Sosial bakgrunn påvirker i stor grad hvem som tar høy utdanning. Men påvirker det også hvem som kommer skjevt inn i voksenlivet — eller er det selvforskyldt?

Forskeren Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet ville finne ut hvor stor rolle familien spiller for unge mennesker som mottar sosial stønad. Personer som ikke har inntekt, formue, krav på trygd eller studerer kan få sosialhjelp fra kommunen.

Studier av tvillinger er en gullgruve for å finne forskjeller på arv og miljø. Ystrøm har sjekket 7700 tvillinger i dataregistre. Han undersøkte hvor mange tvillingpar som mottok sosialhjelp samtidig, mot bare den ene. Der begge mottok sosialhjelp, tyder mye på at årsaken ligger i oppvekstmiljø og gener.  

– Jeg ble mest overrasket over at oppvekstmiljø ser ut til å spille så stor rolle, sier Ystrøm.

De fleste kan skylde på familien

Gener forklarte 39 prosent av sosialhjelpsmottaket. Oppvekstmiljø forklarte hele 45 prosent av tilfellene.

– Familien har nesten alt å si for hvordan det går med unge i den tidlige voksenfasen, sier Ystrøm.

Bare 17 prosent hadde individuelle årsaker eller selvpåførte grunner til å måtte motta økonomisk hjelp fra det offentlige for å overleve.

– Politikere stigmatiserer mange som kanskje ikke kan noe for situasjonen de har havnet i, mener forskeren.

Ikke sin egen lykkes smed

Ystrøm ble overrasket over hvor mye arv og miljø betyr for det å motta sosialhjelp.

– Personlige miljøfaktorer utgjør bare 17 prosent av forklaringen, noe som er svært lite. Man kan dermed ikke si at enhver er sin egen lykkes smed, sier han.

Han mener dette bør få politikerne til å tenke nytt om dem som trenger sosial stønad.

– Er du ung og i praksis ufør på grunn av dårlig arv eller oppvekstmiljø, så er du ikke trygdesnylter, mener Ystrøm.

På en måte er dette godt nytt. Når vi ser hvor mye oppvekstmiljø har å si, kan vi også gjøre forebyggende tiltak i utsatte familier, mener han.

Dårlige venner

Individuelle årsaker til at bare én tvilling mottar sosial stønad, kan være at de havner i ulike miljøer, får forskjellig påvirkning fra venner og kjærester, eller at bare en av dem blir utsatt for en traumatiserende hendelse, som voldtekt.

– En av tvillingene kan for eksempel få en venn eller kjæreste med dårlig innflytelse som introduserer dem for narkotika, forklarer han.

Fra tidligere vet vi at hvilken partner man velger har stor betydning for helsen.

– Eller det kan være at en av tvillingene er uheldig og får en dårlig lærer, stryker på eksamen eller havner i en ulykke.

Les også: Hvordan kan vi oppdage unge som sliter?

Prisgitt foreldre

Familien betyr altså så mye som 84 prosent for hvem som mottar sosial stønad gjennom arv eller miljø.

Det viser hvor prisgitt unge i tidlig voksen alder er foreldrene både genetisk og når det gjelder miljøet i barndommen, sier han.

– Det er neppe slik at disse ungdommene av fri vilje ikke gidder å jobbe eller fullføre utdanning, sier han.

De har bare et dårlig utgangspunkt for å begynne å jobbe eller på skole. Enten på grunn av gener eller sosial arv, som at foreldrene selv klarer seg dårlig økonomisk og generelt.

• Les også: Barn arver risiko for uføretrygd av foreldrene

Kan skjule seg arvelige sykdommer

Det finnes ikke gener for sosialhjelp.

– Men evnenivå er arvelig, og dermed hvor godt eller dårlig de klarer seg på skolen, sier Ystrøm.

Begge tvillingene vil få arvelige sykdommer.

– Vi vet at mange sykdommer går i arv, som schizofreni, ADHD og anlegg for depresjon. Noen slike alvorlige sykdommer gjør det vanskelig å ta utdanning og jobbe.

I tillegg kan alkoholisme være en forklaring. Det kan gå i arv ved genetisk sårbarhet.

– Alkoholisme er en underbehandlet sykdom. Bare 5-15 prosent får behandling, sier han.

Sammenligner to og to par

Tilbøyeligheten til å havne på trygd i ung alder øker dersom foreldrene går på trygd.

– Hvor mye eller lite foreldre er i stand til å hjelpe barna sine med lekser kan ha stor betydning, sier Ystrøm.  

– Tvillingstudier er en veldig god metode for å skille hva som er arv og miljø og hva som er ytre omstendigheter som den enkelte rammes av, forklarer han.

Selv om eneggede tvillinger har samme arveanlegg og som oftest har vokst opp i samme familie, har forskerne metoder for å skille hva som skyldes arv og hva oppvekstmiljøet for øvrig er årsak til.

– Det vi gjør er å sammenligne to og to tvillingpar, eneggede med toeggede. Eneggede har helt like gener.

Eneggede arver likt, og dersom de er forskjellige, skyldes det miljøet.

– Hos toeggede tvillingene er den genetiske forklaringen blitt halvert. Toeggede tvillinger er ikke mer like genetisk enn andre søsken.

For toeggede tvillingene er det slik at begge, ingen av dem eller en av dem har fått gener for sykdommer som kan gjøre dem ute av stand til å jobbe fra mor eller far.

Svakheter

Denne studien viser bare avtrykket, men vi vet ikke hva som er de egentlige årsakene til at noen må ha økonomisk hjelp og andre klarer seg.

– Det er svakheten med registerstudier, sier Ystrøm.

Det er også en feilkilde at noen av de som ikke står i trygderegisteret, også har vært avhengig av økonomisk hjelp en periode, men har kanskje hatt foreldre som hjelper dem.

Artikkelen er oppdatert 17.10.16

Referanse:

Eivind Ystrøm mfl: Social inecualities in reception of social welfare suppert: A population based twin study. Sammendrag. Norsk Epidemologi. 26, 2016. Doi: 10.5324/nje.v26i1-2.2016. Sammendrag