Sammensatt bilde av restene av en supernova.Bildet viser røntgen-stråler, infrarødt og synlig lys av den tidligere kjempestjernen SN1604. Den er rundt 20 000 lysår unna jorden. (Illustrasjonsbilde: HST/NASA/ESA)
Leter på havbunnen etter jern fra stjerne-eksplosjoner
Forskere har prøvd å finne sporene fra de seneste supernovaene i nærheten av solsystemet vårt.
Supernovaer er blant de voldsomste hendelsene i universet. Når store stjerner dør, gjør de det med et kosmisk fyrverkeri.
Stjernene må være mye mer massive enn sola, så mye som åtte til ti ganger større enn vår egen stjerne.
Supernovaer lyser så sterkt at de er blant de mest lyssterke fenomenene som finnes, men restene etter supernovaer er faktisk viktige for utviklingen av nye stjerner og planeter.
Bilde av en supernova i den fjerne galaksen NGC 4526, som er 55 millioner lysår unna jorden. Legg merke til det ekstremt kraftige lysglimtet til venstre i bildet, som er en supernova. (Foto: NASA/ESA)
Tunge elementer
De ekstreme kreftene i supernova-eksplosjonen gir opphav til mange av grunnstoffene våre. Klor, svovel, kalsium, titan og jern er bare noen av grunnstoffene som har blitt til inne i en eksploderende stjerne.
Disse stoffene blir spredt rundt i galaksene og kan ende opp i for eksempel meteoritter, eller på planeter som vår egen.
Men supernovaer er relativt sjeldne, i hvert fall hvis vi snakker om vårt egne kosmiske nabolag. Denne studien hevder at det skjer gjennomsnittlig tre supernova-eksplosjoner hvert århundre i hele Melkeveien. Det er sannsynligvis flere hundre milliarder stjerner i melkeveien, så sjansen for at det skal skje i nærheten av oss er ganske lav.
En tysk-portugisisk forskergruppe har prøvd å finne sporene etter de siste supernova-eksplosjonene som var nærme nok jorda til å sette spor her.
Forskerne har rekonstruert hvordan jern-isotoper fra disse eksplosjonene har spredt seg gjennom vårt astronomiske nærområde.
Forskerne tror at det skjedde én eller flere supernova-eksplosjoner i nærheten av oss for rundt 2,2 millioner år siden. Hvor kommer disse tallene fra? Vi må ned på havbunnen for å finne ut av det.
Det har tidligere blitt funnet en spesiell jern-isotop på bunnen av noen av jordens dype hav. Denne isotopen heter 60Fe, og har sannsynligvis blitt kastet ut av noen relativt nylige supernovaer.
60Fe er radioaktiv, og har en halveringstid på rundt en million år. Forskerne kan bruke informasjon om denne isotopen til å regne seg bakover for å finne ut når isotopen havnet på jorden.
Supernovaene skjedde for rundt 2,2 millioner år siden, mener forskerne. Men hvor kom det fra?
To eksplosjoner
Annonse
Forskerne har satt opp datamodeller for å undersøke hvor langt unna jorden eksplosjonene skjedde, og for å se hvordan støvet etter disse eksplosjonene blir transportert rundt i verdensrommet rundt solsystemet.
De har kommet fram til at 60Fe-støvet kommer fra to forskjellige supernovaer. Begge to var mellom 290 og 325 lysår unna jorden. Den første skjedde for rundt 2,3 millioner år siden, mens den siste skjedde for 1,5 millioner år siden.
Supernovaene var nærme nok til at støv fra eksplosjonene ble fraktet til jorden, men heldigvis var de langt nok unna til at det ikke hadde noen effekt på livet på jorda.
Virkelig kraftige supernovaer, og deres kraftige storebror, hypernovaen, sender ut så mye stråling at eksplosjonen kan sterilisere området rundt stjernen. Her kan du lese Knut Jørgen Røed Ødegaards artikkel om de massive hypernovaene.
Hvis en supernova hadde skjedd rundt 26 lysår fra jorden, kunne det fått fatale konsekvenser. Denne studien sier at en eksplosjon som hadde skjedd så nærme ville fjernet hele jordens ozonlag.
Da hadde vi ikke hatt noen beskyttelse mot solens UV-stråler, noe som ville hatt fatale konsekvenser for livet på jorda, ifølge NASA.
Referanse:
Breitschwerdt mfl: The locations of recent supernovae near the Sun from modelling 60Fe transport. Nature, april 2016. DOI: 10.1038/nature17424. Sammendrag
