Hva slags konsekvenser vil klimaendringene få for jordbruket i Norge i framtiden? Og hva vil bonden gjøre når klimaet endrer seg?

Det er et politisk mål at norsk matproduksjon skal øke med 20 prosent innen 2030 for å sikre framtidig matforsyning. Da må bøndene dyrke og høste oftere, og få flere jorder og områder å dyrke på.

I tiden fremover vil trolig også klimaendringene påvirke måten vi driver landbruk på i Norge. Dette gjelder særlig for vannkvaliteten i vassdragene som ligger i nærheten av dyrket mark, som for eksempel i bekker og elver.

– Vi håper å få mer kunnskap om jordbrukets påvirkning på vannkvalitet i dag og i fremtiden, sier Inga Greipsland, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

NIBIO har arrangert fagmøter i tre av Norges viktigste jordbruksregioner - Østlandet ved Akershus fylke, Sør-Vestlandet ved Rogaland fylke og Midt-Norge ved Trøndelagfylkene. På disse møtene kom forskere fra NIBIO sammen med sentrale aktører i landbruket og vannforvaltningen, folk fra bondelag og landbrukskontorer, fylkesmenn, vannregionledere og andre forskere.

– Vi tok utgangspunkt i situasjonen Norge anno 2050 med fokus på Østlandet, Sør-Vestlandet og Midt-Norge. Vi så nærmere på dagens trender, og hva som er mulige endringer basert på klima, økonomi og politikk, forklarer Greipsland.

Mer nedbør

I alle regioner var de enige om at at høyere temperatur og lengre vekstsesong kan gi muligheter til å dyrke vekster som mais, åkerbønne og soya i større grad. Det kan også bli vanligere med høstkorn. I grønnsakproduksjon og engdyrking vil det være mulig å få flere innhøstinger per sesong enn det vi får i dag.

Men selv om vekstsesongen er forventet å øke betydelig, vil ikke den effektive vekstsesongen nødvendigvis endres, påpeker Greipsland:

– Det er ikke sikkert vi klarer å utnytte potensialet med lengre vekstsesong. Det spørs jo hvordan det går med nedbøren. Både nedbørsmønstre og lysforhold vil kunne begrense dette.

– Uavhengig av arealbruksendringer vil mer og oftere regn- og avrenningsepisoder trolig gi en større risiko for tap av nitrogen og fosfor. Resultater fra et prosjekt som overvåker landbruksdominerte nedbørfelt i Norge, viser en klar sammenheng mellom nedbør, avrenning og tap av næringsstoffer, sier hun.

• Les også: Folk tyr til andelslandbruk når de mister tillit til norsk landbruk, ifølge sosiolog.

Sesongbaserte utfordringer

Ifølge forskeren er klimautfordringene særlig knyttet til mer nedbør om våren og høsten. Men det kan også skje endringer i vinter- og sommerklima. I de tre regionene er det forventet mellom åtte og femten prosent mer nedbør om høsten.

– Våtere vær øker risikoen for kjøreskader og tidsvinduet for såing og høsting kan bli mindre. Sommeren kan derimot bli tørrere i noen regioner og det kan bli mer aktuelt med vanningsanlegg ved dyrking av grønnsaker, poteter og bær, sier Greipsland.

– Dessuten kan varmere vær gi mer insektangrep - og dermed mer bruk av sprøytemidler - og problemer med nye arter av skadedyr, påpeker Greipsland.

Hun legger til at på den annen side kan tørrere vær om sommeren gir mindre soppangrep.

På Østlandet og Sør-Vestlandet er det i tillegg forventet en nedbørsøkning på 14 til 16 prosent om vinteren. Dette vil ha stor betydning for erosjon gjennom vinteren og i snøsmeltingsperioden.

– Kombinert med temperaturøkning vil et mindre stabilt snødekke kunne gi problemer for overvintring av høstkorn, med muligheter for at næringsstoffer begynner å lekke fra planterester gjennom vinteren. I andre områder kan vinteren bli stabilt varmere, og risikoen for vinterskader vil gå ned, sier Greipsland.

Scenario basert på dagens trender

For å få et bedre innblikk i hva slags valg norske bønder kan komme til å ta i fremtiden, diskuterte deltakerne på fagmøtene ut ifra tre ulike scenarier. I ett scenario blir dagens trender videreført. Det andre har fremtidig fokus på økt matproduksjon, og det tredje har fremtidig fokus på miljø og vannkvalitet.

Det første scenarioet forutsetter at dagens trender blir videreført uten vesentlige endringer i politikk, mens landbruket må tilpasse seg et endret klima. I dag er trenden i Østlandsområdet at andelen gressareal øker på bekostning av areal med korn, grønnsaker og potet. Fra 2000 til 2012 ble kornarealet på Østlandet redusert med cirka ti prosent i lavlandsbygdene, og det er forventet at denne trenden fortsetter.

– Deltakerne mener dessuten at det vil bli færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner. Det er de minste gårdene som går ut av drift, og kornarealet som gjenstår, vil fortsatt bli drevet intensivt, sier Greipsland.

På Sør-Vestlandet er det forventet at det blir en ytterligere intensivering av husdyrhold.

• Les også: Jordflytting gav gode avlingar

Hvis dagens trender fortsetter, mente fagmøtedeltakerne at veksten vil bli basert på økt import av kraftfor. Samtidig mente de at forbrukerønsker, globale forhold eller miljøhensyn vil kunne endre denne trenden.

Intensivering av husdyrproduksjon på Sør-Vestlandet vil kunne føre til at husdyrgjødsel i fremtida må spres på mindre areal enn i dag som følge av nedbygging av matjord.

– I områder med stor husdyrtetthet har det skjedd en oppbygging av fosfornivået over tid, og gjødsling etter behov er et viktig miljøtiltak i områder med høy fosforstatus i jorden, sier Greipsland.

Trenden i Midt-Norge er også færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner. Det er ikke ventet vesentlige endringer de neste 30 årene.

– Men det ble påpekt at klimaendringer kan tvinge frem endringer hvis nedbøren faller på uheldige tidspunkt og skaper problemer for jordarbeidingen, sier NIBIO-forskeren.

• Les også: Traktoren er bondens farligste verktøy

Scenario basert på økt matproduksjon

Det andre scenarioet forutsetter at det vil bli en politisk satsing på matproduksjon i Norge. Deltakerne mente at det er mulig å øke den norske matproduksjonen ved å øke kornarealet og andelen høstkorn, begynne å dyrke fôrvekster som mais og soya og øke arealet med grønnsakproduksjon. Antall husdyr kan også øke så lenge tilgangen på kraftfôr er god.

I Rogaland kan grønnsakproduksjonen øke, og det er mulighet for nydyrking og mer beiteareal. I tillegg kan mais og hvete bli vanlige vekster og husdyrtallet kan bli enda større.

– Ifølge deltakerne vil veksten i husdyrhold sannsynligvis være basert på økt import av kraftfôr, og det er en trend mot mer kraftfôr i forhold til grovfôr. Et forbehold i dette scenarioet er derfor tilgangen på kraftfor. Globale hendelser som klimaendringer vil nemlig kunne påvirke tilgangen til kraftfôr og gjøre det dyrere å produsere kjøtt.

– Det kan også komme forbrukertrender som lavere etterspørsel etter kjøtt eller krav om miljøvennlige produksjonsmetoder som vil påvirke Rogaland. For eksempel kjøtt produsert uten kraftfôr, påpekte deltakerne.

I Midt-Norge øker antall husdyr og produksjonen av grønnsaker, og noe av gressarealet blir omgjort til kornproduksjon.

Scenario med fokus på miljø

I miljø-scenarioet er det forutsatt at Norge satser tungt på å oppfylle kravene til Vannforskriften. Denne forskriften er et direktiv fra norske myndigheter som inneholder konkrete mål om miljøforbedringer og sier noe om hva som er god vannforvaltning.

I dette scenarioet fokuserer alle de tre regionene på større innsats med allerede etablerte miljøtiltak, som renseparker og fangdammer, buffersoner, redusert jordarbeiding og næringsstofftilpasset gjødsling.

– På Østlandet tror deltakerne at andelen av gressareal kan øke på bekostning av kornareal. Det er også potensial for en økning i husdyrhold. På Sør-Vestlandet og i Midt-Norge antas det at det i større grad vil gjødsles etter behov, og bruken av kraftfôr synker i dette scenarioet, sier Greipsland.

Noe jordbruksareal vil bli omdisponert til skogbruk eller nedbygging i alle regionene. Det kan også tenkes at økt etterspørsel etter biomasse fører til økning i skogbruk av økonomiske årsaker.

Scenarioene som er utviklet i denne studien vil nå bli brukt til modellering av vannkvalitet, med utgangspunkt i godt overvåkede jordbruksbekker i de tre regionene.

• Les også: Utslippskutt i landbruket kan koste flere tusen jobber

Referanse:

Resultatene fra fagmøtene blir publisert i en artikkel i tidsskriftet Vann i begynnelsen av 2017.

Fagmøter i Catchy-prosjektet

Forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) samlet nylig sentrale aktører i landbruket og vannforvaltningen – fra bondelag og landbrukskontorer til fylkesmannen, vannregionledere og forskere – til å utforme ulike arealbruksscenarier for landbruket i framtiden.

Fagmøtene var en del av prosjektet Catchy (Catchment processes, hydrology and water quality in a future climate; implications for agriculture and water resources management), finansiert av Landbruks- og matdepartementet.

Hensikten er å få et bedre innblikk i hva slags valg norske bønder kan komme til å ta i fremtiden.

Basert på dette skal forskerne utvikle mer realistiske scenarier på hvordan avrenning fra jordbruket vil forandres i et endret klima.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer