Mange av de sensorene som følger med DxtER fra Final Frontier, skal plasseres på fingrene. Måleresultatene dukker opp på skjermen. (Foto: X Prize)

Bytt ut legen med en Star Trek-dings

Star Treks håndholdte, medisinske tricorder, som lynraskt kan avsløre et menneskes helsetilstand, er ikke blitt til virkelighet enda – men vi nærmer oss. Nye apparater kan diagnostisere en lang rekke sykdommer.

I science fiction-serien Star Trek trenger man ikke å være lege for å kunne diagnostisere sykdommer. Man bruker bare sin medisinske tricorder – et lite, håndholdt apparat som raskt skanner pasienten og umiddelbart forteller hva som er galt.

Med en tricorder i hjemmet blir det mulig å slippe å dra til legen hvis man føler seg dårlig eller for å holde øye med helsetilstanden. Det kan bety innsparinger i helsevesenet – hvis apparatet blir billig nok.

Dette var nylig temaet for en stor, internasjonal konkurranse som kalles Qualcomm Tricorder Prize.

Det er satt av 10 millioner dollar til en konkurranse for beste kandidat. Mesteparten går til det teamet som kan framvise det mest overbevisende apparatet. Og nå nærmer kåringen seg.    

Vinneren kåres i sommer

Konkurransen ble satt i gang i 2012, og 312 grupper fra 38 forskjellige land meldte seg på. Nå har de to finalistene blitt valgt ut.

Det ble Dynamical Biomarkers Group, som er finansiert av firmaet HTC fra Taiwan, og Final Frontier Medical Devices fra Basil Leaf Technologies i USA, som nå tester produktet på forbrukere i samarbeid med University of California i San Diego.

I løpet av andre kvartal i 2017 kåres vinneren. Spørsmålet er hvilket apparat som kan identifisere 13 ulike helsetilstander og overvåke kroppstemperatur, pust, blodtrykk, hjerterytme og oksygeninnholdet i blodet.

Noen av tilstandene er:

  • diabetes
  • lungebetennelse
  • blærebetennelse
  • ørebetennelse
  • blodmangel
  • rytmeforstyrrelser i hjertet
  • for høyt antall hvite blodlegemer
  • søvnapné
  • kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Større enn på film

Apparatet skal heller ikke veie mer enn 2,5 kilo. 

Mange av deltakerne forsøkte seg på en håndholdt enhet på størrelse med en smarttelefon, omtrent som i Star Trek. Det viste seg å være umulig med dagens teknologi – sensorene er rett og slett ikke så små.

Dynamical Biomarkers Group har utviklet en slags liten verktøykasse med en smarttelefon på toppen. I skuffene ligger det ulike målere, som sender data trådløst til mobiltelefonen, som utfører beregninger og presenterer resultatet for brukeren.

Final Frontier Medical Devices har utviklet et lignende system, DxtER, der det er et nettbrett som mottar dataene. Mobiltelefonen eller nettbrettet forteller hvordan utstyret skal brukes og hva man bør gjøre hvis det er noe galt.

Det er også mulig å dele dataene med en lege.              

Må være under kontroll

Men det er noen ting som kan utsette utstrakt bruk av slike apparater. Det forteller Tariq Osman Andersen, som er forsker ved Institutt for informatikk ved Københavns Universitet i Danmark:

– Teknisk er det vanskelig med de sensorene vi har i dag. Og rent vitenskapelig er det vanskelig å gå fra sensordata til effekter vi kan stole på. Og her kommer det politiske aspektet inn. 

Det er nemlig viktig at vi kan stole på det slike apparater forteller, og det må myndighetene være med på å sikre. Ellers risikerer vi at pasienter reagerer på en måte som kan være farlig for helsen, for eksempel på å ta medisiner som de ikke har behov for.

– Det krever kvalitetssikring, akkurat som med andre medisinske apparater, sier Andersen.

– Først må teknologien virke, og så må bygges under en kontrollert prosess. Det kreves også forskning som dokumenterer funnene. I dag går det så raskt med teknologien at det er rent kaos på markedet.   

Helsesystemet må involveres

Myndighetene arbeider nå på forskrifter for slike apparater.

Samtidig forsøker forskere som Tariq Osman Andersen å finne ut hvordan teknologien bør brukes. Han arbeider til daglig med prosjektet SCAUT, om hvordan ny teknologi kan hjelpe hjertepasienter med en ICD-enhet – en avansert pacemaker.

Pacemakeren kan sende data rett til hjertesenteret via en boks i pasientens hjem, og spørsmålet er om det er mulig å forutsi problemer med hjerterytmen. Løsningen er kanskje å kombinere data fra ICD-enheten og data fra app der pasienten svarer på spørsmål.

Spørsmålet er hva bruken av slike apparater vil bety for helsesystemet.

– Hva betyr det når det kommer pasienter med alle mulige former for helsedata som de har samlet opp med nye, avanserte enheter? Det er helt klart et stort potensial for å diagnostisere sykdommer, men det viktige er jo behandlingen. Helsesystemet må kunne håndtere dataene. Det kan være en barriere, avslutter Tariq Osman Andersen.         

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS