Don Quijote og Sancho Panza, hovedpersonene i de Cervantes roman fra 1600-tallet. Don Quijote regnes som en av de aller første moderne romanene. Det er uvisst om en lesning av Don Quijote kan gi noen spesielle fordeler. (Bilde: Gustave Doré/1863)
Skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske
Du kan nyte sommerbøkene med god samvittighet – det kan gjøre deg til en bedre menneskekjenner. Men det gjelder ikke alle typer bøker.
Skjønnlitteratur kan være mye mer enn en måte å rømme unna hverdagen på en liten stund. Gode bøker kan kanskje gjøre deg bedre til å sette deg inn i andre folks situasjon, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Trends in Cognitive Sciences.
Keith Oatley, som er psykolog og forsker ved Universitetet i Toronto i Canada, har gått gjennom mange forskjellige studier om hvordan skjønnlitteratur påvirker vår forståelse av verden.
Men det er fortsatt mye vi ikke vet om dette feltet, og det har ikke blitt forsket så mye på, ifølge Oatley.
Og noen litterære sjangre kan være mer fordelaktige enn andre.
Inni andres hoder
Flere studier som Oatley trekker frem, dreier seg om sammenhengen mellom å forstå andres følelser og hvor mye og hva en person leser.
Denne studien fra 2013 bruker den såkalte «Mind in the eyes»-testen, som går ut på at forsøkspersonene skal prøve å forstå følelsene til en annen person ved å se på mange forskjellige bilder av øyepartiet deres. De skal deretter velge mellom fire forskjellige følelser per bilde, og ett alternativ er riktig.
Hvis folk skårer høyt betyr det at de har empatiske personlighetstrekk. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom forskjellige skjønnlitterære sjangere og «Mind in the eyes»-resultatene.
Det viste seg at folk som hadde lest mye fiksjonsbøker skåret høyere på empati-testen, men det gjaldt bare for romantiske og krim/thriller-historier. Forskerne fant ikke empati-sammenhengen når det gjaldt science fiction, eller sakprosa, for eksempel dokumentarbøker.
Disse studiene viser altså en sammenheng, men de sier ikke noe om at lesingen er årsaken til mer utviklede empatien.
Ifølge Oatley finnes det noen studier som har undersøkt dette, blant annet denne fra 2015.
Her fikk to grupper i oppgave å lese forskjellige tekster. Den ene skulle lese sakprosa, mens den andre skulle lese fiksjon. Gruppen som leste fiksjon gjorde det bedre enn de andre på empati-testen.
Men hvorfor kan det være at skjønnlitteratur denne effekten?
En simulator
Oatley kaller skjønnlitteratur en slags simulator for det sosiale livet, på samme måte som en flysimulator lærer deg å håndtere fly.
Karakterer og sosiale sammenhenger i bøker kan brukes til å trene opp sine egne sosiale ferdigheter, ifølge artikkelen. Du får nye ideer og tanker som kan få deg til å reflektere over andres motiver og følelser, skriver Oatley i artikkelen.
Ingen leser den samme boken på den samme måten, og selve meningen bak historien kan være tvetydig. Oatley tror at dette tvinger folk til å tenke selv over hva historiene betyr.
Andre studier har funnet de samme sammenhengene for noen TV-serier (West Wing) og noen dataspill (blant annet Gone Home).
Men det trengs mer kunnskap om effektene av skjønnlitteratur. Oakley mener det må gjøres studier som ser hva som skjer hvis folk leser sakprosa eller skjønnlitteratur over flere måneder, og hvor lenge eventuelle empati-effekter varer.
Referanser:
Oatley: Fiction: Simulation of Social Worlds. Trend in Cognitive Sciences, juli 2016. DOI: 10.1016/j.tics.2016.06.002. Sammendrag.
