Svenske barn som bor i områder med mer luftforurensning har større forbruk av medisiner mot psykiske lidelser. (Foto: NTB Scanpix)

Forurensning gir barn dårligere psykisk helse

Barn og unge som bor på steder med høy luftforurensning har større risiko for å få søvnproblemer eller en psykiatrisk diagnose. Det viser svensk forskning.

Studien omfatter store deler av den svenske befolkningen, og er publisert i tidsskriftet BMJ Open. Ifølge forskerne tyder studien på at hjernens utvikling kan påvirkes av forurensning i miljøet.

Koplet forurensning med medisinuttak

Det er forskere ved Umeå universitet som har utført studien. For å finne ut om det er noen sammenheng mellom luftforurensing og psykisk helse, har de koblet sammen to registre.

De hentet ut opplysninger fra Legemiddelregisteret og sjekket dette opp mot en nasjonal modell for konsentrasjon av luftforurensning.

Ni prosent høyere forekomst

Forskerne fant ut at barn som lever i områder med mye luftforurensning har ni prosent høyere risiko for å ha resept på minst én medisin mot en psykiatrisk diagnose som de fikk oppfølging for.

Den økte risikoen for minst én psykiatrisk diagnose, steg hvis karbondioksid-nivået var minst 10 mikrogram per kubikkmeter høyere enn normalen.

Beroligende og sovepiller

Medisinene forskerne tok med i studien, var antipsykotiske legemidler, beroligende og sovepiller.

– Vi fant særlig økt forekomst av beroligende medisiner og sovemedisin blant barn som bor i områder med høyere luftforurensning, uttaler forsker Anna Oudin ved Universitetet i Umeå. (Foto: Universitetet i Umeå)

– Beroligende midler og sovepiller utgjorde mesteparten av reseptene som var utskrevet, skriver Anna Oudin i en epost til forskning.no. Hun er forsker ved enhet for yrkes- og miljømedisin ved Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitet, og har ledet studien.

– Antidepressiva og medisiner mot hyperaktivitet (ADHD) var ikke med, opplyser hun.

Kontrollert for andre forhold

Den økte forekomsten av medisinert psykisk sykdom var tilstede selv etter at forskerne hadde skilt ut andre faktorer som kan ha innvirkning, som familienes lønn, utdanning og bosted.

– Resultatene kan bety at en redusert konsentrasjon av luftforurensning vil kunne redusere psykisk sykdom hos barn og unge, sier forsker Anna Oudin i en pressemelding fra Umeå universitet.

En halv million barn

Det er først og fremst utslipp fra biler som bidrar til høy konsentrasjon av luftforurensning i boområder.

Alle innbyggere under 18 år i store deler av Sverige ble gått etter i sømmene.

Nærmere bestemt var drøyt 552 200 barn og unge under 18 år med i studien. De bodde i Stockholms län, Västra Götaland, Skåne og Västerbotten.  

Tidligere har studier vist at gravide i områder med høy luftforurensning, risikerer å få barn med lavere fødselsvekt.

Norge dømt for ulovlig høy forurensning

I fjor høst ble Norge dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Kjennelsen falt i EFTA-domstolen og omfattet brudd på grenseverdier i flere norske byer, skrev VG. 

Domstolen slår fast at Norge ikke har sørget for at luftforurensningen flere steder i Norge, er innenfor grensene som EU har satt i luftkvalitetsdirektivet, som Norge har sluttet seg til og gjort til norsk lov.

Luften i blant annet Oslo har flere ganger vært så dårlig at at flere med hjerte- og lungeplager dør.

I Norge finnes det kart som viser generelt konsentrasjonsnivå av forurensning.

– Men disse vil ikke skille ut ulike boområder, sier forsker Dag Tønnesen ved Norsk Institutt for luftforskning (NILU), 

For de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) finnes det beregning av forurensning med rimelig god geografisk oppløsning. De nyeste er for Oslo/Bærum og Stavanger.

I 2014 ble det utført en grovkartlegging av luftkvalitet i norske byer og tettsteder. Denne omfattet de 50 største byene, og noen i tillegg for å bedre geografisk dekning. Her kan du se hvordan luftforurensningen er akkurat nå på noen utvalgte steder, på NILUs nettsider. 

Referanse:

Oudin, mf:  Association between neighbourhood air pollution concentrations and dispensed medication for psychiatric disorders in a large longitudinal cohort of Swedish children and adolescents. BMJ Open 2016;6:e010004 doi:10.1136/bmjopen-2015-010004

Powered by Labrador CMS