Kanskje var det vann og andre geografiske hindringer som gjorde at neandertalerne ikke slo seg ned i Skandinavia. Temperaturen var nemlig ikke noe problem. (Foto: Science Photo Library, NTB scanpix)
Så fingernemme var neandertalerne
Ny forskning tyder på at neandertalere lagde figurer og smykker for 42 000 år siden. – Neandertalerne er mye flinkere enn vi trodde, sier forsker.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Proteinforskere kan endelig besvare et av de store spørsmålene om våre nære slektninger neandertalerne.
En studie av gamle franske perler og figurer viser at neandertalerne antagelig har lært noen triks av moderne mennesker de levde i nærheten av.
Det er nemlig de som har skapt de 42 000 år gamle utsmykkingsgjenstandene fra den verdensberømte Grotte du Renne i Frankrike, viser en analyse av skjelettfragmenter.
Studien kaster nytt lys over neandertalerne og peker på at de var mye mer intelligente enn vi har trodd.
– Neandertalere laget disse 42 000 år gamle smykkene og figurene. Det peker på at de laget kunst og hadde en kultur for utsmykning. Siden vi ikke kjenner denne formen for håndverk fra tidligere neandertalerboplasser, er det sannsynlig at de har lært det av moderne mennesker som akkurat hadde ankommet Europa. Det tegner et interessant bilde av interaksjonene mellom ulike menneskeslektene, forteller en av forfatterne bak den nye studien, Matthew Collins, som er professor ved universitet i York i England.
Den nye studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.
– Fascinerende
Thomas Mailund er førsteamanuensis ved Senter for bioinformatikk ved Aarhus Universitet og forsker blant annet på slektskap mellom mennesker og aper. Han har også et inngående kjennskap til neandertalere.
Mailund har lest den nye studien med stor interesse.
– Jeg blir imponert over hva som er mulig med ny teknologi. Forskerne ser om små skjelettfragmenter kommer fra neandertalere eller moderne mennesker. Det er utrolig fascinerende, og det gir oss ny kunnskap, sier Mailund.
Innen forskning på neandertalere har særlig to spørsmål interessert forskerne i de siste årene.
For det første: om moderne mennesker hadde sex med neandertalerne. Det hadde vi, har DNA-forskere slått fast.
For det andre: hvor mye hadde vi med hverandre å gjøre, og lærte vi av hverandres kulturer?
Dette andre spørsmålet blir til dels besvart i den nye studien, hvor forskere og arkeologer har studert skjelettrester, perler og figurer fra Grotte du Renne i Arcy-sur-Cure, Frankrike.
Grotte du Renne er en gullgruve av forhistoriske gjenstander i mange historiske lag.
Forskere har blant annet funnet masse smykker som helt tydelig er utformet av moderne mennesker. Men det finnes et dypere lag, 42 000 år gammelt, som inneholder mer primitive perler og figurer. Det er først nå det har vært mulig å identifisere hvem som laget dem.
– Spørsmålet har vært om de smykkene ble laget av en primitiv kultur av moderne mennesker eller om det var neandertalerne. De ble laget akkurat da moderne mennesker flyttet inn i Europa, og det tyder på at neandertalerne kan ha lært av dem, forklarer Matthew Collins.
Collins og hans kolleger studerte 120 skjelettfragmenter fra det 42 000 år gamle jordlaget.
De var så små at det var umulig å bruke formen til identifisere arten. De kunne like godt komme fra et villsvin som fra et moderne menneske.
Men ved å analysere proteinene i fragmentene kunne forskerne fastslå at 28 av dem kom fra en type menneske.
Ytterligere studier viste at de inneholdt proteiner som var vanlige blant neandertalere og veldig sjeldne blant moderne mennesker.
– På den måten kunne vi dokumentere at neandertalere bodde i hulen fram til moderne mennesker ankom området, og i den perioden hvor smykkene og figurene ble produsert. I en kort periode har de ulike menneskeslektene levd på samme sted – og trolig lært av hverandre. Deretter døde neandertalerne ut, ikke bare ved Grotte du Renne, men i hele Europa, sier Matthew Collins.
Thomas Mailund fra Aarhus Universitet synes studien inneholder interessante svar, men at den også åpner for nye spørsmål.
Han forteller at vi ikke vet mye om hva som skjedde i denne perioden. Men vi vet at det var et kulturskifte, og ifølge Mailund er det interessant å se at neandertalerne spilte en rolle.
– Spørsmålet er om det bare var kultur, eller om det også var gener som ble delt. Funnene i Grotte du Renne viser ikke om det var rene neandertalere eller om det dreier seg om hybrider. Det ville være veldig spennende hvis denne forskningen senere tidspunkt kunne si noe om det. Det kunne kaste enda mer lys over dette kulturskiftet, sier Mailund.
Annonse
Eksempler på noen av de smykkegjenstandene neandertalere i Grotte du Rennes kunne lage for 42 000 år siden. Gjenstandene finnes i Musée National de Préhistoire de Eyzies-de-Tayac i Frankrike. (Foto: Marian Vanheren)
Åpner for nye muligheter
Mulighetene for å bruke proteiner til å identifisere gamle skjelettrester er ifølge Matthew Collins helt ny. Det gjør det mulig å finne ut mer om både neandertalerne og våre egne forfedre.
– Disse metodene åpner for nye veier til å studere denne perioden, der det bare er bevart noen få skjelettrester og ikke noe DNA. Dermed kan vi finne nye biter av puslespillet, sier Collins.
Frido Welker er doktorgradstudent ved Max Planck-instituttet og hovedforfatter av den nye studien. Også han er begeistret for de nye mulighetene.
– Å kunne å skille mellom moderne mennesker, neandertalere og denisovaner er en helt fantastisk mulighet for å studere fortiden, sier han i en pressemelding.
Neandertalere var sosiale
Forskere har ment at moderne mennesker var sosiale på tvers av grupper, mens neandertalerne isolerte seg i små grupper.
Det har kanskje vært årsaken til at vi overlevde, mens neandertalerne døde ut.
Funnet av smykkene tyder imidlertid på at de har interagert med andre grupper, enten andre neandertalere eller moderne mennesker.
– Denne studien tyder på at neandertalerne møtte både andre neandertalergrupper og moderne mennesker. De kopierte dem og utvekslet kanskje også gaver, sier Collins.
Ikke kannibaler likevel
Annonse
Forskerne gjorde også andre oppdagelser. Ved å studere ulike isotoper (varianter) av grunnstoffet nitrogen, fant de tegn på at den ene neandertaleren var kannibal.
Jo høyere opp i næringskjeden man kommer, desto høyere er konsentrasjonen av bestemte nitrogenisotoper i knoklene. Et av individene hadde veldig høye nivåer.
Imidlertid fant forskerne raskt ut årsaken, og det viste seg at det ikke dreide seg om en kannibal.
– Vi analyserte de ulike proteinene, og vi fant noe som bare finnes hos barn. Det dreiser seg altså trolig om et barn som fortsatt fikk morsmelk, forklarer Matthew Collins.
