Forskning har vist at de som er dårlige lesere lett misforstår resepter og pakningsvedlegg til medisiner. Dette kan føre til feilmedisinering. (Foto: Schutterstock/NTB scanpix)
Mange i Norden leser så dårlig at det kan gå på helsa løs
Mange innbyggere i de nordiske landene greier ikke å lese og forstå tekster som har med egen helse å gjøre.
I Norge har vi god tilgang til helsetjeneste for alle og vi har gode muligheter for å ta utdanning, uansett om vi er barn av en fisker fra Senja eller en jurist i Bergen.
Likevel er det store sosiale forskjeller i helse befolkningen.
Vi vet fra tonnevis av forskning at de som tar høyere utdanning har best helse og lever lengst av alle.
Nå har forskere i et nordisk forskningsprosjekt undersøkt sammenhengen mellom hvor godt vi leser og hvor god eller dårlig helse vi har.
De finner en sterk sammenheng både i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
– Har du dårlige leseferdigheter i motsetning til gode øker risikoen for at du også har dårlig helse med to til tre ganger, forteller Kjersti Lundetræ. Hun er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger.
Mer enn utdanning
Om du er god til å lese eller ikke har ikke overraskende sterk sammenheng med hvor mye utdanning du har. Men i denne studien finner forskerne at evnen til å lese en tekst forklarer noe utover utdanningsnivå. Når de kontrollerer for kjønn, alder og utdanning står de nemlig igjen med det faktum at leseferdigheter har en selvstendig rolle.
– Det er første gangen forskere i Norden har sett på sammenhengen mellom leseferdigheter og helse, forteller Lundetræ.
Kjersti Lundetræ mener leger og helsemyndigheter bør være opmerksomme på at det er mange som ike forstår helseinformasjon i Norge i dag. (Foto: UiS)
Undersøkelsen er gjort blant 22 500 voksne i alderen 16–65 år i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Forskergruppen har brukt data fra PIAAC (Programme for the International Assessment of Adult Competencies), populært kalt PISA for voksne. Denne forteller om voksnes ferdigheter i lesing, skriving og regning.
I tillegg til en test av ferdigheter inneholder studien et intervju. Der blir det blant annet spurt om hvordan informanten oppfatter egen helse.
Finner det samme i hele Norden
Andelen som mener at de har dårlig helse er ganske lik i de fire nordiske landene. Kjønnsforskjellene var små. I alle de fire landene er utdanningsnivået viktig for hvordan folk opplever helsa.
Mens 25 prosent av de med lav utdanning sa at de hadde dårlig helse gjaldt det 10 prosent av de med høyt utdanningsnivå.
Nær 30 prosent av de med dårligst leseferdighet i Norge sier at de har dårlig helse mens det rundt 10 prosent av de med de beste leseferdighetene.
Annonse
Kan være alvorlig
Når en person ikke har evne til å lese og forstå tekster som har med egen helse å gjøre, kan det være alvorlig. Både på kort og lang sikt, mener Lundetræ.
– Tidligere forskning har vist at de som er dårlige lesere lett misforstår resepter og pakningsvedlegg til medisiner. Dette kan føre til feilmedisinering.
I lengden er det også viktig å forstå den helseinformasjonen som du finner i ukeblader, i aviser eller på nettet for å forstå hvordan du kan forebygge sykdom.
Leseforskeren mener at leger og helsemyndigheter bør være mer oppmerksomme på at det er mange som ikke forstår helseinformasjon i Norge i dag.
– Vi vet at minoritetsspråklige er overrepresentert blant de med de med lave leseferdigheter. Det er viktig å kunne lese norsk for å kunne orientere seg i helsesystemet og få kunnskap om helseplager og behandling av kroniske sykdommer.
En del av sammenhengen mellom leseferdigheter og helse kan nok forklares med innvandring, mener det kan ikke forklare alt, mener Lundetræ. Forskernes resultater viser det samme mønsteret i hele Norden. Og vi vet at det er store forskjeller i andelen innvandrere i land som Sverige og Finland.
Eldre leser dårligere
En annen del av undersøkelsen ser på data fra både PIAAC og PISA i Norden. Den viser at jo eldre du blir, jo dårligere leseferdigheter har du. Og at kvaliteten på den utdanningen du får de første 25 årene av ditt liv er avgjørende.
Den svenske forskeren Jan-Eric Gustafsson ved Universitetet i Gøteborg har i det samme nordiske prosjektet fulgt 15-åringer som har blitt testet i PISA og sett hvordan det har gått med dem når de blir voksne. Han finner en klar sammenheng mellom de leseferdigheten de hadde som 15-åringer og hvor gode eller dårlige lesere de er tolv år senere.
Annonse
En bra grunnskoleutdanning er altså svært viktig for gode leseferdigheter som voksne. Og det er vanskelig å kompensere for en dårlig grunnopplæring som voksen, slår forskerne i prosjektet fast.
I dagens arbeidsmarked, hvor det er større sannsynlighet for at du må omskoleres, er det å kunne lese godt viktigere enn noensinne, mener Lundetræ.
– Det er lettere å falle ut av arbeidsmarkedet og komme over på trygd om du mister jobben og ikke har så gode leseferdigheter.
