Ved en såkalt koronar bypass-operasjon sys ofte en blodåre hentet fra leggen inn forbi de forsnevrede områdene av hjertets blodårer. (Illustrasjonsfoto: Unikard)
Ny teknikk gir friskere blodårer etter hjertekirurgi
I bypass-operasjoner erstatter ofte kirurgene tette blodårer med friske blodårer fra leggen. Men det kan gi arr, som igjen kan føre til nye hjerteinfarkt. Ny teknikk redusere problemet.
Ved hjerteinfarkt og angina er årene som forsyner hjertet med blod tettet av plakk. Ikke alle kan få utvidet og åpnet de trange årene og da er en koronar bypass-operasjon et alternativ.
Det innebærer at kirurger henter ut en frisk blodåre fra et annet sted på kroppen og syr den inn forbi områdene som er forsnevret. Dette kalles en graft, og den mest brukte åren er en av de store venene som går langs innsiden av beinet.
Men det er en viss risiko for at en slik venegraft skal gå tett i etterkant av operasjonen. Det kan nemlig oppstå arrdannelse som skyldes skade på det innerste laget av blodåreveggen.
Mindre arrdannelse med ny teknikk
Vanligvis er det bare selve venen som hentes ut fra leggen. Men nå har forskere ved NTNU undersøkt effekten av en ny metode der de også henter ut litt av vevet rundt venen. Tanken er at dette gir mindre skade på blodåreveggen etter at kirurgene har tatt åren ut.
– Et halvt år etter hjerteoperasjonen var arrdannelsen i venegraften tydelig lavere hos pasientene som hadde blitt behandlet med den nye venehøstingsteknikken, sier doktorgradsstipendiat Øystein Pettersen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnistikk, NTNU. Han er også lege i spesialisering ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Han har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om dette, som ble publisert i Journal of the American College of Cardiology.
Målte resultatet med gode bilder
Pasientene som deltok i studien ble tilfeldig fordelt til en av de to behandlingsmetodene. Forskerne målte hvor mye arrdannelse pasientene hadde fått seks måneder etter operasjonen. Det ble gjort med en svært avansert metode som kalles optisk koherens-tomografi (OCT).
Ved OCT bruker forskerne infrarødt lys til å fremstille bilder med svært høy oppløsning. De gode bildene gjør at forskerne kan måle tykkelsen på det innerste laget av blodåreveggen, som kalles intima.
– Tykkelsen på intima var i gjennomsnitt 0,36 millimeter hos pasientene som hadde fått konvensjonell behandling. I gruppa hvor den nye teknikken for venehøsting var brukt, var blodårene mindre innsnevret, med gjennomsnittlig tykkelse på 0,27 millimeter, forklarer Pettersen.
For tidlig å si noe sikkert om hjerteinfarkt
Derimot kunne ikke forskerne påvise noen signifikant forskjell i hvor mange av venegraftene som ble fullstendig blokkert i de to gruppene, henholdsvis seks ved konvensjonell behandlingsmetoden og fire ved den nye teknikken.
– Det kunne vi heller ikke forvente i løpet av en så kort oppfølgingsperiode, og det blir spennende å følge pasientene videre, sier Pettersen.
Pasientene i studien ble operert ved St. Olavs hospital mellom april 2013 og desember 2014. Til sammen 100 pasienter deltok, og forskerne planlegger nye undersøkelser for å se hvordan det har gått med dem etter fem år.
Referanse:
Øystein Pettersen m.fl: Pedicled Vein Grafts in Coronary Surgery Exhibit Reduced Intimal Hyperplasia at 6 Months. Journal of the American College of Cardiology, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jacc.2016.04.058. Sammendrag.
