Gruppe A Streptokokker Centers for Disease Control (CDC) og PHIL
Gruppe A Streptokokker Centers for Disease Control (CDC) og PHIL

Kjøttetende bakterier med usynlighetskapper

Nye funn kan åpne for vaksine mot en vanlig bakterie som kan bli kjøttetende.

Published

Gruppe A Streptokokker

Er vanlige, men stort sett relativt ufarlige og fører til milde sykdommer som skarlagensfeber og halsbetennelse.

De kan bli farlige, uten at man vet helt hvorfor bakteriene fører til alvorlige infeksjoner hos noen.

På verdensbasis dør ca 500 000 mennesker av disse bakteriene hvert år.

I verste fall kan man få kjøttetende infeksjoner av bakteriene eller blodforgiftning.

I dag finnes ingen vaksine mot Gruppe A Streptokokker.

På verdensbasis er det rundt 500 000 dødsfall hvert år på grunn av Gruppe A streptokokker (GAS).

GAS er en vanlig gruppe streptokokker som kan føre til mange forskjellige sydommer. Noen av de vanligste er halsbetennelse, skarlagensfeber og brennkopper, men den mest kjente er kanskje kjøttetende bakterieinfeksjon, eller nekrotiserende fasciitt, som det kalles på fagspråket. 

Når man blir infisert av en bakterie vil kroppen lære å kjenne igjen proteiner utenpå bakterien, og sloss mot den. Problemet til nå har vært at kroppen er dårlig til å kjenne den igjen.

Et forskerteam har nylig publisert en studie i tidsskriftet Nature hvor de mener de har funnet ut hvorfor.

Bakterier med usynlighetskapper

Forskerne har sett på GAS sin oppbygging og funnet ut at det er finnes over 200 små forskjeller i mønstre i proteinet utenpå de forskjellige stammene av bakteriene. Det betyr at når kroppen vår lærer å kjenne igjen én type av proteinet, vil alle streptokokker med liknende proteiner likevel gå usett forbi.

– Når vi blir infisert med en type GAS får vi vanligvis en immunrespons mot proteinet på den spesifikke typen, forklarte Partho Ghosh, lederen bak studien til Gizmodo.

– Men denne immuniteten virker bare mot den typen man er infisert med.

I tillegg bruker bakteriene vår egen kropp mot oss. Forskerne forklarer i studien at GAS trekker til seg et stort blekksprutformet protein som de kan feste seg til, og som forhindrer kroppen vår fra å angripe dem. Blekksprutproteinet kjente igjen omtrent 90 prosent av alle GAS-proteinene.

Det vil si at et protein fra kroppen vår som beskytter bakteriene kjenner igjen langt flere av bakteriene enn våre egne politiceller, de hvite blodlegemene.

Bakterienes forsvar kan brukes til vår fordel

Forskerne skriver videre i studien at det er uvanlig at et protein kan kjenne igjen så mange forskjellige versjoner av et lite protein, og at dette kanskje kan brukes til vår fordel.

De oppdaget at selv om bakterienes proteiner hadde mange forskjellige mønstre, så var det fire sekvenser som gikk igjen på tvers av dem. Det var disse sekvensene blekksprutproteinet kjente igjen.

Resultatene åpner for muligheten til å ødelegge samspillet mellom disse proteinene og bane en vei mot mulig vaksinedesign, står det i studien.

Annabelle Tully, molekylærbiolog ved Universitetet i Oslo, er fascinert av resultatet, men mener vi må være litt tilbakeholdne.

– Det er definitivt et spennende funn. Mekanismene de har avdekket åpner for å utvikle nye metoder for å forebygge alvorlige infeksjoner. På dette stadiet er det derimot rent teoretisk, så mens funnet er interessant så er det ikke klinisk relevant helt enda, uttaler hun

Det vil fortsatt ta flere år å kunne utvinne en vaksine, men om man først får det til så vil den være universell og virke ikke bare mot én stamme av GAS, men mot mange.

Referanse:

Cosmo Z. Buffalo et al. Conserved patterns hidden within group A Streptococcus M protein hypervariability recognize human C4b-binding protein. Nature Microbiology, september 2016. Doi: 10.1038/nmicrobiol.2016.155 Sammendrag