– Jeg undret meg ofte over hvorfor voksne folk ikke fulgte opp den informasjonen som de fikk på tannklinikken, sier stipendiat ved UiT, Linda Stein.

Hun er utdannet tannpleier og jobbet i flere år før hun begynte å forske på folks evne til å ta imot helseinformasjon fra tannhelsepersonell. Det har ikke blitt gjort i Norge tidligere.

Dårlig forståelse gir dårlig tannhelse

Hun mener at hvis folk ikke forstår tilbakemeldingene de får fra helsepersonell, så kan det føre til økte kostnader for samfunnet og for den enkelte pasient. 

Feilinformasjon kan føre til: 

• Dårlig kunnskap om egen tannhelse.
• At folk ikke oppsøker tannklinikken eller uteblir fra timeavtaler.
• At de får dårligere livskvalitet på grunn av dårlig tannhelse.
• At de får kroniske sykdommer.

– Forskning viser at forståelse av helseinformasjon og disse konsekvensene henger sammen, sier Stein.

Internett gir feilinformasjon

En fersk EU-studie (Health Literacy Survey in the European Union) viser at kun 47 prosent av oss forstår helseinformasjonen vi blir gitt. Når vi ikke forstår helsepersonell, og i tillegg oppsøker helseinformasjon på nett på egen hånd, kan skaden bli verre.

– Nordmenn googler helsespørsmål. Men på nettet finner vi info med ulik grad av forskningsbasert kunnskap, og de får problemer med å tolke informasjonen. De kan bli redde av publiserte bilder og skremselspropaganda, og vi vet at dette deles raskt på sosiale medier, sier Stein.

Ett eksempel er vaksinasjonsmotstanden, et annet er skepsisen mot å bruke fluor.

– Det er som å gå 40 år tilbake i tid da fluortannkremen ble innført. Det er derfor veldig viktig at helsepersonell får frem budskapet sitt. De må sette av tid til å prate med pasientene, for de er ofte feilinformert allerede før de oppsøker helsepersonell.

Modeller funker

Hvordan får vi så pasienter til å forstå helseinformasjonen? Svaret er enkelt, men også vanskelig. Det krever nemlig god tid med pasientene.

– Ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven har enhver pasient krav på spesialtilpasset informasjon. Det holder ikke å få generell informasjon, som en ferdigkopiert stensil i hånda med oversikt over sykdommen, noe som ofte er standardprosedyren.

I Steins undersøkelse delte hun 113 pasienter inn i to grupper. Den ene gruppa fikk vanlig standardinformasjon. Den andre fikk et helt eget skreddersydd opplegg.

– Siden ord kan være vanskelig å forstå, brukte vi tannmodeller, beskrivende bilder og pasientenes egne røntgenbilder. Vi pekte, forklarte og var opptatt av å få en toveiskommunikasjon der pasienten selv fikk omtale egen tannhelse.

I tillegg fikk pasienten et håndskrevet brev etter besøket på tannklinikken. Der var det kun beskrevet noen få helsefremmende tiltak som pasienten måtte gjøre hjemme og hvorfor det var viktig at pasienten fulgte akkurat disse rådene.

Den vanskelige samtalen

50 prosent av oss ikke liker å være hos tannlegen, 20 prosent synes det er svært ubehagelig og tre prosent har direkte tannlegeskrekk. Derfor er det viktig å tenke på hvordan en tannlege snakker med pasientene.

– Halvparten av oss vil bare ut døra når vi sitter i tannlegestolen og det er ikke den beste forutsetningen for kommunikasjon. Så tannlegen og tannpleieren må reise pasientene opp, ta av munnbindet og snakke med dem med respekt, sier Stein.

Mye bedre tannhelse

Forskningen hennes viste at den pasientgruppen som fikk spesialtilpasset informasjon, hadde mye større forståelse for egen tannhelse, og de var mye flinkere enn den andre gruppen til å følge tannpleieren eller tannlegens råd.

– Ved oppfølging etter seks måneder så vi stor forskjell på gruppene, spesielt på tannkjøttbetennelse, sier Stein.

Også når det kom til plakk og tannhygiene, var det en klar forskjell på de som hadde fått tilpasset informasjon og de som fikk generell informasjon.