Mandag kveld twitret Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Akershus og Oslo og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, at han ville bli dypt skuffet dersom Forskningsrådet ikke valgte en kvinne til toppjobben.

Når forskning.no ringer på tirsdag, etter at det er blitt klart at John-Arne Røttingen har fått sjefsjobben, har han moderert seg litt.

- Jeg er ikke skuffet over Røttingen i seg selv, han blir nok en flott direktør. Men jeg er skuffet over at det ikke ble en kvinnelig direktør. Her hadde styret en viktig mulighet som de ikke benyttet seg av, sier Rice.

• Les mer om Forskningsrådets nye toppsjef: Ebolaforsker blir sjef for Forskningsrådet

Han mener det er viktig å ha oppmerksomhet rundt likestilling i enhver tilsettingssak, og mener det er kvinner i forskningsnorge som har meget høy kompetanse som har søkt på jobben. 

Forskningsrådet ønsker ikke å svare direkte på utspillet til Rice, men velger heller å sende en generell uttalelse om prossessen, og hvordan de oppfatter den.

– Vi har hatt en svært god prosess, og det har vært utrolig flott å se så mange dyktige kandidater, der flere av dem kunne gjort en god jobb med å lede Forskningsrådet. Flere av de sterkeste kandidatene var kvinner, skriver styreleder Henrik O. Madsen i Forskningsrådet i en e-post til forskning.no. 

Han skriver at styret startet prosessen med å se på hvilke kvalifikasjoner og egenskaper Forskningsrådets leder burde ha, og John-Arne Røttingen var den som passet best med kriteriene deres. 

Undervurderer kvinnelige jobbsøkere

I 2012 omtalte forskning.no et eksperiment som tok for seg hvordan akademikere vurderte vitenskapelige jobbsøknader. Resultatet var nedslående. 

127 professorer i biologi, kjemi og fysikk ble bedt om å vurdere en søknad til en akademisk stilling. De ble bedt om å fortelle hvor kompetent og attraktiv søkreren var til stillingen, og foreslå hvor høy lønn søkeren burde få, og hvor mye veiledning de burde få underveis. 

Søknadene var helt identiske - med ett unntak: Halvparten var signert av en mann, den andre halvparten av en kvinne.

Resultatet var at den mannlige søkeren ble vurdert som bedre på alle punkter. Ikke i veldig stor grad, men uansett akkurat nok til at han slo ut den identiske kvinnen både på lønn, attraktivitet og hvor mye veiledning han kunne tilbys. Det gjorde ingen forskjell om det var en mann eller en kvinne som vurderte søknaden. 

Subjektive vurderinger slår dårlig ut for kvinner

Rice mener at det større risiko for at kvinner ryker ut på feil grunnlag helt i slutten av en ansettelsesprosess.

– Hvis det er sånn at det var sterke kvinnelige kandidater hele veien i prosessen, da sitter en komité til slutt og skal finne en forskjell mellom to kandidater. Det er i nettopp denne situasjonen det er fare for at subjektive momenter kommer inn, forklarer Rice.

Han mener at spørsmål som «Er hun for lett? Er hun flink nok til å ta ordet? Snakker hun på en måte som folk opplever som irriterende?» er gjengangere når kvinnelige ledere skal vurderes, men sjelden dukker opp når man snakker om menn.

– Det kan være alt mulig rart, men helhetlige og generelle inntrykk som per definisjon er subjektive kan spille inn. Vi vet fra uendelig med forskning at kvinner får en tøffere vurdering når de søker jobb enn menn. Kvinner blir vurdert ut fra det de har oppnådd, menn blir vurdert i fra det de kan oppnå, sier Rice.