Bakgrunn: Hva er virus?

Taggete små baller som gjør oss syke? Tja. De er i alle fall kaprere av celler og blant våre minste fiender, og det er litt vanskelig å si om de er levende eller døde.

Published

Når de svever i lufta eller sitter på et dørhåndtak, er de uten evne til å bevege seg av egen hjelp, og omtrent like levende som en stein.

Kommer de i kontakt med en passende plante, et dyr, en bakterie eller et menneske, aktiviseres de og kan gjøre mye skade.

Influensavirus. (Foto: Colourbox)
Influensavirus. (Foto: Colourbox)

Avhengig av andre celler

De fleste forskere vil ikke karakterisere et virus som levende, fordi det ikke er en organisme som kan leve et uavhengig liv. Et virus får ikke formert seg uten en levende celle. Men når det først har kommet i gang, virker det ganske levende selv om det ikke klarer seg selv.

Et virus har en del grunnleggende informasjon, som ligger i gener laget av DNA eller RNA. Den viktigste delen av viruset er denne lille bunten med genetisk materiale.

Denne informasjonen gjør det mulig for viruset å kopiere seg selv ved hjelp av en vertcelle. Det er rett og slett virusoppskriften. Rundt oppskriften er det en innpakning laget av proteiner. Så mye mer er det egentlig ikke.

Virusinfeksjon

Når et virus kommer seg inn i en levende celle kalles dette en virusinfeksjon. Viruset er veldig lite i forhold til den levende cellen, så derfor er ikke informasjonen viruset bærer med seg nok i seg selv til å lage kopier. Man kan få plass til millioner av virus på et knappenålshode.

Store virus, som for eksempel koppeviruset, kan man så vidt se i et lysmikroskop. De som er mindre kan man bare se i et elektronmikroskop. Størrelsen varierer fra ca 20 til ca 300 nanometer (nm), som er det samme som 20 til 300 milliondels millimeter. De er ufattelig små.

Cellen blir en virusfabrikk

Viruset bruker cellens maskineri, og noen av enzymene i cellen, til å lage virusdeler som så blir samlet sammen til tusenvis av nye, modne og smittsomme virus som kan forlate cellen og angripe andre celler. Viruset gjør rett og slett cellen om til en virusfabrikk.

Viruset kommer seg inn i cellen ved å feste seg til en bestemt struktur på celleoverflaten via en bestemt struktur på virusoverflaten. Enten går hele viruset inn i cellen, eller så blir bare det genetiske materialet sprøytet inn. Et virus kan ha over en million kopier av den grunnleggende genetiske informasjonen inne i en enkelt celle.

Cellene i slimhinnene våre, for eksempel i luftveiene, er særlig utsatt for virusangrep, fordi de ikke er dekket av beskyttende hud. Viruset tar over cellen fullstendig, og sørger for at den ikke gjør noe annet enn å produsere virusdeler. Når virusene er modne, forlater de cellen - enten noen få av gangen, eller alle på en gang ved at cellemembranen sprekker helt.

De angrepne cellene dør

Et virus eksisterer for å lage flere virus. Så å si alle virus er skadelige, fordi kopieringsprosessen fører til at den angrepne cellen dør.

Så langt har man ikke klart å finne noe levende som ikke kan bli angrepet av virus. Planter, dyr, bakterier - encellede eller flercellede organismer; det finnes et virus som passer for alle. Innenfor en enkelt art kan det finnes 100 forskjellige virus som kan infisere.

Man sier gjerne at et virus er spesielt for en spesiell organisme dersom viruset bare kan infisere den organismen. Det finnes virus som bare smitter på mennesker; for eksempel kopper. Det finnes også virus som kan smitte både på mennesker og på noen få forskjellige dyr; for eksempel influensa. Noen virus smitter bare på spesielle planter, og andre smitter bare en spesiell bakterieart eller soppart.

Virusinndeling

Virus har mange former og størrelser. De organiserer også det genetiske materialet på mange forskjellige måter. Denne organiseringen danner grunnlaget for underklassifiseringen av en gitt gruppe virus. Den vitenskapelige inndelingen deler virus inn i arter, for eksempel retroviruset HIV, som fører til utviklingen av AIDS.

Menneskets virussykdommer kan også deles i uskarpt avgrensede grupper etter ytringsformene:

  • allmenninfeksjoner - gul feber, papatacifeber, denguefeber
  • utslettsykdommer - meslinger, røde hunder, vannkopper, helvetesild, herpes, kopper
  • luftveisinfeksjoner - influensa, forkjølelse
  • sykdommer som rammer spesielle organer som leveren - hepatitt, spyttkjertlene - kusma, eller sentralnervesystemet - forskjellige former av hjernebetennelse, hjernehinnebetennelse, poliomyelitt.
Herpesvirus. (Foto: Colourbox)
Herpesvirus. (Foto: Colourbox)

Ikke bakterier

Virus er IKKE bakterier, og derfor virker ikke antibiotika som medisin. Når man skal behandle influensa er det som regel symptomene på sykdommen man prøver å gjøre noe med, heller enn å fjerne viruset som forårsaker sykdommen.

I motsetning til bakterier har ikke virus noe stoffskifte, og er derfor ikke i stand til å formere seg før de er inne i en celle. Derfor kan man heller ikke bruke medisiner, eller “giftstoff”, uten at det også rammer cellene.

Som regel overlates behandlingen av virusinfeksjoner til pasientens eget immunforsvar.

Vaksiner

Men heldigvis kan vi være føre var. Det er mulig å vaksinere mot enkelte virussykdommer. Det betyr at vi gir kroppen noen arbeidsredskaper til å nedkjempe viruset raskere.

Kroppen utvikler flere stoffer som virker mot viruset, og for eksempel hindrer det i å sette seg fast i og komme seg inn i cellene, eller de kan rett og slett blokkere virusets formering slik at sykdommen faller raskt til ro.

Dessverre har vi bare funnet vaksiner mot noen få av virusene.

Hvordan ser de ut?

Virusene varierer mye på form. Mange av dem er mangesidede, litt som en slipt diamant - bare uten noen spiss. Andre igjen er formet som taggete rundinger, eller kuber med avrundede hjørner. Noen er tynne pinner, mens andre ser ut som en tråd med krøll på. Noen ser ut som romsonder som skal lande på månen, i steden for på en cellevegg.

Men det finnes deler som er felles for mange forskjellige typer virus; skall, kjerne og genetisk materiale.

Skallet er laget av mange identiske individuelle proteiner som er arrangert veldig presist og tett sammen for å danne skallstrukturen, og pakke inn bunten med genetisk materiale. Noen ganger er det en proteinkjerne under skallet som også pakker inn det genetiske materialet. Noen virus har ytterligere en membran helt ytterst.

Mutasjoner

Noen ganger forandrer virusene seg. Av og til skjer det nemlig en mutasjon under kopiprosessen. Kopien blir ikke helt riktig. Dersom mutasjonen er skadelig for viruset, er ikke de nye viruspartiklene funksjonelle eller smittsomme mer.

Men fordi et enkelt virus kan lage forferdelig mange kopier av seg selv, kan det hende at noen få av et lass med feilproduserte viruspartikler kan fungere helt fint.

I tillegg er det slik at noen mutasjoner slett ikke skader viruset, men i stedet fører til helt ny type virus. Influensaviruset gjør dette ganske ofte, og dermed er det flere forskjellige utgaver av viruset som må identifiseres hvert år, for å kunne produsere en vaksine mot det bestemte viruset som forårsaker influensa.

Vårt forsvar mot virus

Menneskene er ikke helt ubeskyttet mot virus. Dersom et virus kommer seg inn i en eller flere celler i kroppen, fører dette til at de angrepne cellene skiller ut et stoff som er kalt interferoner. Dette er proteiner, og de advarer cellene i nabolaget, slik at de blir mer motstandsdyktige mot viruset.

Men av og til er ikke denne motstandskraften sterk nok, slik at viruset sprer seg til flere og flere celler, og vi begynner å føle oss syke.

Nå setter kroppens immunsystem i gang, og tar opp kampen med virusinfeksjonen ved å drepe viruset på utsiden av cellene, i tillegg til at det dreper de angrepne cellene. Dette hindrer at viruset sprer seg, og til slutt har kroppen fjernet viruset helt, og vi blir friske.

HIV slår ut immunsystemet

Det finnes dessverre noen unntaksvirus. HIV er et slikt unntak, fordi det infiserer celler i selve immunsystemet, som er nødvendige for å ta knekken på infiserte celler.

Så selv om HIV ikke i seg selv skaper sykdommen vi kjenner som AIDS, så dør det så mange celler i immunsystemet, at andre infeksjoner lett kommer inn i kroppen og skader den smittede.

Les mer:

Om virus: Om virussykdommer (Karolinska Institutet)
Virologi: Omfattende oppsamling av linker om virologi
Bilder: The big picture book of viruses
Lang liste med virusbeskrivelser: The universal virus database