Slik ser Zika-viruset ut. Forskere fra Purdue University i USA har funnet områdene på viruset der spesielle sukkermolekyler fungerer som lokkemat for våre celler. Bildet er tatt med et spesielt elektronmikroskop der viruset er raskt frosset ned til nesten to hundre kuldegrader. (Foto: Purdue University image/courtesy of Kuhn and Rossmann research groups)

Slik ser zikaviruset ut

Zika ligner viruset for denguefeber. Forskere håper de har funnet hvor viruset angriper cellene.

Forskere arbeider på spreng for å bekjempe zikaviruset. Målet er å redde barn fra å bli født med for små hjerner. To nye studier bidrar til dette arbeidet.

Den ene studien viser hvordan viruset er bygget opp. Forskerne ved Purdue University i USA har brukt et spesielt elektronmikroskop som kan se detaljer ned mot størrelsen på ett atom.

Viruset må frysetørres raskt ned til temperaturer rundt to hundre kuldegrader. Dermed er virus og andre biologiske stoff bedre beskyttet mot strålingen fra elektronmikroskopet, og ørsmå detaljer blir ikke ødelagt.

Metoden er også raskere enn andre lignende metoder, ifølge en nyhetsmelding fra tidsskriftet Science, der studien er publisert.

I slekt med flåttvirus og flere andre

Zika-viruset avbildet gjennom et cryo-elektronmikroskop. (Foto: Purdue University image/courtesy of Kuhn and Rossmann research groups)

Elektronmikroskopet viser at zika ligner på Dengue-viruset. Denguefeber spres med samme myggart. Symptomene er også ganske like – feber, smerter, utslett – altså omtrent som influensa.

Både dengue- og zikaviruset tilhører en større gruppe virus som kalles flavivirus. Andre sykdommer forårsaket av flavivirus er gulfeber, hjernebetennelse etter flåttbitt – altså ikke borreliose-bakterien – og leverbetennelsen hepatitt C.

At viruset har mange kjente slektninger, kan gi håp for dem som skal lage en vaksine. På den andre siden er det forskjeller mellom zika og andre flavivirus.

Lokker med sukker

Mikroskopbildene viser at zikaviruset i likhet med andre virus har sukkermolekyler festet til spesielle steder på overflaten.

Disse sukkermolekylene fungerer som lokkemat for våre celler. I zikaviruset er dette godteriet festet til andre typer aminosyrer – byggesteiner for proteiner – enn i andre virus.

Dette kan forklare at zikaviruset binder seg spesielt til en bestemt celletype – stamceller som skal bli hjerneceller, ifølge nyhetsmeldingen.

Nyhetsmeldingen understreker at det ikke er klart hvordan zika får adgang til cellene i menneskekroppen og infiserer dem. Der kan den andre studien trolig være til hjelp.

Døråpner-proteinet

Forskere fra University of California har nemlig kartlagt RNA – kopieringsmaskinen til arvestoffet DNA – i forskjellige celler som zika kan angripe – musehjerner, deler av menneskehjerner laget med stamceller og hjernevev under utvikling fra mennesker.

Ut fra kunnskap om slektningen Dengue-virus hadde forskerne allerede en mistanke til et bestemt protein – AXL – på overflaten av disse cellene.

Det viste seg at AXL finnes i store mengder på stamceller som seinere skal utvikle seg til nerveceller, blant annet i hjernebarken.

Proteinet AXL har normalt en oppgave når cellene deler seg. Forskerne tror at AXL fungerer som en døråpner for zika-viruset.

Proteinet AXL er grønnfarget i dette mikroskopbildet av en menneskehjerne under utvikling. Nervecellene er blå, og gliacellene, en annen type hjerneceller, er røde. (Foto: (Bilde: Tomasz Nowakowski))

Sammenheng og kanskje årsak

Disse stamcellene med AXL finnes bare i annet trimester av svangerskapet, altså fra fire til seks måneder. Dette er nettopp den perioden da fosteret er sårbart for zikaviruset.

Forskerne er ikke sikre på at de har funnet den eneste og endelige forklaringen på hvordan viruset kan ødelegge utviklingen av hjernen til fostrene. Også andre proteiner enn AXL kan virke som angrepspunkter for viruset.

Neste skritt for forskerne er derfor å blokkere AXL. Hvis denne blokkeringen hindrer zikaviruset i å infisere cellene, vet de sikrere at det ikke bare er en sammenheng, men en direkte årsak og virkning mellom AXL og infeksjonen.

Blokkere før det når fosteret

Likevel – å blokkere AXL er neppe en behandlingsmåte mot zikavirus. AXL er jo nødvendig for at stamcellene skal dele seg og hjernen skal utvikle seg normalt.

Likevel kan det være aktuelt å blokkere AXL hos kvinner som er i risikogruppen for å bli infisert. Viruset går nemlig med blodet fra mor til barn gjennom morkaken.

Slik kan viruset stanses før det når fram til fosteret, håper forskerne ifølge en nyhetsmelding fra tidsskriftet Cell Stem Cell, der studien er publisert.

Referanser:

Devika Sirohi m.fl:  The 3.8 Å resolution cryo-EM structure of Zika virus, Science 31.3.2016, DOI: 10.1126/science.aaf5316, sammendrag.

Tomasz J. Nowakowski m.fl: Expression Analysis Highlights AXL as a Candidate Zika Virus Entry Receptor in Human Neural Stem Cells, Cell Stem Cell, 30. mars 2016, DOI: 10.1016/j.stem.2016.03.012

Powered by Labrador CMS