Seks av ti spurte har nå lastet ned en eller flere betalings-apper på sin smarttelefon. Klart flest av dem har lastet ned Vipps fra DNB, med 45 prosent. MobilePay og mCash ser ut til å ha tapt i konkurransen. De fleste bruker slike apper til å betale smågjeld til venner, viser SIFOs undersøkelse. (Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix)
Venner får oss i gang med å vippse
Over halvparten av oss har nå lastet ned én eller flere betalings-apper på mobiltelefon. De fleste har hoppet i det etter oppfordring fra venner.
Det viser en undersøkelse utført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO blant 1000 spurte. Stadig flere bruker nå betalingsapper for mobil som et supplement til kontanter, nettbank og betalingskort.
Hvis du har glemt bankkortet når du står i kassen for å betale varer eller skal ta bussen, kan du betale med mobilen. Appene kan brukes som mobile lommebøker, knyttet til din bankkonto. Eller du kan overføre penger til venner med enkle tastetrykk, og pengene er framme umiddelbart.
- Vi blir i stor grad påvirket av folk rundt oss til å ta i bruk nye tjenester, sier forsker Asle Fagerstrøm. (Foto: privat)
Nesten halvparten har lastet ned appen på oppfordring fra andre. Resten oppgir at de enten hadde behov for en bedre løsning enn dagens kortbetaling eller å betale med kontanter, eller de ønsket å prøve noe nytt.
– Dette er veldig interessant, at det vel så ofte er naboer eller venner som får oss til å ta i bruk nye tjenester, som at vi selv har tatt et bevisst valg om å prøve det, sier førsteamanuensis Asle Fagerstrøm ved Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology til forskning.no.
At vi i stor grad påvirkes av nære personer er velkjent i atferdsteorien, sier han.
Han ble selv oppfordret til å laste ned Vipps av en nabo, som hadde sendt over penger for en plenklipp som sønnene hadde gjort for naboen.
Vennebetaling er også helt klart det vi bruker betalingsapper mest til. Hele åtte av ti som har gått i gang, bruker den til å «vippse» penger til venner for utlegg av ymse slag.
Hver fjerde av oss handler på nett med apper, mens drøyt ti prosent har brukt den til å betale til foreninger eller i butikk.
Kvinner påvirkes mer av venner og kjente enn menn, mens menn i større grad bruker app for å prøve ut noe nytt.
Åtte av ti er fornøyd
De aller fleste er fornøyd eller svært fornøyd med å bruke betalingsappene. Flere kvinner enn menn svarer at de er svært fornøyd.
Langt flere begynner med å betale via mobilapp fordi de oppfordres av venner, enn fordi de av egen vilje vil prøve noe nytt. Oransje farge viser andel som har blitt dyttet igang av venner. Blå viser de som ønsket å prøve noe nytt, og gul farge viser andel som startet med app fordi de ønsket en bedre løsning enn kortbetaling og kontanter. (Foto: (Illustrasjon: SIFO))
Få oppgir at de har støtt på problemer med appene.
Riktig timing og brukervennlighet
Annonse
Klart flest av de spurte har tatt i bruk Vipps, som er utviklet av DNB. Hele 45 prosent av de spurte har lastet ned denne. Langt færre har lastet ned mCash (ni prosent) og MobilePay (syv prosent).
Ifølge Fagerstrøm er det flere forklaringer på at DNB lyktes, der Sparebank1 og Danske Bank som har de to andre løsningene, har blitt hengende etter.
– DNB lyktes med å lage en app som er veldig brukervennlig. Det fantes smarttelefoner før Apple kom med sin iPhone også, men iPhone slo de andre med et fantastisk brukervennlighet, sier Fagerstrøm.
I tillegg er markedsføring og god timing viktig.
– Det er mulig det norske forbrukermarkedet ikke var modent for betalingsapper før, det går an å være for tidlig ute, også, sier han.
Men foreløpig betaler vi sjelden med betalingsapper på mobilen. Nesten halvparten oppgir at de bruker dem månedlig, mens én av fire enten bruker dem ukentlig eller sjeldnere enn en gang i måneden.
(Foto: (Skjermdump: SIFO-rapport))
Men aktørene samarbeider ikke for å skape gode og sømløse tjenester for forbrukeren. Vil du betale med mobilen på Rema 1000 hvis du har glemt kortet, må du ha én app. Vil du betale parkering på Norway Cup, må du ha en annen.
Resultatet er at forbrukerne må laste ned flere ulike apper for å kunne handle med mobilen i ulike butikker.
Flest unge
Annonse
Selv om økningen i bruken er størst i aldersgruppen 30-44 år, er det fortsatt flest av den yngre garde som bruker mobiltelefonen til å betale med.
Halvparten av dem mellom 18 og 29 betaler med mobil. Men tretti- og førtiåringer tar innpå de yngste, med 43 prosent.
Stadig flere kjøper nå billetter til offentlig kommunikasjon med en app knyttet til et betalingskort. I alt 47 prosent kjøper billett på denne måten nå. Bruken har økt kraftig de siste to årene.
De unge opp til 29 år er ivrigst på denne tjenesten, hele tre av fire svarer at de kjøper buss- eller t-banebillett med mobilen. Over halvparten av tretti- og førtiåringene gjør det, mens færre over 45 benytter denne enkle måten å kjøpe billett på.
– Mobiltelefonen befester sin posisjon som sentralt verktøy i forbrukernes digitale hverdag, konkluderer forskerne Ingrid Kjørstad, Dag Slettemeås og Randi Lavik.
