Rundt år 70 e.Kr. skjedde en av de mest traumatiske hendelsene i jødenes historie.

Romerne inntok Judea for å knuse det jødiske opprøret som begynte i år 66. Den romerske hæren reiste gjennom provinsen, som er omtrent dagens Israel og Palestina, og slo hardt ned på jødiske bosetninger.

I år 70 beleiret de Jerusalem. Det endte i en grusom massakre hvor titusenvis av mennesker ble slaktet innenfor bymurene, og tempelet i Jerusalem – det helligste stedet i Jødedommen, ble jevnet med jorden.

• Les også: - Vi kan datere Dødehavsrullene nøyaktig

Romernes hærfører Titus fikk bygget en triumfbue i Roma da han ble keiser, og buen viser romernes krigsbytte etter plyndringen av tempelet.

Denne voldsomme krigen henger tett sammen med dødehavsrullene – et av verdens mest berømte arkeologiske funn.

Gjemt i huler

Da romernes felttog herjet i Judea, ble massevis av religiøse skrifter gjemt eller glemt i huler, dypt inne i ørkenen ved Dødehavet, omtrent ved dagens grense mellom Jordan og Vestbredden.

Stedet kalles Qumran, og I 1947 oppdaget en beduin-gjeter at det var gjemt skriftruller i en hule her, ifølge det Digitale dødehavsrull-museet.

Fram til 1956 ble det oppdaget hundrevis av forskjellige skrifter i disse hulene rundt Qumran. De lå ofte i lukkede keramikk-krukker.

Noen fragmenter fra flere forskjellige ruller har havnet i den norske Schøyen-samlingen, et stort privat bibliotek med blant annet gamle manuskripter og religiøse tekster.

Det fleste av de faktiske rullene oppbevares ved Israel-museet i Jerusalem.

Norske forskere har gjort et dypdykk i disse fragmentene for å finne ut mer om disse rullene. Hvordan ble de laget, hvor gamle er de, og hva er det egentlig som står på dem?

Prosjektet er snart ferdig, og Torleif Elgvin har ledet arbeidet. Han er professor i bibelfag ved NLA Høgskolen. Forskningen er beskrevet i en ny artikkel i Teologisk tidsskrift.

• Les også:  Krukken ved Dødehavsrullene

Nesten hele jødiske bibelen

Men først, hva er det egentlig som står i disse eldgamle rullene?

Bokrullene av skinn og papyrus ble skrevet i perioden 250 f.Kr. – 65 e.Kr. De inneholder deler av Det gamle testamente samt en rekke andre jødiske religiøse skrifter.

Flere ruller dreier seg også om jødiske sekter som fantes i Judea på denne tiden. De fleste forskere antar at en av sektene, kalt esseerne, hadde en bosetning og et bibliotek ved Qumran-hulene.

Andre forskere argumenterer for at flere forskjellige sektene sannsynligvis brukte Qumran som et hemmelig lagringssted for at tekstene skulle unnslippe romerne. Det mener blant andre John Collins, forsker ved Yale University, som skriver i Huffington Post

Det norske forskningsprosjektet har prøvd å finne ut mer om når og hvordan noen av disse rullene ble laget. Hvilke historier kan blekket, pergamentet og innpakningen fortelle?

Nyere klede

I tillegg til fragmentene har Schøyen-samlingen et klede som en av de best bevarte rullene var pakket inn i da den ble funnet i en av Qumran-hulene.

– Den kalles tempelrullen, og den er hele åtte meter lang, sier Torleif Elgvin til forskning.no.

– Den inneholder en radikalt ny versjon av Femte mosebok. Teksten er fra andre århundret f.Kr., mens selve bokrullen er en kopi fra første århundret f.Kr.

Forskerne har brukt karbon-14 datering på dette kledet for å se hvor gammelt det er. Kledet var laget av lin som mest sannsynlig ble dyrket mellom 70 og 150 e.Kr. Dermed er linkledet mye nyere enn selve tempelrullen.

– Dette betyr at kledet er vevet etter år 68 e.Kr. Dette funnet er noe av det vi ble mest overrasket over, sier Torleif Elgvin til forskning.no

Rullen med det nye linklede ble da sannsynligvis plassert i hulen etter romernes rasering av Judea mellom 66 og 73 e.Kr.

– Noen må ha vært der rett etter romerne kom, spørsmålet er hvem søren som la rullene der?

Elgvin har noen forslag.

– Det kan ha vært prester fra Jerusalem, men det kan også være at esseerne ikke forsvant helt etter romernes inntog.

Hvem var esseerne?

Men hva vet vi egentlig om de som bodde ute i Qumran-hulene? Noen av skriftrullene beskriver esseernes leveregler.

– De var en streng og svært religiøs del av jødedommen, forklarer Elgvin.

– De var konservative og puritanske, og de var ekstremt opptatt av kultisk renhet.

Dette betyr at det var svært viktig å vaske seg før måltider og religiøse ritualer. De hadde gravd ut dåpsbassenger og bygget en dam for å skaffe nok vann til bosetningen i Qumran.

– De døpte seg to ganger om dagen. Men vannet ble nok ikke byttet i disse bassengene, og det kan ikke ha vært særlig hygienisk at alle mennene vasket seg i det samme vannet i månedsvis.

Graver som har blitt funnet i Qumran-området viser at mennene døde svært tidlig, selv sammenlignet med andre på den tiden. Svært få nådde førtiårsalderen, og det kan ha vært på grunn av dårlige hygieniske forhold, ifølge denne studien.

De hadde laget en latrine for hele bosetningen hvor de gravde ned driten i ørkenjorda. Problemet er at mikroorganismer og bakterier fortsetter å leve under bakken, men de dør i sola. Dermed lagde de sin egen, giftige avfallsplass.

– Hvis du går gjennom dette området, og har et kutt på foten…., sier Joe Zias i en pressemelding, en av forskerne bak denne studien, som ble publisert i 2006.

Men på tross av hygienisk trøbbel kan esseerne og de andre jødiske gruppene vært innflytelsesrike og velstående.

• Les også: Teologien oppsto da Bibelen ble uforståelig

Rik og framgangsrik kultur?

Basert på analyser av pergamentet og blekket som noen av rullene ble skrevet på og med, tror Elgvin og kollegaene hans at de kan gi et innblikk inn i rull-makernes liv og kultur.

Et av fragmentene som er analysert stammer fra Jesaja-rullen, en annen diger rull. Den inneholder den eldste versjonen av Jesajaboken som finnes, og bokrullen ble laget rundt 90 f.Kr. Jesajaboken er en del av det gamle testamentet og den jødiske bibelen.

Dette fragmentet og et annet fragment fra en rull som ble lagret på samme sted har blitt analysert.

Pergamentet den ble skrevet på sier noe om folket som fikk laget rullen.

– Pergamentet ble laget med avanserte metoder som vi ikke visste at folk på denne tiden kjente til, sier Elgvin.

Geiteskinnet ble blant annet behandlet med silisium, kalsium og aluminium mens det ble skrapt og satt i strekk. Resultatet ble et «lyst, kremfarget pergament», som forskerne kaller det.

– Dette er kanskje det beste pergamentet som man kunne kjøpe, og vi finner det i en liten avkrok i ørkenen.

Elgvins forskergruppe tolker dette som at folket som brukte og gjemte disse rullene i Qumran var relativt rike, og sannsynligvis ikke var en perifer gruppe som levde i en bortgjemt del av ørkenen.

– Vi tror de hadde en sentral rolle i regionen.

Forskerne fant også bly i pergamentet. Dette er et spor av produksjonsprosessen, siden det trengs store mengder vann for å lage pergament av dyrehud. Blyet kan kommet fra vannrør i Jerusalem. De ble lagt av romerne, som brukte bly i rørkonstruksjonen.

– Bokrullene må ha blitt laget på sentrale steder, og så flyttet ut på landsbygda, mener Elgvin.

Forskerne har også rekonstruert tekststykker av fragmentene, og gjort andre mineralanalyser av pergamentstykkene. 

Referanse:

Elgvin: Nye perspektiver på dødehavstekster. Teologisk Tidsskrift, 2016. DOI: 10.18261/ISSN.1893-0271-2016-02-02. Sammendrag.