det er snakk om råmaterialer til luksusgjenstander til en sosial elite, noe som gjør funnet helt spesielt. Det er ikke bare lokale håndverkstradisjoner. Det viser at lokale eliter fortsatt kunne drive handel over lange distanser med dyre råvarer som halvedelstein, sier han.

Ifølge Damgaard gir funnet dessuten innsikt i globaliseringens tidligste år.

– Det er et fantastisk eksempel på hvor langt tilbake globaliseringen strekker seg. For vel 3500 år siden var det godt dokumenterte handelsforbindelser på tvers av store områder. Men det er sjelden vi finner så konkrete arkeologiske beviser på det, sier han.

Vitner om renessansetid

Halvedelstenene er spor etter handel i den mørklagte perioden, forteller Flemming Højlund.

– Funnet endrer forståelsen vår. Her må det under mørketiden ha blitt gjenetablert handelsruter som brøt sammen omkring år 1700 f.Kr. Det vitner om en renessanse omkring 1600 f.Kr., da man gjenopptok forbindelsene til Pakistan og India, sier han.

– Det er en gjenoppliving av den stolte fortiden, og det har vi ikke kjent til før nå.

Kristoffer Damgaard er enig.

– Funnet er fra en periode der vi har trodd at det ikke ble drevet handel, sier han.

Arkeologien bør utfordre «sannheter»

Damgaard er imidlertid kritisk overfor betegnelsen «mørketid». Det betyr ikke at det ikke skjedde noe, bare at vi vet lite om det, påpeker han.

– Det ville være veldig merkelig om handelen bare stoppet helt. Så jeg er ikke overrasket over det nye funnet. Men det er spennende med et konkret bevis, og det viser at arkeologien kan og bør utfordre «historiske sannheter», sier han.

Ifølge Kristoffer Damgaard er det et godt eksempel på arkeologiens funksjon.

– Arkeologien skal sette spørsmålstegn ved de historiske fortellingene. Bare fordi historiske kilder forteller oss at handelen med Dilmun plutselig stoppet, er det ikke nødvendigvis riktig, sier han.

Dansker oppdaget Dilmun-kulturen

Det var danske arkeologiske ekspedisjoner som oppdaget Dilmun-kulturen, en 4000 år gammel sivilisasjon som ifølge mytene lå i paradisets hage, forteller Flemming Højlund.

– De startet utgravinger i Bahrain i 1953 og fant Dilmun-kulturen. Da de ble invitert til å grave i Kuwait i 1958, viste det seg overraskende nok at kulturen fantes der også, sier han.

– Dilmun-folket fra Bahrain hadde kolonisert Failaka omkring 2000 f.Kr. og brukte den som støttepunkt for handelsvirksomhet. Mellom 2000 og 1700 f.Kr. hadde de monopol på handelen. Vi fortsatte å grave på Failaka for å undersøke hvilken handelsstasjon som fantes der.

– Arkeologi er en global disiplin

De danske utgravingsekspedisjonene i området ble opprinnelig startet av professor P.V. Glob, som var leder av Mosgaard Museum, forteller Flemming Højlund.

– På 1950-tallet ville danske arkeologer reise ut. Det var en ettervirkning av de lukkede grensene under andre verdenskrig. Da Glob kom til Mosgaard Museum, ville han videre ut i verden og samarbeide på tvers av kulturer og geografi, sier han.

– Arkeologi er en global disiplin. Den kunnskapen som danske arkeologer har oppnådd om Dilmun-kulturen, skriver seg inn i vår felles arv fra bronsealderen, som også er relevant her i Europa. Den viser at verden har vært forbundet på tvers av hav og landegrenser gjennom tusenvis av år, sier Kristoffer Damgaard.

Failaka var en tilfeldighet

Det var likevel litt tilfeldig at de danske arkeologene nettopp startet i Bahrain og deretter beveget seg til Kuwait og Failaka.

– De kunne like godt ha havnet i Afghanistan eller India. Det ble Bahrain fordi Glob hadde en medarbeider som hadde arbeidet der før andre verdenskrig: Geoffrey Bibby. Danskene var de eneste som arbeidet i landene i Persiabukta på 1950- og 1960-tallet. Senere har det kommet mange andre ekspedisjoner til området, sier Flemming Højlund.

De danske arkeologene spiller fortsatt en viktig rolle i området. Det forteller Damgaard.

– Det var litt tilfeldig at samarbeidet startet, men det har vist seg å være produktivt og fruktbart, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dilmun

Dilmun var en av oldtidens betegnelser for et land et sted i Persiabukta. Forskere har definert det som dagens Bahrain og Failaka og kanskje kysten av Qatar. Det var et viktig knutepunkt for handel i bronsealderen.

Dilmun har blitt beskrevet som en paradisisk hage, som kan ha vært inspirasjon til historien om Eden.

Dilmun-kulturen betraktes som en av de eldste sivilisasjonene i Midtøsten.

Kilde: «I Dilmun tier ravnen» av Geoffrey Bibby (1971)

Emneord