Monarksommerfuglen er en av de mest kjente insektene som reiser over lange avstander. Den migrerer fra nord i USA til Mexico hvert eneste år. Men massevis av insekter migrerer hver eneste vår og høst i Europa også, ifølge en ny studie. (Foto: Loadmaster (David R. Tribble)/

CC BY-SA 3.0

)

Tonnevis av insekter flyr langt over hodene våre

Trillioner av insekter flytter seg over store avstander – nesten uten av vi merker det.

Hvis du ser en bladlus om sommeren, er det ikke sikkert du ofrer den en ekstra tanke. Men dette lille insektet skal kanskje sette ut på en vanvittig ferd, noen ganger ufrivillig.

De fleste vet at noen fugler reiser ekstreme distanser. Tårnseileren kan fly 200 000 kilometer hvert eneste år – noe som tilsvarer fem ganger rundt jorden. Den lille linerlen reiser fram og tilbake mellom Norge og Nord-Afrika hvert år.

Men vi vet ikke så mye om hvordan og hvorfor insektene flytter på seg. Det er ikke spesielt lett å spore ett enkelt insekt. De er for små til å bære radiosendere, som gjør det mulig for forskere å spore en enkelt fugl over hele jorden.  

En internasjonal forskergruppe ville finne ut hvor mange insekter de kunne klare å oppdage over sørlige Storbritannia. Forskerne gjorde målinger i rundt 10 år, og de har kommet fram til vanvittige tall: Hvert eneste år migrerer 3,4 billioner insekter over området de undersøkte.

Dette tilsvarer rundt 3200 tonn med insekter. Hvert eneste år, ifølge den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Science.

Radar for sporing av insekter

Forskerne kom fram til dette tallet ved hjelp av en radar som er spesielt laget for å nettopp spore insekter.

Denne radaren brukes sammen med skreddersydd programvare, og forskerne får et relativt klart bilde av størrelse, form og retning på insektsreisene.

Forskerne brukte også ballong og nett til å ta stikkprøver av insektene. De undersøkte området mellom 150 og 1200 meter over havet.

Alle disse målingene ble brukt til å lage et anslag over insektene som surret i lufta over Storbritannia.

Forskerne fant at det skjedde to store migrasjonsrunder hvert år. Massevis av insekter reiser sørover når vinteren kommer, mens de reiser til nordover om våren. 

Hvilke insekter?

Alt fra bittesmå til relativt store insekter ble funnet i luftstrømmene: Sommerfugler, bladlus, blomsterfluer og marihøner er noen av insektene som ble registrert i studien.

Noen av disse insektene er så små at de blir båret av varme vinder, så det er ikke sikkert at de hadde planer om å flytte på seg. De ble bare med på turen.

Men andre, større insekter bruker vindene til å legge ut på reiser. Det er ikke snakk om tilfeldige passasjerer.  

Men hvorfor skjer denne migrasjonen?

Blomsterfluen ble også funnet av forskerne, flere hundre meter over hodene våre. (Foto: ©entomart)

Sprer genene

Forskerne sier ikke noe om insektene kommer tilbake til det samme området, men det er kanskje litt vanskelig å følge et enkelt insekt på den lange turen.

Uansett er det snakk om enorme mengder som forsvinner ut av Storbritannia hver eneste høst. Dette er også en diger forflytning av ressurser, om insektene ikke kommer tilbake.

For eksempel består en insektkropp av rundt ti prosent nitrogen og en prosent fosfor, ifølge studien. Det betyr at rundt hundre tonn med nitrogen og ti tonn med fosfor forsvinner ut av landet hvert eneste år. Dette er viktige stoffer for landbruket, for eksempel.

Men for Storbritannia viste det seg at omtrent like mye insekter om våren kom inn i landet som det reiste ut om høsten, derfor er det ikke snakk om netto svinn.

Men hva er grunnen til at så mange insekter reiser ut? Det kan handle om å spre genene sine over et så bredt område som mulig, og dermed bedre sine egne sjanser til å få reprodusert, ifølge en annen studie publisert i Science.

Hvis du ser for deg at det er like mange insekter høyt oppe i luften over resten av Europa, blir det helt svimlende mengder. Forskerne mener at dette kan være en av de viktigste måtene dyr omfordeler ressurser på jorden.

Referanse:

G.Hu mfl: Mass seasonal bioflows of high-flying insect migrants. Science, desember 2016. DOI: 10.1126/science.aah4379. Sammendrag

Powered by Labrador CMS