Har du vært på skogstur og gått forbi en trestubbe eller et tre som er blitt farget brunt og deler seg opp i biter? Da er det trolig nedbrytingsjobben til en brunråtesopp du har snublet over.

Du har kanskje også møtt soppen allerede innenfor dørstokken, nemlig den ekte hussoppen – en forhatt fetter av brunråtesoppen. I så fall vet du at brunråtesopper ikke er til å spøke med. De bryter nemlig raskt og effektivt ned cellulosefiberne i trevirket slik at styrkeegenskapene forsvinner.

Men i stedet for å kjempe mot disse kraftkarene i naturen, hvorfor ikke heller lære hva de gjør?

• Les også:  Åtte sopper du bør holde deg unna

Bryter ned trevirke med enzymer

Nå jobber to forskningsmiljøer på Ås sammen for å lære hva soppen gjør. Her forener Norsk institutt for bioøkonomi og NMBU kunnskap om trebeskyttelse og hvordan bryte ned trebiomasse ved hjelp av enzymteknologi.

– Når vi bryter ned trevirket, bruker vi enzymer. Men uansett hvor gode disse er, så må trevirket forbehandles for at enzymene skal komme til å gjøre nedbrytingsjobben. I naturen gjør brunråtesoppen den oppgaven, sier NMBU-professor Vincent Eijsink. 

– Nå håper vi å finne ut hvordan.

Imiterer naturen i laboratorium

Til sammen er elleve partnere med i det såkalte BioMim-prosjektet, som skal være ferdig i 2018. Industripartnerne Borregaard og Kebony er også med. Sistnevnte har patentert en miljøvennlig trebehandlingsprosess som forlenger trevirkets levetid.

Forskningsprosjektet innebærer også forskere fra USA og Japan og forener kunnskap om alt fra soppøkologi til enzymer og trebeskyttelse.

I laboratorium vil forskerne imitere de naturlige prosessene som brunråtesoppene gjør ute i naturen. De vil studere måten soppene forbehandler trevirket på, og de ønsker å få enda mer kunnskap om de enzymene som er i sving når brunråtesoppen går løs på trebiomassen.

– Vi vet at brunråtesoppene har få enzymer, men at disse er svært effektive. Ved hjelp av laboratorieforsøk vil vi lære mer om soppenes enzymer og hvilke gener som slår inn når soppene vokser på ulike typer trevirke, sier prosjektleder for BioMim og seniorforsker ved NIBIO, Gry Alfredsen.

• Les også: Død ved er mat for tusenvis av sopper

Et stoff som krever kraftig lut

Noe av det forskerne vil inne ut av er hva som skjer med ligninet i treet når brunråtesoppen har vært på ferde og brutt ned cellulosen. Lignin er nemlig det stoffet i trevirket som gir forskerne mest hodebry når de skal bearbeide ei steil furu eller gran.

For mens cellulose er relativt enkelt å bryte ned, krever ligninet kraftig lut. Men hvem vet, kanskje kan lignin som er blitt bearbeidet av brunråtesopp være annerledes?

– Målet vårt er å forstå prosessen, sier Eijsink.

Kan forlenge plankenes levetid

Klarer forskerne å skjønne hva brunråtesoppen gjør, vil det trolig ikke bare være nyttig for mer effektive bioraffineringsprosesser når trær skal omdannes til andre produkter. Kanskje vil kunnskapen også kunne brukes til å øke levetiden på trevirket?  

– Skulle vi klare å finne ut hvordan vi kan kontrollere hussopp, så vil det være revolusjonerende og et viktig tiltak for miljøet. Hus av tre binder karbon. Desto lengre levetid trevirket har, desto bedre er det for miljøregnskapet globalt, sier Alfredsen.