Mange au pairer i Norge opplever at de må gjøre mer husarbeid enn de hadde forventet, viser forskning fra NTNU. (Foto: NTB Scanpix)
Familier føler seg avhengige av au pair
En del barnefamilier får ikke hverdagen til å gå opp uten hjelp fra unge kvinner fra andre land. Au pairene selv føler at jobben de gjør er lite meningsfylt.
Avtale om au pair-opphold gir visum i en egen visumkategori. Hensikten er kulturutveksling.
Det må være sannsynlig at de returnerer, og visumet gis for opptil to år. De skal i hovedsak være mellom 18 og 30 år, og ikke ha egne barn.
De kan jobbe maksimalt 30 timer i uken, eller fem timer pr dag, seks dager i uken.
Minimum godtgjørelse er lommepenger på 5 600 kroner i måneden og fri kost og losji. De har også krav på å få norskkurs betalt av vertsfamilien.
Regelverket gjelder ikke au pairer fra EØS- området. De trenger ikke å søke om arbeidstillatelse før de kommer, men de må registrere seg etter hvert. Disse må bevise at de kan forsørge seg selv.
Det finnes ikke oversikt som viser hvor mange som jobber som au pair fra EØS-området. Det er rundt regnet 3 000 au pairer fra andre verdensdeler.
På et seminar om au pair-ordningen sist uke ble det tegnet et sprikende bilde av den omstridte ordningen. Mens brukerne ser åpenbare fordeler, føler au pairene selv at jobben de gjør er lite meningsfylt.
Utallige medieoppslag har de siste årene avdekket at noen au pairer utnyttes – de må jobbe mer enn avtalt uten å få overtidsbetaling. Nå har forskere ved NTNU studert hvordan ordningen oppleves, både av vertsfamiliene og av au pairene selv.
Seminaret oppsummerte et forskningsprosjekt i regi av Forskningsrådet, som har studert au pair- og vaskehjelpsordningen i dagens Norge.
Flere konflikter uten au pair
Guro Korsnes Kristensen ved NTNU har intervjuet 37 personer. De fleste var vertsfamilier, mens andre vurderte å skaffe au pair i fremtiden.
Kristensen ville avdekke om au pair-ordningen bidrar til mer likestilling, eller om det er en måte å kjøpe seg ut av problematikken med fordeling av husarbeid på.
- Mange vertsfamilier oppgir at det er mer ro og harmoni med en au pair, og at det bidrar til mindre konflikter om husarbeid, sier forsker Guro Korsnes Kristensen ved NTNU. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
– De fleste familiene begrunner det med at de opplever at de trenger en ekstra voksen person for å få hverdagen til å gå opp, sier Kristensen.
Mange oppgir at de trenger au pair for å få tid til å følge opp aktiviteter med barna.
– Noen sier rett ut at au pairen bidrar til å skape harmoni og ro i familien, og at det uten au pair ville blitt flere konflikter om hvem som skal gjøre oppgaver i hjemmet, forteller Kristensen.
«En heks uten au pair»
Andre begrunner det med at de har så mange barn at det ville blitt kaos uten en au pair som hjelper dem.
En kvinne sa det slik:
– Jeg ville blitt en heks om jeg ikke hadde hatt au pair.
Det er slett ikke bare overklasse-par som bruker au pair. Deltakerne i Kristensens studie kom typisk fra middelklassen, og hadde variert inntekt. De fleste var familier med to inntekter.
Men det er også noen alenemødre som hyrer en au pair for å ha en ekstra voksenperson i huset.
De fleste bruker au pair til å ta seg av mesteparten av husarbeidet, og ikke til å passe barn.
Får overskudd til partnere og barna
Annonse
Vertsfamilien ser på husarbeid som lite meningsfylt, og ikke som en del av det å praktisere likestilling eller en del av familiens aktiviteter.
– Derfor syns de det kan settes ut til andre, slik at de selv kan få tid til viktigere aktiviteter, sier Kristensen.
Mange sier at det gir en triveligere stemning i huset å ha au pair.
De oppgir at det gir dem overskudd til å prate i fred og ro med ektefellen eller samboeren etter middag.
Og til å være sammen med barna og følge opp deres lekser og fritidsaktiviteter. Noen oppgir også at de dermed kan trene eller jobbe overtid.
Au pair-ordningen fremstilles som kulturutveksling der kvinnene får lære norsk og vertsfamiliene lærer om hennes kultur. Men hverdagen er langt fra idyllisk.
- Mange au pairer syns det er vanskelig å si nei til ekstra arbeidsoppgaver eller kreve mer penger, fordi maktforskjellen er så stor, sier forsker Elisabeth Stubberud. Hun har tatt doktorgrad på temaet. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)
Elisabeth Stubberud har utforsket motsetningene i au pair-ordningen. Det vil si spriket mellom det au pairene loves eller forventer, og den virkeligheten de møter.
Kvinnene i hennes forskning var fra land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa.
– De har ensformige arbeidsoppgaver, og føler seg som underbetalte hushjelper, forteller hun.
Annonse
– De forteller at mengden husarbeid de må gjøre, er underkommunisert før de inngår avtale. De trodde de skulle bli behandlet på lik linje med familien, men de opplever i stedet at de raser ned i sosial status, sier Elisabeth Stubberud.
Hun tok nylig en doktorgrad på au pairers situasjon i Norge ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
I tillegg har hun observert to av au pairene mens de utførte oppgaver i hjemmet og analysert dokumentarfilmer om temaet.
– Det var ikke lett å få tillatelse fra vertsfamilier til å komme inn og observere, avslører hun.
Kulturutveksling er alibiet for at au pairer ikke regnes som vanlig arbeidskraft. Men nesten alle informantene oppga at de jobbet mer enn de 30 timene som inngår i avtalen.
– De gjorde alt mulig fra å vaske klær, passe barna, vaske gulv og lage middag til å pynte til fest, forteller Stubberud.
Men selv om nesten alle ble spurt om å jobbe mer enn det avtalte 30 timene, var det vanskelig for au pairene å si nei eller kreve ekstra betaling. Behandlet som tjenere
Mange føler at de behandles som tjenere.
Vertsfamiliene til Stubberuds informanter var mest opptatt av å få au pairene til vaske, som er lavstatusarbeid som au pairene gjør i bytte mot svært lite penger.
– De behandler meg som en tjener, for dem er jeg bare en billig person, uttalte Gabriela på 18 år. Hun valgte å bytte familie.
Annonse
– Plutselig var jeg blitt en slags hushjelp, forteller Evelyn på 27 år fra Asia.
Mange av dem beskriver monotone arbeidsoppgaver, og ser fint lite til kulturutvekslingen som er begrunnelsen for at myndighetene laget et eget regelverk for au pairers rettigheter, som plasserer dem på sidelinjen av vanlige arbeidstakeres rettigheter.
Ifølge Magnhild Otnes ved Au Pair Center er norske vertsfamilier i en særstilling fordi de oftere krever at au pairene tar seg av husarbeid heller enn barnepass.
I USA er det for eksempel mer vanlig at familiene beholder vaskehjelpen.
Skjevt maktforhold
Til tross for motsetninger i forventninger mellom partene, er det få av kvinnene som tar oppgjør med vertsfamilien.
– De innebygde motsetningene i maktforholdet gjør det vanskelig, sier Stubberud.
– Når au pairene blir bedt om å passe barn om kvelden etter å ha jobbet fem timer, føler mange at det er vanskelig å si nei, forteller Stubberud.
31-årige Inez var ikke interessert i å ha en nærmere relasjon til familien enn hun måtte.
Men også hun sa ja til ekstraarbeid, fordi hun var avhengig av oppholdstillatelsen au pair-avtalen gir, en oppholdstillatelse som er knyttet til en bestemt vertsfamilie.
– De kan si: Bare dra hjem, hvis vi ikke gjør det de ber oss om, forklarer Inez.
– Dette beskriver en nedadgående klassereise der au pairene opplever tap av sosial status, og formell avhengighet av vertsfamilien, beskriver Stubberud.
Særlig au pairer på landsbygda opplevde isolasjon. De hadde ikke tilgang på bil for å komme seg rundt, mens au pairer i byene lett kunne finne andre i samme situasjon å være sammen med.
Dårlige forhandlingskort
Annonse
Forskeren lurer på hvorfor husarbeidet tar så mye som 30 timer i uken, og ofte vel så det, når en mann med barn under syv år gjør halvparten så mye husarbeid i løpet av en uke.
Elisabeth Stubberud mener regelverket ikke tar høyde for maktforskjellen som er mellom vertsfamilien og au pairene.
– Au pairene har dårlige forhandlingskort. Forholdet mellom partene er fundamentalt uklart, og pakket inn i en familieillusjon. Denne retorikken åpner for at myndighetene ikke trenger å gi kvinnene status som arbeidstakere, forteller hun.
Usikkert om det gir mer likestilling
Guro Korsnes Kristensen mener det er uklart om bruken av au pair fører til mer likestilling.
– Hvis man definerer likestilling som muligheten for begge kjønn til å tjene penger og forsørge seg selv, er svaret en mellomting mellom ja og tja, sier hun.
Mange av familiene oppgir at det blir lettere å kombinere jobb med familie når de har hjelp i huset.
– Men samtidig er det jo mange andre par hvor begge jobber og som gjør husarbeidet selv. Dessuten var det noen av kvinnene i vertsfamiliene som jobbet deltid, sier Kristensen.
– For parene som har au pair, kan det riktignok bli lettere å fordele det som er igjen av husarbeid mellom kvinnen og mannen, antar hun.
Mange lar au pairen ta det tyngste husarbeidet, og fordeler så det lettere husarbeidet seg imellom, som å ta ut av oppvaskmaskinen.
Men det å ha au pair kan føre til at standarden i hjemmet økes, og at den totale mengden husarbeid stiger.
Kristensen slår imidlertid fast at au pair ikke fører til mer likestilling hvis man definerer likestilling som at husarbeid fordeles likt mellom kvinner og menn.
– Det er jo stort sett bare kvinnelige au pairer som utfører dette husarbeidet som familiene velger å ikke gjøre selv, påpeker hun.
Oppriktig interessert i au pairen
Blant informantene til Kristensen var det kvinnene i familien som hadde hovedkontakten med au pairen.
– De bestemmer hva hun skal gjøre og har oppfølgingen. Mennene betaler som oftest lommepengene, og sørger for papirarbeidet rundt, sier Kristensen.
Vertsfamiliene la vekt på at de behandlet au pairen langt bedre enn det skrekkhistoriene i mediene tyder på.
– Kvinnene i vertsfamilien var ganske godt informert om arbeidernes forhold i hjemlandet. Flere hevdet at de var genuint opptatt av deres livssituasjon, sier Kristensen.
Det er anslagsvis tre tusen au pair-er fra ikke-vestlige land i Norge for tiden, og andelen har økt etter innføring av kontantstøtten.
Myndighetene anslår at halvparten av au pairene får varig opphold i Norge etter au pair-oppholdet, enten ved at de gifter seg, tar utdanning eller får lønnet arbeid.
Referanser:
Guro Korsnes Kristensen: Hjemme- og lønnsarbeidets mening og verdi - Norske pars fortellinger om det å kjøpe private husholds- og omsorgstjenester. Sammendrag.Tidsskrift for kjønnsforskning i 2015, nr 3-4.
Stubberud, Elisabeth: ‘‘It’s not much’ Affective (boundary) work in the au pair scheme’ in Cox. Au Pairs’ Lives in Global Context. Sisters or Servants? Bok. Palgrave. 2015.
Elisabeth Stubberud, Priscilla Ringrose. Speaking images, race-less words: Play and the absence of race in contemporary Scandinavia. Sammendrag. Journal of Scandinavian Cinema. volum 4 (1), 2014. DOI: 10.1386/jsca.4.1.61_1.
