Det finnes ikke én fasit for hvordan en skjønnlitterær tekst skal forstås, ifølge professor.  (Foto: wavebreakmedia, Shutterstock, NTB scanpix)
Det finnes ikke én fasit for hvordan en skjønnlitterær tekst skal forstås, ifølge professor. (Foto: wavebreakmedia, Shutterstock, NTB scanpix)

Ny bok: - Det finnes ikke én rett tolkning av litteratur

Makten er flyttet fra den skjønnlitterære teksten til leseren, ifølge professor.

Published

– Det med rett og gal tolkning er forlatt i akademiske kretser for lenge siden. I min bok legger jeg vekt på å la studentene møte litteraturen ut fra egne erfaringer, sier Signe Mari Wiland, professor emeritus ved Universitetet i Agder.

Wiland har over 21 års erfaring med å undervise engelskstudenter. Nå er hun aktuell med en ny innføringsbok i kunsten å lese og undervise engelskspråklig litteratur.

Fagboken Reading and Teaching English Literature er den eneste på markedet om litteraturdidaktikk i engelsk for lærerutdanningen. 

Leseren får autoritet

Wiland har gjennomgående valgt å bruke den såkalte «reader response»-teorien i sitt forskningsarbeid. Blant de hyppigst siterte teoretikerne er Louise Rosenblatt, Stanley Fish og David Bleich. De er alle enige om at den litterære teksten først vekkes til live i møte med leseren. Denne måten å lese litteratur på har dermed flyttet autoriteten fra det litterære verket til leseren.

Wiland er kjent med at noen av disse teoretikerne ikke har en høy stjerne blant enkelte akademikere.

Signe Mari Wiland, professor emeritus ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)
Signe Mari Wiland, professor emeritus ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

– Mange mener nok at for eksempel Fish gir leseren for stor autoritet over teksten, sier Wiland.

Hun sluker likevel ikke de leserorienterte teoretikerne med hud og hår, men bruker det hun finner fornuftig. Særlig det som kan brukes i en klasseromssituasjon.

Hun understreker at boken er ment for studenter som gjerne ikke har en fullt utviklet lese- og litteraturkompetanse fra før, og i tillegg skal boken inspirere lærere som jobber ute i skolen.

Opptatt av assosiasjoner og tanker

– Her skal med andre ord den litterære interessen vekkes. Studenten skal bli interessert før den litterære kompetansen bygges. Metoden gir studentene muligheten til å ta seg selv og sine egne opplevelser på alvor, sier hun.

Wiland er overbevist om at teoretikerne innen reader response-tradisjonen gir en nyttig inngang til litteraturen, særlig for unge lesere. I denne tradisjonen dreier det seg ikke om å finne og presentere den korrekte forståelsen av et litterært verk.

– Isteden legges det mer vekt på å tilegne seg verket ut fra seg selv og egne lesererfaringer. Det betyr at det leses med en grunnleggende åpen holdning til litteraturen, sier Wiland.

– Her leter vi ikke etter hvordan teksten slutter, men er oppmerksom på hvilke assosiasjoner og tanker teksten skaper underveis.

Langsom lesning og estetisk lesning

En språk- og litteraturbevisst leser i denne tradisjonen er oppmerksom på det litterære uttrykket og det som skjer under lesningen av selve teksten. Den litterært skolerte er med andre ord ikke bare opptatt av hvordan teksten ender.

– Teksten har ikke ett svar eller én løsning som du finner ved slutten. Det skjer noe på hver eneste linje i et dikt og i hvert avsnitt i en novelle, og det er denne litterære hendelsen man må trene seg opp til å bli oppmerksom på, sier Wiland.  

Denne oppmerksomme lesningen kaller hun vekselvis langsom lesning og estetisk lesning. Det første møtet med en tekst gir ikke den endelige tolkningen, men er utgangspunkt for å diskutere litterære begreper, og andre kjente litteraturteoretiske innfallsvinkler.  

– Studenten skal lære seg å lese tekster med selvtillit og glede. Litteratur tilbyr estetisk nytelse, emosjonelt engasjement og må bety noe for den enkelte for at vedkommende skal ta det i bruk i sin egen undervisning, sier Wiland.

Hun tror et slikt perspektiv er nytt for mange studenter og at det er bra for dem å bli gjeninnsatt som autoritet i egen lesning.

Personlig vekst

– Litteratur bidrar til personlig vekst, refleksjon og emosjonelt engasjement. Grunnholdningen i denne teorien er at det aldri finnes bare én riktig tolkning av en tekst, og aldri bare én rett tilnærmingsmåte. Leseren oppmuntres til å engasjere seg i teksten ut fra egne forutsetninger. Men studenter og lærere skal også utvikle et vokabular om litteraturen som hjelper dem til å forstå mer av den, sier Wiland.

I boken gir hun derfor en innføring i relevante litterære begreper som for eksempel karakter, stemme og tema. Teori og begreper blir dessuten eksemplifisert gjennom flere tolkninger av relevant engelsk og amerikansk litteratur innen ulike sjangre som blant annet billedbok, regler, dikt og romaner.

Referanse:

Signe Mari Wiland, Reading and Teaching English Literature, Cappelen Damm Akademisk, 2016