Annonse

Kaotisk stue eller perfekt orden i lekeskuffen

Marcel lever fint med litt rot i vinkjelleren, mens Beatrice blir stresset hvis sønnen putter Playmobil og dinosaurer i samme lekekasse. Hvem har det best? En fransk studie gir svar. 

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Deborah ble så stresset av fargeblanding i bokhyllen at hun nå har sortert bøkene etter farge og høyde på bokryggene. Men den er plent umulig å finne fram i, ut fra tema eller forfatter. Hun har prioritert estetikk fremfor funksjonalitet. (Foto: Delphine Deon)

Er du en kontrollfrik hjemme som må ha alt på sin rette plass? Eller kan du fint snuble i brusbokser?

Vi har høyst forskjellige terskler for rot i hjemmet. I en fransk studie forteller Beatrice om at hun blir helt satt ut hvis sønnen har blandet Playmobil med dinosaurer i lekeskuffen. Mens vinsamleren Marcel lever fint med en noe uoversiktlig vinkjeller.

Jo strengere regler vi har, desto mer ubehag føler vi når reglene brytes, viser den nye franske dybdestudien.

Deborah, som også var en av deltagerne i studien, ble så irritert av å se på bokhyllen med bøker i ulike farger og størrelser, at hun måtte sortere om etter farge. Nå er hun fornøyd, selv om det tar lengre tid å finne riktig bok.

En annen lever utmerket med et svært kaotisk stuebord, så lenge hun rydder det hver helg. 

Franske Hassna har en varierende terskel for å tåle rot rundt seg. Hun er komfortabel med å ha alt stående på salongbordet som hun bruker i hverdagen, men rydder i helgene for å føle seg vel. Ellers blir hun stresset. (Foto: Delphine Deon)

De fleste som var med i studien, har hovedkategorier etter tingenes funksjon. Noen har mange undergrupperinger. 

Playmobil og Barbie for seg

Noen mødre går detaljert til verks, og krever at barna sorterer Barbie-dukker for seg, samt Playmobil-leker og Lego i egne skuffer eller hyller.

En mor forteller at det slår henne ut når hun ser at sønnen har blandet Playmobil med dinosaurer når hun har bedt sønnen rydde.

- Det er virkelig et mareritt, sier hun og ler selvironisk.

En annen mor har større kategorier på gutterommet, og er fornøyd så lenge det ikke ligger sokker i lekeskuffene.

Plaget av roteskuff

For Elise er det viktig å ha det ryddig i kjøleskapet. Grønnsakene er i grønnsakskuffen. Ostene er i ostehyllen, og alle youghurtene samlet på en hylle. Alle matrestene er i bokser.

- Når du ser etter noe, finner du det øyeblikkelig, begrunner hun.

Men Elise har også en hylle som ikke er organisert, med åpnede kjekspakker og pakker med godteri. Innholdet motsier hennes sans for orden.

Fin bokhylle umulig å finne frem i

For noen av de som var med i studien kan konkurrerende sorteringssystemer bli en utfordring. Deborah hadde organisert sine bøker alfabetisk, og elsket å se på dem og huske historiene.

- Men ved å sortere dem alfabetisk, ble hyllen stygg å se på. Ulike farger, høyder, dybder på bøkene. Så jeg skiftet organisering, forteller hun.

Deborah prioriterte estetikk fremfor funksjonalitet.

Nå er bøkene hovedsakelig sortert etter farge, form og deretter forfatter. Det virker som en ulitterær ting å gjøre, men hun synes det er mer harmonisk.

- Problemet er at det er vanskeligere å finne riktig bok, innrømmer hun.

Vinkjeller med årgangssurr

Vinsamleren Marcel er pragmatisk. Han har en vinkjeller som inneholder 200 flasker vin. Hans hovedsystem er hvitvin for seg og rødvin for seg. Burgund-viner og Bordeaux står også hver for seg, men han har gitt opp å ha et perfekt system med årganger.

Og har er fullstendig komfortabel med det.

Marcel har 200 flasker i sin vinkjeller, men hyllene har huller etterhvert som vinen konsumeres. De er sortert etter farge og område, men årganger ligger hulter til bulter. Han synes det får holde å rydde et par ganger i året. (Foto: Delphine Deon)

- Det er for krevende og tar for lang tid å sortere dem hele tiden, sier han. Derfor lar han det være noen gap i hyllene når de har drukket noen flasker.

- Vi re-arrangerer vinflaskene en eller to ganger i året etter årgang. Det får holde, sier han.

Fornærmet av svigerinnen

Amelie føler seg truet av uryddighet. Da hennes brors søster avdekket uorden på kjøkkenet, påvirket det Amelies identitet som hustru. En dag svigerinnen var på besøk og alene hjemme, hadde hun tatt ut alle kopper og tallerkner i kjøkkenskapet og vasket dem. 

- Jeg takket henne, men følte meg patetisk. Indirekte hadde hun vist at hjemmet mitt var skittent. 

Amelie liker ikke å få uventet besøk, fordi hun ønsker å være upåklagelig. 

- Jeg vil vise min svigermor at hennes sønn har gjort et godt valg. Jeg vil beskytte et feilfritt image, og det blir reflektert av hvordan hjemmet mitt blir drevet, sier hun. 

Amalie begrunner det med at hennes mor og brødre dømmer kvinner som ikke holder hjemmet rent og ryddig. 

- De blir sett på som uengasjerte mødre og hustruer, og jeg vil ikke bli som dem, forteller hun. 

Funksjon, farge og form

Deltagerne i studien har ulike logiske systemer for å klassifisere ting når de skal rydde. De fleste informantene prioriterer funksjonalitet (leppestifter samlet, hammere samlet). Men også størrelse, farge, form og hvem som er eieren, spiller inn. 

De plasserer tingene slik at det blir lett å finne dem, og slik at de bruker minimalt med tid til å vaske. 

De plasserer også farlige produkter utenfor rekkevidde for barna.

Eller de kombinerer estetikk med funksjonalitet. For noen fører disse ulike retningslinjene for ryddighet, til et sabla rot. Grunnen er at reglene konkurrerer og til en viss grad utligner hverandre.

Et av hovedfunnene i studien er at de som har romslige sorteringsregler, blir mindre stresset av nye ting som kommer inn i boligen, enn de som har mange underkategorier.  

Referanse:

Delphine Deon m.fl.: How Do Consumers Cope With Disorder at Home, Journal of Consumer Research, online juni 2014

Powered by Labrador CMS