Dette er knokler fra minst fem ulike mennesker, funnet i Goyet-hulene i Belgia. Noen av dem bærer spor etter kannibalisme.

Neandertalere spiste hverandre

I hvert fall noen av dem. Det viser karakteristiske merker på neandertalbein fra Belgia.

12.7 2016 04:00

Det er ikke akkurat kniv- og gaffelmerker som pryder de over 40 000 år gamle neandertalknoklene fra Goyet-hulene.

Men det er ikke langt unna.

Beina bærer tydelige spor etter slaktervirksomhet, som kutt etter filetering, skriver Hélène Rougier og kollegaene hennes i siste utgave av Scientific Reports.

Og ikke nok med det.

Noen av neandertalbeina ble også brukt som redskaper etterpå.

Dette er første uomtvistelige bevis for at neandertalerne i Nord-Europa kunne være kannibaler, skriver Rougier og co i den nye studien.

Spist eller bare begravd?

Tidligere forskning har vist slike spor fra sørligere oppholdssteder for fortidsmenneskene. 


Knoklene har samme type merker som på bein etter dyr som ble brukt til mat. Tegnene tyder også på at de er blitt brukt i arbeidet med å lage steinredskaper. (Foto: Asier Gómez-Olivencia et al.)

Og allerede i 1909 påpekte noen forskere at neandertalbein fra Kroatia hadde noe som lignet spor etter grilling.

Men andre mente dette skyltes naturlige prosesser eller begravelsesritualer. Andre funn har nemlig også vist tegn til at neandertalerne kunne begrave sine døde.

Så hva skal til for at vi med noenlunde sikkerhet kan si at disse forhistoriske menneskene faktisk spiste hverandre?

En ganske god indikasjon, skriver forskerne, er om man finner bein som er behandlet på samme måte som knoklene av dyr som faktisk ble spist.

Og det er akkurat det Rougier og kollegaene mener de har funnet for første gang i nord.

Marg og bein

De har sammenlignet et utvalg av neandertalknokler fra en av Goyet-hulene i Belgia med dyreknokler fra samme sted og tid.

Og nå mener de altså at både mennesker og dyr som hest og reinsdyr har fått samme behandling. Inkludert knusing av knokler for å få ut margen.

Det er imidlertid umulig å si om disse neandertalerne brukte hverandre som vanlig mat eller om spisingen inngikk i ett eller annet ritual.

Samme usikkerhet gjelder også for bruken av neandertalknokler til redskaper. Vi vet heller ikke om neandertalerne visste at det var nettopp menneskeknokler de brukte, eller om de bare hadde tatt et passelig bein fra en eller annen haug.

Men flatene var såpass ferske da redskapene ble tatt i bruk at det er sannsynlig at de visste hvem beinet hadde tilhørt, tror forskerne.

Gamle beviser

Dermed ser det altså ut til at i hvert fall denne klanen av nordlige neandertalere kunne finne på å spise hverandre. Det finnes i hvert fall ingen spor etter at våre egne forfedre eller andre mennesketyper bodde i området på den tida, og dermed kunne stått bak behandlinga.

Men for ordens skyld får man vel minne om at bevisene i denne saken er mellom 40 000 og 50 000 år gamle. Mye rart kan ha skjedd med dem, både den gangen og i tida imellom.

Så hundre prosent sikre kan vi ikke være.

Referanse:

Hélène Rougier m.fl, Neandertal cannibalism and Neandertal bones used as tools in Northern Europe, Scientific Reports, 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.