Ole Andreas Øren ser på hva som skjedde under istidene i jordas nyere historie. – Det gjør jeg fordi det er lettere å følge noe som allerede har skjedd, enn å følge prognoser for fremtiden, skriver han. (Foto: NTB scanpix)
Kronikk: Vi må snakke om dominoeffekten i global oppvarming
Vanlige forklaringer på global oppvarming er så forenklet at det viktigste er blitt borte. Det er mye av grunnen til at vi ikke innser hvilken trussel vi står overfor, skriver Ole Andreas Øren i denne kronikken.
Alt bør gjøres så enkelt som mulig, men ikke enklere – sitat Albert Einstein.
Den globale oppvarmingen består av meget kompliserte prosesser og det er forbeholdt fagfolk å finne ut av dem i detalj. Derfor er det forståelig at det som formidles til allmennheten, er sterkt forenklet. Men det kan ikke være så forenklet at det viktigste blir borte.
For hvorfor snakker ikke folk om dominoeffekten, eller det som kalles tilbakekoblinger? Dette er et komplisert fenomen, men ikke så komplisert at det ikke kan forklares. Jo mer kunnskap om fenomenet, jo bedre vil vi forstå alvoret.
Jeg skal forsøke å forenkle, men ikke overforenkle, dominoeffekten og hvorfor den er så viktig.
Drivhusgasser som ikke slipper varmen ut
CO2 og andre drivhusgasser gjør at sollyset slipper gjennom atmosfæren og treffer jorden. Det gjør at mennesker, planter og dyr kan leve her.
Men det er de samme gassene som også stopper varmestråling som sendes ut fra jorda. Når varmestrålingen ikke slipper ut, blir jorda varmere.
På denne måten har menneskelige utslipp disse gassene en oppvarmende effekt.
I så godt som alle forklaringer av den globale oppvarmingen som gis til allmennheten, begrenser man seg til dette som den fulle forklaringen. Det er en så grov forenkling at noe helt fundamentalt er blitt borte. Dersom dette hadde vært hele forklaringen, ville vi hatt mye mindre å bekymre oss for enn hva vi faktisk har.
Det virkelige forholdet er at klimasystemet reagerer på den oppvarmingen som forårsakes av menneskers utslipp, ved å sette i gang en kjedereaksjon av prosesser. I sum forsterker de oppvarmingen dramatisk. Dette kalles dominoeffekt.
Ekstrem dominoeffekt under istidene
Istedenfor å betrakte detaljene i den globale oppvarmingen som vi nå opplever, vil jeg isteden se på hva som skjedde under istidene i jordas nyere historie. Jeg gjør det fordi det er lettere å følge noe som allerede har skjedd, enn å følge prognoser for fremtiden. Under istidene ble det utløst en dominoeffekt som er helt tilsvarende den som foregår nå.
De siste to til tre millioner årene har det vært cirka 40 istider, med varme perioder mellom dem. Under istidene var store deler av Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika dekket av is, omtrent slik Grønland er i dag. Det var lenge et mysterium hva som var mekanismene bak istidene. Men i de senere årene har forskere og fagfolk klart å kartlegge dette bedre og bedre. Den grunnleggende årsaken til istidene var endringer i jordas bane og måten jorda stod i vinkel til sola. Det førte blant annet til at det ble kaldere om sommeren på den nordlige halvkule. Det resulterte i mindre smelting fra isbreer, noe som igjen førte til at breene begynte å vokse.
Og her startet dominoeffekten. Det at isbreer vokste, medførte at refleksjon av solstråler økte, fordi snø og is reflekterer mer sollys enn barmark og vann. Som følge av dette ble mindre strålingsenergi tatt opp av jordoverflaten. Det gjorde at temperaturen gikk ned, og det ble kaldere, som igjen førte til at det ble dannet mer is. Og så videre.
På denne måten ble isdekket på den nordlige halvkule større og større. Og temperaturen ble stadig lavere; først og fremst på høye breddegrader på den nordlige halvkule.
Kaldt over hele kloden
De lave temperaturene førte til endringer i jordas naturlige karbonkretsløp; et kretsløp som inkluderer frigivelse og binding av CO2. Det bidro til at atmosfærens innhold av CO2 sank, noe som igjen førte til enda lavere temperatur, denne gangen over hele kloden.
Mekanismene bak denne endringen i karbonkretsløpet er ennå ikke fullt ut forstått. Men det er liten tvil om at den var en respons på lavere temperatur.
Dette er bekreftet med analyser av sedimenter og av isen på Grønland. Noe som ikke kan bekreftes ved slike analyser, er at vanndampinnholdet i atmosfæren sank som følge av at temperaturen ble lavere. Men dette er noe vi kan si med stor grad av sikkerhet ut fra dagens klimamodeller. Vanndamp er en drivhusgass. Derfor ga dette en ytterligere temperaturreduksjon over hele kloden.
Raske og store temperaturendringer
Som følge av prosessene beskrevet ovenfor var det under istidene opptil 20 grader kaldere enn i dag i Arktis. Den globale gjennomsnittstemperaturen var fem til seks grader lavere enn i dag.
Men dominoeffekten stoppet ikke der. I løpet av inn- og utgangene til istidene kom klimasystemet til en rekke vippepunkter. De medførte raske og kjempestore temperaturendringer. For eksempel steg gjennomsnittstemperaturen på Grønland en rekke ganger 10 til 15 grader på få år, for så å gå tilbake til utgangstemperaturen over en lengre tidsperiode. Disse raske temperaturendringene skyldtes trolig brå endringer i havstrømmene.
Dominoeffekten ga betydelige endringer
Den opprinnelige årsaken til istidene var endringer i jordas bane og helningsvinkel i forhold til sola. Dersom den var en helt isolert effekt, ville den kun gitt ubetydelige endringer i den globale gjennomsnittstemperaturen. Og kun mindre endringer i temperaturfordelingen mellom den nordlige og sydlige halvkule. Og forskjellen fra århundre til århundre ville vært så liten at den knapt ville vært registrerbar. Men dominoeffekten gjorde at vi fikk kjempemessige langvarige temperaturendringer, både globalt og regionalt, samt et stort antall brå og betydelige temperaturendringer.
Vi har mye å lære av istidene for bedre å forstå hva vi kan vente oss i fremtiden.
Dominoeffekt nå og i fremtiden
Vi er i dag inne i en prosess med global oppvarming. Den grunnleggende årsaken er mer CO2, metan og andre langlivet drivhusgasser i atmosfæren; noe som igjen er forårsaket av menneskers utslipp av slike gasser.
Den oppvarmingseffekten som utslippene av drivhusgasser gir, er i seg selv betydelig. Men den er liten sammenlignet med den dominoeffekten som klimamodellene indikerer at den utløser. De viktigste elementene i dominoeffekten vil være de samme som ved istidene, bare med den forskjell at de virker motsatt.
Sikkert og usikkert
Oppvarmingseffekten av drivhusgassene som mennesker slipper ut, er helt sikker. Og den kan kvantifiseres nokså nøyaktig. Men det er til dels meget stor usikkerhet rundt de ulike faktorene i dominoeffekten. Usikkerheten er dog ikke den samme i «begge retninger».
Det er større sannsynlighet for at fremtiden vil by på negative overraskelser enn det motsatte. Dette fordi det er faktorer i dominoeffekten som det er så lite vitenskapelig kunnskap om at de er fraværende i de fleste klimamodeller, men som representerer gedigne trusler.
Viktig for allmennheten å kjenne til
Utslippene av drivhusgasser har vokst eksponentielt siden problemet med menneskeskapte klimaendringer ble et debattema. Dette vitner om at politikere og deres velgere verden over ikke forstår hvor stort problemet egentlig er.
Etter min vurdering er en viktig årsak de mangelfulle forklaringene av den globale oppvarmingen som har vært gitt til allmennheten. Dominoeffekten er en fundamental side av saken. Alle bør kjenne til den. Det først når man har en forståelse av denne effekten at man innser hvilken trussel vi står overfor.
