Den første studien som har undersøkt antallet hjerneceller hos fugler, viser at fuglehjerner kan ha langt flere av disse enn primater og andre pattedyr har. Dette til tross for at fuglehjernen er mindre. Det skriver theguardian.com.

Studien er publisert i tidsskriftet PNAS.

Et godt eksempel er papegøyen. Den har en hjerne på størrelse med en valnøtt uten skall, mens en makak-ape kan ha en hjerne på størrelse med en sitron.

Likevel har papegøyen flere hjerneceller i den fremste delen av hjernen, frontallappen, som knyttes til intelligens, hukommelse og oppmerksomhet.

– I lang tid har det vært et mysterium hvorfor fugler faktisk er ganske kloke når de har så små hjerner.

– De kan gjøre ting vi før trodde at bare aper og mennesker kunne gjøre. Hjernestørrelsen deres henger ikke sammen med de kognitive ferdighetene, sier en av forskerne bak studien, Pavel Němec ved Charles University i Praha til theguardian.com.

Men med den nye studien mener forskerne å kunne si at svaret må finnes i det forholdsmessige høye antallet hjerneceller hos fuglene.

En papegøyehjerne inneholder for eksempel 3136 millioner hjerneceller, som er omtrent dobbelt så mange som antallet i en apehjerne med lik masse.

Forskerne studerte 28 fuglearter, fra sebrafinker til kråker og undulater. Alle disse fuglenes hjerner ble dissekert. Deretter ble de behandlet med en metode som gjør det mulig å farge og telle cellene.

Papegøyer er blant de fuglene som har den høyeste tettheten av hjerneceller i den fremste delen av hjernen. Dette kan kanskje forklare hvorfor papegøyer kan løse problemer, gjenkjenne seg selv i et speil, legge planer for egne fremtidige behov og i noen tilfeller – snakke, tror forskerne.

Studien beviser ikke at det er en direkte kobling mellom intelligens og antall hjerneceller, men forskerne mener at det høye antallet i fuglenes hjerner gir dem en høyere hjerne-effektivitet.

– Flere hjerneceller per hjernemasse tillater flere forbindelser mellom disse cellene og større nettverk. Dette gjør det mulig å behandle informasjon raskere og mer effektivt, sier Andreas Nieder, nevrobiolog ved University of Tübingen i Tyskland, ifølge theguardian.com.